Så ble det vinter i år igjen.... det har kommet mye snø idag til å være på Jæren, ca 25. cm.
På de årene vi har bodd her og det ble 28 år 13. november, har alltid brøytebilen kommet raskt.
I dag har vi hverken hørt eller sett noe til brøytebilen.... kan det være siden det er lørdag og det er Risa som har overtatt......
Anyhow... vi bor i en blindvei hvor det er en liten bakke med 5 hus nedenfor oss og hittil har ingen biler kjørt opp veien så det er ganske håpløst å komme ut med bilene våre.
Vi var en tur ute i 21.00 tiden i kveld for å kjøre Sven Michael til togstasjonen. Det var på hengende håret at det gikk.... skjermen på bilen var plog for snøen i veien... så nå er det bare å vente til noen biler får laget et sport slik at det er mulig å kunne kjøre...
I morgen er det søndag eller det er faktisk idag.... da skal vårt kjære "ekstra familiemedlem" ta toget kl. 7.00 om morgenen for å feire jul sammen med sin familie.... så "Tim" og baggasjen trenger nok litt ekstra hjelp for å komme til toget når bilen ikke kommer ut....
Jan og Linh Jeanette skal hjelpe til, slik at han og Tim kommer seg vel på toget i morgen tidlig...
Å se ut vinduet på all snøen som dette hekker og trær er veldig nydelig, kanskje vi får beholde snøen slik at det blir hvit jul.
Førjulstiden har så mange sider... julebord, baking til jul, gaver som kjøpes +++
I år har vi fått et fadderbarn, 7 år gamle Ervin Bruno Montero Espinoza fra Bolivia. Det er gjennom Boliviafamilien. Vi håper at vi kan være til hjelp for ham og også hans familie.
Boliviafamiliens motto er "Ingen kan hjelpe alle - men alle kan hjelpe noen"... fine ord..
Boliviafamilien ble stiftet av Baste Fanebust, jobbkollega til Jan i Phillips tiden. Så denne organisasjonen har vi kjent til lenge og det er denne organisasjonen Linh Jeanette skal jobbe gjennom på barnehjemmet "Corazon Grande Casa Baste Fanebust" i Cochabamba.
lørdag 19. desember 2009
mandag 14. desember 2009
Svigerfar og Dalane Tidende
Dalane Tidende har vært en viktig del av min familie.
For meg siden jeg kom inn i familien for 34 år siden og fram til idag.
Først svigerfar, Alf L. Barstad som redaktør og så min kjære ektefelle som styremedlem i 15 år.
Tre ganger i uka kommer Dalane Tidende "dumpende" ned i postkassa på Bryne. Vi må følge med hva som foregår i OKKA BY og stedet der vi har vårt kjære landsted.
Artikkelen idag, mandag 14. desember 2009, Pressehistoriske tilbakeblikk skrevet av Keth Odland, ga et godt bilde av min kjære svigerfar de årene jeg var så heldig å få ta del i hans yrkesaktive liv. Han var en handlingens mann men også en kjær, omsorgsfull ektefelle, far, svigerfar og farfar.
Museumsbestyrer Leif Dybing har skrevet jubileumsboka om Dalane Tidende som kommer ut 18. desember og hele vår familie ser fram til denne førjulspresangen.
Jeg "sakser" fra Dalane Tidende avsnittet 1973 (mandag 14.12.2009):
"Når vi i ettertid ser på ansettelsen av den 56 år gamle redaktør Barstad i 1973, kan det ikke herske tvil om at det var et klokt valg som ble foretatt.
Det DT Barstad overtok i 1973, var riktignok en avis med brukbar økonomi, men dette kan vanskelig sies å være på grunn av avisens redaksjonelle ledelse. Norge hadde lenge vært inne i en økonomisk oppgangstid. Men DT var som ei skute i et partsrederi under seilskipenes svanesang på slutten av 1800-tallet. Selv om skuta brakte inntekter til eierne var den basert på en foreldet teknologi som vanskelig kunne takle dagens oppgaver og var helt ute av stand til å takle morgendagens oppgaver. Men der det gamle rederiet var en stibeint organisasjon der styremedlemmene hadde personlig økonomisk interesse i å holde vraket flytene lengst mulig for å presse mest mulig ut av kaptein og mannskap, hadde DT et styre som kjente sin nye redaktør og som framfor alt var interessert i å gi Egersund og Dalane et godt og samtidig selvstendig og uavhengig avistilbud i framtida.
Men det måtte handles raskt. For å unngå forlis var det helt nødvendig å foreta en oppgradering av hele avisen og stikke ut ny kurs for veien mot framtida.
Når en i ettertid leser redaktør Barstads velkomshilsen til sine lesere i 1973, ser en at dette må være skrevet av en person som har innsikt i og forstod viktige sider av de utfordringene DT stod overfor.
Da redaktør Barstad på slutten av året 1984 overlot roret til Gunnar Kvassheim etter å ha sittet som redaktør i 12 år, var det en begivenhetsrik tid han hadde ledet Dalane Tidende gjennom. Da han ankom Eie i 1973, var han den eneste redaksjonelle medarbeideren i en avis som ble produsert ved hjelp av en foreldet teknologi fra slutten av 1800 tallet. Han forlot et Dalane Tidende som var i framgang med vekst både i annonser og opplag.
Han forlot en avis som hadde et topp moderne trykkeri og som hadde fire faste redaksjonelle medarbeidere og ytterligere fire løsmedarbeidere rundt om i Dalane. Den 68 årige redaktøren kunne gå fra borde med hevet hode i trygg forvisning om at han overgav styringen av en mediebedrift i framgang til sin 32 årige etterfølger, en etterfølger som hadde vært tilknyttet avisen like lenge som han selv hadde vært redaktør.
Jubileumsbokforfatteren Leif Dybing uttryker det slik: Med Barstad i redaktørstolen gjennomgjekk Dalane Tidende den snuoperasjonen som ble redninga for avisa. Det var heldig og heilt nødvendig for avvisa at Barstad kom på banen. Han såg at avisa hadde problem. Han såg behovet for å gi avisa eit nytt og moderne preg og meinte at vegen å gå blant anna var å la dei unge medarbeiderane koma fritt til orde."
Dette er sterke ord, men gode ord for meg og mine.
Vi ser fram til å få lese jubileumsboka.
For meg siden jeg kom inn i familien for 34 år siden og fram til idag.
Først svigerfar, Alf L. Barstad som redaktør og så min kjære ektefelle som styremedlem i 15 år.
Tre ganger i uka kommer Dalane Tidende "dumpende" ned i postkassa på Bryne. Vi må følge med hva som foregår i OKKA BY og stedet der vi har vårt kjære landsted.
Artikkelen idag, mandag 14. desember 2009, Pressehistoriske tilbakeblikk skrevet av Keth Odland, ga et godt bilde av min kjære svigerfar de årene jeg var så heldig å få ta del i hans yrkesaktive liv. Han var en handlingens mann men også en kjær, omsorgsfull ektefelle, far, svigerfar og farfar.
Museumsbestyrer Leif Dybing har skrevet jubileumsboka om Dalane Tidende som kommer ut 18. desember og hele vår familie ser fram til denne førjulspresangen.
Jeg "sakser" fra Dalane Tidende avsnittet 1973 (mandag 14.12.2009):
"Når vi i ettertid ser på ansettelsen av den 56 år gamle redaktør Barstad i 1973, kan det ikke herske tvil om at det var et klokt valg som ble foretatt.
Det DT Barstad overtok i 1973, var riktignok en avis med brukbar økonomi, men dette kan vanskelig sies å være på grunn av avisens redaksjonelle ledelse. Norge hadde lenge vært inne i en økonomisk oppgangstid. Men DT var som ei skute i et partsrederi under seilskipenes svanesang på slutten av 1800-tallet. Selv om skuta brakte inntekter til eierne var den basert på en foreldet teknologi som vanskelig kunne takle dagens oppgaver og var helt ute av stand til å takle morgendagens oppgaver. Men der det gamle rederiet var en stibeint organisasjon der styremedlemmene hadde personlig økonomisk interesse i å holde vraket flytene lengst mulig for å presse mest mulig ut av kaptein og mannskap, hadde DT et styre som kjente sin nye redaktør og som framfor alt var interessert i å gi Egersund og Dalane et godt og samtidig selvstendig og uavhengig avistilbud i framtida.
Men det måtte handles raskt. For å unngå forlis var det helt nødvendig å foreta en oppgradering av hele avisen og stikke ut ny kurs for veien mot framtida.
Når en i ettertid leser redaktør Barstads velkomshilsen til sine lesere i 1973, ser en at dette må være skrevet av en person som har innsikt i og forstod viktige sider av de utfordringene DT stod overfor.
Da redaktør Barstad på slutten av året 1984 overlot roret til Gunnar Kvassheim etter å ha sittet som redaktør i 12 år, var det en begivenhetsrik tid han hadde ledet Dalane Tidende gjennom. Da han ankom Eie i 1973, var han den eneste redaksjonelle medarbeideren i en avis som ble produsert ved hjelp av en foreldet teknologi fra slutten av 1800 tallet. Han forlot et Dalane Tidende som var i framgang med vekst både i annonser og opplag.
Han forlot en avis som hadde et topp moderne trykkeri og som hadde fire faste redaksjonelle medarbeidere og ytterligere fire løsmedarbeidere rundt om i Dalane. Den 68 årige redaktøren kunne gå fra borde med hevet hode i trygg forvisning om at han overgav styringen av en mediebedrift i framgang til sin 32 årige etterfølger, en etterfølger som hadde vært tilknyttet avisen like lenge som han selv hadde vært redaktør.
Jubileumsbokforfatteren Leif Dybing uttryker det slik: Med Barstad i redaktørstolen gjennomgjekk Dalane Tidende den snuoperasjonen som ble redninga for avisa. Det var heldig og heilt nødvendig for avvisa at Barstad kom på banen. Han såg at avisa hadde problem. Han såg behovet for å gi avisa eit nytt og moderne preg og meinte at vegen å gå blant anna var å la dei unge medarbeiderane koma fritt til orde."
Dette er sterke ord, men gode ord for meg og mine.
Vi ser fram til å få lese jubileumsboka.
tirsdag 8. desember 2009
Det går mot jul...
Tone ved inngangen Fristaden CHRISTIANIA.
Julen nærmer seg med raske skritt, en koselig tid.... men til tider travel.
Torsdag opplevde vi julekonserten "Stille natt Hellige natt" i Gand Kirke med Rune Larsen & Co.
Det har blitt tradisjon, denne konserten må vi ha med oss, om vi så reiser til Trondheim som vi også har gjort...
Fortsettelsen startet tidlig fredag morgen med avgang fra Stavanger Lufthavn og turen denne gang gikk til København.
En langhelg i København var noe vi lenge hadde sett fram til.
Fredag hadde vi flere timer på "Strøket" hvor vi sugde inn julestemningen og folkelivet. Det er alltid koselig å vandre på "Strøket", gatemusikantene, folkemulderet og alle butikkene..
Vi avsluttet dagen med besøk i Tivoli med julemarked, nydelig dekorert med lys overalt og så mange juleboder. Noen presanger ble kjøpt, Jan fikk seg risgrøt og jeg gløgg. Vannorgel fikk vi også oppleve, utrolig fassinerende.
Vi bodde sentralt, 2 min fra Hovedbanegården og 3 min fra Tivoli.
Etter en god natts søvn og herlig frokost hadde vi ønske om å besøke flere steder, så vi bestemte oss for å ta taxi mellom stedene.
Første stopp var Fristaden Christiania hvor vi hadde funnet ut at det skulle være julemarked.
Det brosjyren ikke fortalte var at julemarkedet ikke begynte før 10.12, men for en opplevelse.
Uten unnskyldningen om julemarkedet hadde jeg/vi aldri funnet på å reise til Fristaden Christiania, men for en opplevelse. Det å vandre i dette fargerike miljøet var spennende. En hel fargerik by åpenbarte seg med skole, barnehage, butikker, små fargerike hus, håndverksbedrifter+++ inkludert flere skilt med: fotografering forbudt.
Neste stopp var Christianborg slott hvor kunstneren Vebjørn Sand skulle åpne sin utstilling senere den dagen. Der var han i full gang med å klargjør isbroen som skulle smelte.... den var laget til klimamøte som skulle starte på mandagen.
Vi tok en tur omkring Christianborg slott og i Bibliotekhagen. Der var en statue av Søren Kierkegaard som jeg tok bildet av og sendte til Sven Michael.
Slottets hester var også en tur ute med vogn og kjerre, et flott syn.
Så gikk ferden til Lange Linje, "havfruen". Der var også "Survival of the fettest". Tidligere har jeg bare sett havfruen fra sjøsiden med båt, men nå fikk jeg oppleve den fra landsiden også.
Når vi først var der, tok vi turen rundt en vollgrav og gjennom en kasserne for så å komme til hjemmefrontsmuseet. Vi var en tur innom der før turen gikk tilbake til hotellet.
Det var nå tid for å tenke på turen til Roskilde.
Vi var så heldige å bli invitert til en tidligere kollega av Jan, Henrik som bor i Roskilde.
For vel 10 år siden jobbet Henrik i Norge gjennom et konsulentfirma og slik kom han til Stavanger. Henrik og Jan fant "tonen" og han overnattet bl.a. hos oss, tur til sør fylket ble det også, restaurantbesøk i Stavanger hvor jeg også var med og dette igjen avstedkom at for nøyaktig 10 år siden, var vi (hele familien) og besøkte ham og hans familie i Roskilde. En fin dag hadde vi sammen den gang.
Siden har vi hodlt kontakten med julekort og pga kontakten som var holdt, fortalte vi at nå skulle vi en langhelt til København. Henrik var ikke sen om å invitere oss til seg.
Mye skjer på 10 år og Henrik var nå skilt og forlovet med Muborak fra Tajikistan.
Vi tok toget fra København til Roskilde og der kom Henrik og hentet oss på stasjonen. Et hjertelig gjennsyn... rart å finne tonen med engang.
Henrik hadde kjøpt seg hus i Kirkebakken, et gammelt strøk av Roskilde. Huset var fra 1840 og kirken som var nærmeste nabo var fra 1080 og den eldste kirken i Danmark som fortsatt var i bruk. Hjemme ventet Muborak oss, et herlig menneske.
Vi fikk servert et nydelig biffmåltid og praten gikk livlig.... mange verdensproblemer ble løst i løpet av de 8 timene vi var der... tiden gikk veldig fort...
Henrik og Muborak hadde vært i Taikistan (hennes hjemland) i sommer og de viste oss bilder og som vanlig ble vi "to reisegale" bitt..... stikkord er SILKEVEIEN, ZARAFSHONDALEN, SAMARKAND. Ja tiden vil vise hva det blir til i fremtiden.
Vi måtte si takk for en fantastisk aften hos to utrolig koselige, hjertevarme mennesker og håper at det ikke blir altfor mange år til at vi ser dem igjen.
Søndag var hjemreisedag og været var ikke av det beste, så vi tok toget til flyplassen og hadde noen fine timer der med shopping og god mat.... til info, VI LIKER GOD MAT :-)
Vel hjemme igjen på Bryne var det tid for adventstund sammen med barn, ekstra barn ++
før vi mandag hadde en travel dag på jobb. Det er alltid mye som må tas igjen når en har hatt ekstra dager fri. Kvelden ble for min del benyttet sammen med tovevennene mine. Denne gang skulle vi til Berit og få se hennes nye hus. OG FOR ET HUS.... med den UTSIKTEN.... Det ble lite toving. I stedet ble risgrøt servert og alle fikk hver sin pakke, hvor jeg fikk en ekstra pga at jeg fikk mandelen i grøten..... herlig kake fikk vi også, en veldig koselig kveld sammen med gode tovevenner....
Tirsdag 8.12 gikk turen til Egersund og skattebetalerforeningens årlige kurs på Grand Hotell. Vi benyttet anledningen til å ta oss en tur i JULEBYEN som var stengt, ja selv CHOCOLADEFABRIKKEN var stengt, til vår store skuffelse. Men vi håper på at det byr seg en annen anledning til å kunne få oppleve CHOCOLADEFABRIKKEN hvor vi har andelsbevis i og ikke minst julebyen med syngende munker......
FØRJULSTIDEN er en fin tid.......
Torsdag opplevde vi julekonserten "Stille natt Hellige natt" i Gand Kirke med Rune Larsen & Co.
Det har blitt tradisjon, denne konserten må vi ha med oss, om vi så reiser til Trondheim som vi også har gjort...
Fortsettelsen startet tidlig fredag morgen med avgang fra Stavanger Lufthavn og turen denne gang gikk til København.
En langhelg i København var noe vi lenge hadde sett fram til.
Fredag hadde vi flere timer på "Strøket" hvor vi sugde inn julestemningen og folkelivet. Det er alltid koselig å vandre på "Strøket", gatemusikantene, folkemulderet og alle butikkene..
Vi avsluttet dagen med besøk i Tivoli med julemarked, nydelig dekorert med lys overalt og så mange juleboder. Noen presanger ble kjøpt, Jan fikk seg risgrøt og jeg gløgg. Vannorgel fikk vi også oppleve, utrolig fassinerende.
Vi bodde sentralt, 2 min fra Hovedbanegården og 3 min fra Tivoli.
Etter en god natts søvn og herlig frokost hadde vi ønske om å besøke flere steder, så vi bestemte oss for å ta taxi mellom stedene.
Første stopp var Fristaden Christiania hvor vi hadde funnet ut at det skulle være julemarked.
Det brosjyren ikke fortalte var at julemarkedet ikke begynte før 10.12, men for en opplevelse.
Uten unnskyldningen om julemarkedet hadde jeg/vi aldri funnet på å reise til Fristaden Christiania, men for en opplevelse. Det å vandre i dette fargerike miljøet var spennende. En hel fargerik by åpenbarte seg med skole, barnehage, butikker, små fargerike hus, håndverksbedrifter+++ inkludert flere skilt med: fotografering forbudt.
Neste stopp var Christianborg slott hvor kunstneren Vebjørn Sand skulle åpne sin utstilling senere den dagen. Der var han i full gang med å klargjør isbroen som skulle smelte.... den var laget til klimamøte som skulle starte på mandagen.
Vi tok en tur omkring Christianborg slott og i Bibliotekhagen. Der var en statue av Søren Kierkegaard som jeg tok bildet av og sendte til Sven Michael.
Slottets hester var også en tur ute med vogn og kjerre, et flott syn.
Så gikk ferden til Lange Linje, "havfruen". Der var også "Survival of the fettest". Tidligere har jeg bare sett havfruen fra sjøsiden med båt, men nå fikk jeg oppleve den fra landsiden også.
Når vi først var der, tok vi turen rundt en vollgrav og gjennom en kasserne for så å komme til hjemmefrontsmuseet. Vi var en tur innom der før turen gikk tilbake til hotellet.
Det var nå tid for å tenke på turen til Roskilde.
Vi var så heldige å bli invitert til en tidligere kollega av Jan, Henrik som bor i Roskilde.
For vel 10 år siden jobbet Henrik i Norge gjennom et konsulentfirma og slik kom han til Stavanger. Henrik og Jan fant "tonen" og han overnattet bl.a. hos oss, tur til sør fylket ble det også, restaurantbesøk i Stavanger hvor jeg også var med og dette igjen avstedkom at for nøyaktig 10 år siden, var vi (hele familien) og besøkte ham og hans familie i Roskilde. En fin dag hadde vi sammen den gang.
Siden har vi hodlt kontakten med julekort og pga kontakten som var holdt, fortalte vi at nå skulle vi en langhelt til København. Henrik var ikke sen om å invitere oss til seg.
Mye skjer på 10 år og Henrik var nå skilt og forlovet med Muborak fra Tajikistan.
Vi tok toget fra København til Roskilde og der kom Henrik og hentet oss på stasjonen. Et hjertelig gjennsyn... rart å finne tonen med engang.
Henrik hadde kjøpt seg hus i Kirkebakken, et gammelt strøk av Roskilde. Huset var fra 1840 og kirken som var nærmeste nabo var fra 1080 og den eldste kirken i Danmark som fortsatt var i bruk. Hjemme ventet Muborak oss, et herlig menneske.
Vi fikk servert et nydelig biffmåltid og praten gikk livlig.... mange verdensproblemer ble løst i løpet av de 8 timene vi var der... tiden gikk veldig fort...
Henrik og Muborak hadde vært i Taikistan (hennes hjemland) i sommer og de viste oss bilder og som vanlig ble vi "to reisegale" bitt..... stikkord er SILKEVEIEN, ZARAFSHONDALEN, SAMARKAND. Ja tiden vil vise hva det blir til i fremtiden.
Vi måtte si takk for en fantastisk aften hos to utrolig koselige, hjertevarme mennesker og håper at det ikke blir altfor mange år til at vi ser dem igjen.
Søndag var hjemreisedag og været var ikke av det beste, så vi tok toget til flyplassen og hadde noen fine timer der med shopping og god mat.... til info, VI LIKER GOD MAT :-)
Vel hjemme igjen på Bryne var det tid for adventstund sammen med barn, ekstra barn ++
før vi mandag hadde en travel dag på jobb. Det er alltid mye som må tas igjen når en har hatt ekstra dager fri. Kvelden ble for min del benyttet sammen med tovevennene mine. Denne gang skulle vi til Berit og få se hennes nye hus. OG FOR ET HUS.... med den UTSIKTEN.... Det ble lite toving. I stedet ble risgrøt servert og alle fikk hver sin pakke, hvor jeg fikk en ekstra pga at jeg fikk mandelen i grøten..... herlig kake fikk vi også, en veldig koselig kveld sammen med gode tovevenner....
Tirsdag 8.12 gikk turen til Egersund og skattebetalerforeningens årlige kurs på Grand Hotell. Vi benyttet anledningen til å ta oss en tur i JULEBYEN som var stengt, ja selv CHOCOLADEFABRIKKEN var stengt, til vår store skuffelse. Men vi håper på at det byr seg en annen anledning til å kunne få oppleve CHOCOLADEFABRIKKEN hvor vi har andelsbevis i og ikke minst julebyen med syngende munker......
FØRJULSTIDEN er en fin tid.......
Adolf Vind Bircheland
Ja, hvem er nå denne Adolf Vind Bircheland som jeg er venn med på facebook.
En ekte egersunder, må han være og godt kjennskap til meg og mine.
Det har stått flere artikler om han i Dalane Tidene og han fører en utmerket penn slik at han også har skrevet flere leserinnlegg i DT. Interessant lesing for noen og enhver. Det pirrer nyskjerrigheten, hvem er nå denne Adolf som forlyster seg med Tondylbærvin, spår i kaffegrut, har kjennskap til både Beiarlunden og Nokaasen.....
www.adolfvindbircheland.blogspot.com
Adolf er venn med alle slag av folket. Han "blinker med lysan" og sprer sitt gode humør til alle som er innom hans facebook profil og blogg, for blogge gjør også Adolf.
Jeg og min kjære hadde en uforglemmelig helg på Hauen en helg i juni. Da åpenbarte Adolf seg for oss, en utrolig opplevelse. Vi "snakket" lenge sammen og han var overrasket at vi hadde mobilt bredbånd på Hauen. (tiden går fremover også for Hauen) Gjennom samtalen som varte flere timer en natt til søndag, kom det frem hvem Adolfs virkelige navn er.
Dette var så avslørende at neste morgen var hele vår samtale strøket fra Adolfs facebook.
Ifølge Stavanger Aftenblad idag den 8. desember 2009 (artikkel skrevet av Arnt Olav Klippenberg), ser det ut som Adolf Vind Bircheland lever på lånt tid. Alt har en ende men du og du så koselig det har vært å få ta del i Adolfs skriverier.... så lenge det varte....
En ekte egersunder, må han være og godt kjennskap til meg og mine.
Det har stått flere artikler om han i Dalane Tidene og han fører en utmerket penn slik at han også har skrevet flere leserinnlegg i DT. Interessant lesing for noen og enhver. Det pirrer nyskjerrigheten, hvem er nå denne Adolf som forlyster seg med Tondylbærvin, spår i kaffegrut, har kjennskap til både Beiarlunden og Nokaasen.....
www.adolfvindbircheland.blogspot.com
Adolf er venn med alle slag av folket. Han "blinker med lysan" og sprer sitt gode humør til alle som er innom hans facebook profil og blogg, for blogge gjør også Adolf.
Jeg og min kjære hadde en uforglemmelig helg på Hauen en helg i juni. Da åpenbarte Adolf seg for oss, en utrolig opplevelse. Vi "snakket" lenge sammen og han var overrasket at vi hadde mobilt bredbånd på Hauen. (tiden går fremover også for Hauen) Gjennom samtalen som varte flere timer en natt til søndag, kom det frem hvem Adolfs virkelige navn er.
Dette var så avslørende at neste morgen var hele vår samtale strøket fra Adolfs facebook.
Ifølge Stavanger Aftenblad idag den 8. desember 2009 (artikkel skrevet av Arnt Olav Klippenberg), ser det ut som Adolf Vind Bircheland lever på lånt tid. Alt har en ende men du og du så koselig det har vært å få ta del i Adolfs skriverier.... så lenge det varte....
fredag 30. oktober 2009
Corazon Grande, Cochabamba, Bolivia
Alle hjerter gleder seg...
Billettene er bestilt...
Linh Jeanette reiser ned til barnehjemmet http://boliviafamilien.blogspot.com/ Corazon Grande 4. februar 2010 og blir der i vel 3 måneder som medhjelper.
Vi ble første gang kjent med Boliviafamilien for ca. 15 år siden da Jan arbeidet sammen med grunnleggeren, Baste Fanebust fra Sandnes. Stor var derfor overraskelsen når Linh kom hjem og fortalte at hun ville reise nettopp med denne organisasjonen.
Vi ser fram til året 2010 og hva det vil bringe for hele familien vår.
Jeg og våre to andre døtre, Gry Hege og Ann Christin, reiser ned 25. mars for å besøke Linh på barnehjemmet i Cochabamba, Bolivia. Er spent på fortsettelsen....
Billettene er bestilt...
Linh Jeanette reiser ned til barnehjemmet http://boliviafamilien.blogspot.com/ Corazon Grande 4. februar 2010 og blir der i vel 3 måneder som medhjelper.
Vi ble første gang kjent med Boliviafamilien for ca. 15 år siden da Jan arbeidet sammen med grunnleggeren, Baste Fanebust fra Sandnes. Stor var derfor overraskelsen når Linh kom hjem og fortalte at hun ville reise nettopp med denne organisasjonen.
Vi ser fram til året 2010 og hva det vil bringe for hele familien vår.
Jeg og våre to andre døtre, Gry Hege og Ann Christin, reiser ned 25. mars for å besøke Linh på barnehjemmet i Cochabamba, Bolivia. Er spent på fortsettelsen....
Medlemsmøte i SONS
Bildet til høyre er Margrethe Orre i Orre Libris og Sverre Mørkhagen på slektsgranskerdagen.
Torsdag 29. oktober 2009.
Medlemsmøte i Sons of Norway - Leiv Eiriksson Lodge
Ja, så var det medlemsmøte igjen. Månedene går fort...
Møtet denne gangen ble lagt til Orre Libris bokhandel på Bryne pga "Farvel Norge".
Kveldens foredragsholder var forfatter av boka, Sverre Mørkhagen.
Han fortalte om sin bok "Farvel Norge" som tar for seg 150 års utvandrer historie fra 1825 til 1975. I denne perioden emigrerte ca. 1.000.000 nordmenn til Amerika og ca. 150.000 kom tilbake til Norge.
Mørkhagen trakk fram Jæren som et sted som er mer bevisst utvandrerhistorien enn andre steder i landet.
Fra første skute gikk fra Stavanger i 1825 tok det 11 år før neste skute seilte over til Amerika. Mørkhagen berettet om flere forskjellige personer som hadde dratt til amerika og hva kår de kom fra de som reiste.
Knut slogvik var en av dem som reiste med Restaurationen i 1825 og kom tilbake til Norge i 1836. Han fortalte hva de hadde opplevd i Amerika og da han dro tilbake hadde han fått med seg nok mennesker til at to båter dro over til Amerika.
Mørkhagen satte også lyset på Skillingsvisene og betydningen av dem. Han omtalte skillingsvisene som vårt første massemedium. Det ble trukket fram emigrantvisen "Oleana" som handler om Ole Bulls mislykkede forsøk på å skape et idealsamfunn i Pennsylvania. Skillingsvisene ble spredd av omreisende kramkarer fra by til land. De var som rene nyhetsformidlere om Amerika. De fleste som reiste til Amerika reiste til noe bedre og de fleste klarte seg bra.
Vi var så heldige å ha med oss to ungdommer fra Lundehaugen Vid. skole ved "musikklinjen" - Johannes fra Klepp og Stig Morten fra Bjerkreim. De spilte gitar og piano og sang for oss bl.a. green green gras of home, cotten field og Detroit city....
Det var en interessant og opplevelsesrik kveld med ny vri på medlemsmøte.
I morgen er det slektsgranskerdag og stand for Sons of Norway på Klepp.
onsdag 14. oktober 2009
Litt om alt....
Så er vi kommet til midten av oktober, dagene fyker avgårde...
Hadde en flott tur i går ettermiddag/kveld ved Store Stokkavann i Stavanger. Kjørte og møtte Jan på jobb og så gikk vi tur på "onsdagen vår" i nydelig høstvær.
Til uinnvidde så er onsdagen hellig. Det er vår dag!! Prioriteres foran alt annet. I går ble den altså benyttet til turgåing.
Etter at vi kom hjem fra USA har dagene vært fylt med arbeid, familie, bilder og video som skulle redigeres, trinntreff, skriving på Feylingboka og ikke minst reserveforeldre..... ++ så dagene har vært innholdsrike.
Hadde møte i kommitèen for trinntreff i 2011. Vi skal arrangere 40 års jubileum fra vi gikk ut av ungdomsskolen. Trinnet bestod av 8 klasser så her er mye godt arbeid for å prøve å finne alle vi gikk sammen med. Spesielt jentene er vanskelige.... men her er det bare å ta tiden til hjelp, noe vi har..... så er det utrolig alt som ordner seg.
Feylingslektsboka får stadig litt påfyll... personer kommer inn og noen går ut av denne verden... men der må jeg nok ta et ekstra tak for å komme videre. Tiden går og den må være helt ferdig klar til trykking i desember neste år. Det er et stort prosjekt men veldig kjekt. Koselig å kunne videreføre svigerfars store hobby... Slektstreffet i tilknytning til bokutgivelsen, er også under planlegging, men her med god hjelp av Anne Margrethe.
I kveld er det styremøte i Sons of Norway - Leiv Eiriksson Lodge, denne gang hos meg. Sakslisten er lang, det nærmer seg slektsgranskerdag på Klepp, hvor lodgen er involvert. I år blir det et spennende tema "FAMILIEMINNER"..
Arbeidet kaller......
Hadde en flott tur i går ettermiddag/kveld ved Store Stokkavann i Stavanger. Kjørte og møtte Jan på jobb og så gikk vi tur på "onsdagen vår" i nydelig høstvær.
Til uinnvidde så er onsdagen hellig. Det er vår dag!! Prioriteres foran alt annet. I går ble den altså benyttet til turgåing.
Etter at vi kom hjem fra USA har dagene vært fylt med arbeid, familie, bilder og video som skulle redigeres, trinntreff, skriving på Feylingboka og ikke minst reserveforeldre..... ++ så dagene har vært innholdsrike.
Hadde møte i kommitèen for trinntreff i 2011. Vi skal arrangere 40 års jubileum fra vi gikk ut av ungdomsskolen. Trinnet bestod av 8 klasser så her er mye godt arbeid for å prøve å finne alle vi gikk sammen med. Spesielt jentene er vanskelige.... men her er det bare å ta tiden til hjelp, noe vi har..... så er det utrolig alt som ordner seg.
Feylingslektsboka får stadig litt påfyll... personer kommer inn og noen går ut av denne verden... men der må jeg nok ta et ekstra tak for å komme videre. Tiden går og den må være helt ferdig klar til trykking i desember neste år. Det er et stort prosjekt men veldig kjekt. Koselig å kunne videreføre svigerfars store hobby... Slektstreffet i tilknytning til bokutgivelsen, er også under planlegging, men her med god hjelp av Anne Margrethe.
I kveld er det styremøte i Sons of Norway - Leiv Eiriksson Lodge, denne gang hos meg. Sakslisten er lang, det nærmer seg slektsgranskerdag på Klepp, hvor lodgen er involvert. I år blir det et spennende tema "FAMILIEMINNER"..
Arbeidet kaller......
onsdag 23. september 2009
TIRSDAG 22.9 vel hjemkommet fra USA
Ja, så var vi kommet tilbake til Norge, litt vemodig. Vi har hatt en fantastisk flott ferie, mange inntrykk som trenger tid å fordøyes.
Hjemturen gikk greit, alle flyene i rute.
Nå håper vi bare at døgnrytmen vil stabilisere seg.
Har fått en koselig tilbakemelding fra Thailand, alle er samlet igjen! Vi koser oss at alt ser ut til å gå bra. God tur videre Gry Hege, Trond, Lillian og Ragnar.... ses om 2 uker.
Hjemturen gikk greit, alle flyene i rute.
Nå håper vi bare at døgnrytmen vil stabilisere seg.
Har fått en koselig tilbakemelding fra Thailand, alle er samlet igjen! Vi koser oss at alt ser ut til å gå bra. God tur videre Gry Hege, Trond, Lillian og Ragnar.... ses om 2 uker.
mandag 21. september 2009
MANDAG 21. september
Våknet til en ny dag med sol og fint vær, lurer på hvordan været er i gamlelandet.
Ja nå går vår 6 USA tur mot slutten, men trøsten må være at vi allerede ser fram til neste tur ....
En solid frokost er fortært og vi begir oss snart ut på landeveien idag også.
Idag blir turen forholdsvis kort, vel en time fra Gettysburg til Harrisburg i Pensylvania, for deretter å fly til Detroil og videre til Amsterdam/Stavanger.....
BY BY our dear AMERICA - soon we are back in Norway
Ja nå går vår 6 USA tur mot slutten, men trøsten må være at vi allerede ser fram til neste tur ....
En solid frokost er fortært og vi begir oss snart ut på landeveien idag også.
Idag blir turen forholdsvis kort, vel en time fra Gettysburg til Harrisburg i Pensylvania, for deretter å fly til Detroil og videre til Amsterdam/Stavanger.....
BY BY our dear AMERICA - soon we are back in Norway
søndag 20. september 2009
SØNDAG på slagmarken i Gettysburg, Pensylvania
Våknet i Gettysburg til strålende sol.
I dag hadde vi lyst på en god amerikansk frokost så vi tok turen over gaten til en frokostrestaurant. Der bestod frokosten av bacon, hash browns potatoes og eggerøre. I tillegg for Jan ble det pannekaker. Det smakte herlig. Nå var vi klar for Jans store dag som han har drømt om siden gymnastiden, men aldri trodd han skulle få oppleve.
MEN her er vi idag og nå får han ønske sitt oppfylt ...
Fra hotellet til slagmarken tok kjøringen ca. 10 min. Idag var den kjøligste morgenen vi har opplevd her borte, 50 F eller 10 grader, men det kom seg raskt :-)
Vi ankom the Baterfield Gettysburg ca kl. 10.00 og spørsmålet var om vi skulle kjøre rundt i parken på egenhånd etter kart eller ha egen guide. Selfølgelig måtte vi benytte oss av å ha egen guide, skal det være ja så skal det være :-)
Vi bestilte guide og vår guide herr Thomas var raskt på plass. En hyggelig pensjonert oberst som skulle være med oss i 2 timer men det ble 2 1/2 time. Han var sjåfør i vår bil og vi ....
ja nå gir jeg ordet til min kjære som kan dette inngående..... :
Slaget om Gettysburg er borgerkrigens Stalingrad, her snudde krigslykken for Sørstatene. Slaget varte i tre dager og ble utkjempet på steder som "Cemetery Ridge", "Little Round top" og "Devils Den". Opptakten til kampene begynte den 1. juli 1863. Dagen etterpå angrep Sørstats-styrkene igjen og målet var "little Round Top", men nordstats-styrkene klarte så vidt å holde stillingen der. 3. juli prøvde sørstatene seg på nytt med det frontalangrep mot Nordstats-styrkene. Det gikk galt og de hadde store tap. To dager etterpå trakk Robert E. Lee-Sørstatenes general, styrkene sine tilbake dit de kom fra.
Slagmarken er et stort område ca 5x10 km, og overalt er der minnesmerker ialt over 4.000. Guiden vår tok oss rundt til de viktigste stedene, og viste oss de statuene han syntes var de mest "talende". Han hadde detaljkunnskap om stedet, og svarte utdypende på det jeg hadde å spørre om. Etter 2 1/2 time var vi tilbake ved utgangspunktet og gikk gjennom museet. Turen avsluttet vi i bokhandelen.....
Vi dro deretter tilbake til byen og kjøpte noe å spise, for så å kjøre gjennom slagmarken påny på egenhånd. Vi fikk da anledning til å ta "Devils Den" nærmere i øyesyn. Alt Ialt en veldig interessant dag.
I halv femtiden om ettermiddagen var vi "mettet" av inntrykk og kjørte tilbake til hotellet. Vi spist en bedre middag og pakket.
I morgen forlater vi USA for denne gang. Vi har hatt to fantastisk flotte uker her og ser fram til neste år. Er spent på hva det vil bringe .....
I dag hadde vi lyst på en god amerikansk frokost så vi tok turen over gaten til en frokostrestaurant. Der bestod frokosten av bacon, hash browns potatoes og eggerøre. I tillegg for Jan ble det pannekaker. Det smakte herlig. Nå var vi klar for Jans store dag som han har drømt om siden gymnastiden, men aldri trodd han skulle få oppleve.
MEN her er vi idag og nå får han ønske sitt oppfylt ...
Fra hotellet til slagmarken tok kjøringen ca. 10 min. Idag var den kjøligste morgenen vi har opplevd her borte, 50 F eller 10 grader, men det kom seg raskt :-)
Vi ankom the Baterfield Gettysburg ca kl. 10.00 og spørsmålet var om vi skulle kjøre rundt i parken på egenhånd etter kart eller ha egen guide. Selfølgelig måtte vi benytte oss av å ha egen guide, skal det være ja så skal det være :-)
Vi bestilte guide og vår guide herr Thomas var raskt på plass. En hyggelig pensjonert oberst som skulle være med oss i 2 timer men det ble 2 1/2 time. Han var sjåfør i vår bil og vi ....
ja nå gir jeg ordet til min kjære som kan dette inngående..... :
Slaget om Gettysburg er borgerkrigens Stalingrad, her snudde krigslykken for Sørstatene. Slaget varte i tre dager og ble utkjempet på steder som "Cemetery Ridge", "Little Round top" og "Devils Den". Opptakten til kampene begynte den 1. juli 1863. Dagen etterpå angrep Sørstats-styrkene igjen og målet var "little Round Top", men nordstats-styrkene klarte så vidt å holde stillingen der. 3. juli prøvde sørstatene seg på nytt med det frontalangrep mot Nordstats-styrkene. Det gikk galt og de hadde store tap. To dager etterpå trakk Robert E. Lee-Sørstatenes general, styrkene sine tilbake dit de kom fra.
Slagmarken er et stort område ca 5x10 km, og overalt er der minnesmerker ialt over 4.000. Guiden vår tok oss rundt til de viktigste stedene, og viste oss de statuene han syntes var de mest "talende". Han hadde detaljkunnskap om stedet, og svarte utdypende på det jeg hadde å spørre om. Etter 2 1/2 time var vi tilbake ved utgangspunktet og gikk gjennom museet. Turen avsluttet vi i bokhandelen.....
Vi dro deretter tilbake til byen og kjøpte noe å spise, for så å kjøre gjennom slagmarken påny på egenhånd. Vi fikk da anledning til å ta "Devils Den" nærmere i øyesyn. Alt Ialt en veldig interessant dag.
I halv femtiden om ettermiddagen var vi "mettet" av inntrykk og kjørte tilbake til hotellet. Vi spist en bedre middag og pakket.
I morgen forlater vi USA for denne gang. Vi har hatt to fantastisk flotte uker her og ser fram til neste år. Er spent på hva det vil bringe .....
lørdag 19. september 2009
LØRDAG 19.9 ankommet Gettysburg i Pensylvania
Våknet i morges til strålende sol fra skyfri himmel, herlig!
Etter en solid frokost med bacon og egg bega vi oss i vei på siste del av turen til Gettysburg i Pensylvania, slagmarken fra borgerkrigen. Vi hadde beregnet at selve kjøringen ville ta mellom 4 og 5 timer, så dermed hadde vi tid til noen stopp innimellom om det bød seg.
Etter å ha kjørt en stund så vi appalasje fjellkjeden og den viste på et info skilt "nydelig utsikt".
Vi tok av fra Interstaten og kjørte opp i fjellet på Blue Ridge Parkway. Vi kom gjennom en lite tettsted kalt Bachanan og der lå kirkene på rekke og rad, flere enn i Egersund og med flere skilt "Jesus er svaret" og "Gud kurerer dårlige ekteskap"..... ja ja - godt å bo i Norge......
Vi steg til 3700 fot (dvs ca 1200 m o.h.) og temperaturen var kun 61 fahrenheit (16 grader). Men for en utsikt. Her var også høstfargene begynt å komme. Etter å ha kjørt oppe i fjellsiden i
1 1/2 time ville vi ut på Interstaten igjen. På vei nedover passerte vi James River, et flott syn.
Vi kom nå ut i Shenandoah Valley. I denne dalen har det vært mye krig gjennom tidene bl.a. indianerkrig og borgerkrigen. Dette bar dalen preg av med alle skiltene. Plutselig oppdaget Jan et skilt med Stonewall Jackson Muesum og da var det bare å forlate Interstaten igjen og prøve å finne museet. Og etter litt om og men fant vi stedet som lå nær Winchester i Virginia. Thomas "Stonewall" Jackson var general fra sørstatene og vant det første slaget i borgerkrigen. Han var en dyktig leder men ble skutt i hånden av en av sine egne og døde av sårskadene.
Så her i dette området befant vi oss, der borgerkrigen hadde herjet og som Jan så inderlig har ønsket å få oppleve med egne øyne, ikke bare gjennom bøker.
Idag har vi kjørt gjennom Virginia, West Virginia, en liten bit av Maryland, før vi kom inn i Pensylvania. Vi ankom hotellet i Gettysburg, Pensylvania i 17 tiden i ettermiddag etter å ha kjørt i 7 timer inkl. lunch på vår faste lunchspisested, en subway.
Det er en fantastisk opplevelse å være "over here", vi storkoser oss og ser allerede fram til neste tur...
På denne turen har Jan vært fast sjåfør og jeg kartleser. Det har fungert veldig greit. Vi går aldri tom for samtaleemner og innimellom spilles musikk som er kjøpt underveis enten det er Elvis som synger gospel eller sanger fra Borgerkrigen..... livet er herlig !!
Etter å ha trukket pusten og senket skuldrene litt så var vi sultne og hadde lyst på middag. Vi fant i en brosjyre et biffhus et stykke fra hotellet. Vi bega oss i vei pr. bil og lette og lette når vi nærmet oss stedet hvor restauranten skulle være. Vi kjørte sågar i midtrabatten som er tenkt for biler som skal svinge enten den ene eller andre veien.... men nei ingen restaurant var å se. Plutselig ser vi blålys i speilet og vi kjører inntil og der stopper polisen bak oss.... ja ja her var det bare å trekke pusten. Hva var det nå han ville snakke med oss om...... Jan dro frem førerkortet for nå å ha det klart når polisen kom fram til bilen vår....... MEN noe fører kort ville han ikke se. Polisen spurte meget hyggelig hva vi hadde gjort i midtrabatten og vi fortalte at vi lette etter en restaurant som vi ikke fant. Polisen sa at det var ikke så rart at vi ikke fant den for den var nedlagt.... Ønsker dere å finne en annen biffrestaurant spurte polisen og vi svarte som sant var at det var vi veldig interessert i. Da skal dere ta første vei til venstre, der er en god biffrestaurant. Han ønsket god tur videre og vi takker. Vi ankom restauranten og bestilte vår mat til en veldig hyggelig servitør som vi fortalte hvordan vi var kommet til dem. Etter noen minutter kom servitøren tilbake og fortalte at polisen satt også å spiste på samme restaurant :-) Det ble litt lått og løye av dette og når vi gikk ut hilste polisen så fint og utenfor stod polisbilen... en hyggelig opplevelse....
Vi har opplevd at polisen flere ganger har stanset biler på veiene og vi har lurt på hva galt vedkommende har gjort. Men nå har vi erfart at ingen trenger å gjøre noe veldig galt for å bli stoppet, de vil gjerne hjelpe.... :-)
Vi er i stadig kontakt med de hjemme på Bryne men også Gry Hege og Trond som nå er kommet til Thailand. Det skjer stadig noe når en har en "stor" familie, hvor det også er hjerterom .....
Etter en solid frokost med bacon og egg bega vi oss i vei på siste del av turen til Gettysburg i Pensylvania, slagmarken fra borgerkrigen. Vi hadde beregnet at selve kjøringen ville ta mellom 4 og 5 timer, så dermed hadde vi tid til noen stopp innimellom om det bød seg.
Etter å ha kjørt en stund så vi appalasje fjellkjeden og den viste på et info skilt "nydelig utsikt".
Vi tok av fra Interstaten og kjørte opp i fjellet på Blue Ridge Parkway. Vi kom gjennom en lite tettsted kalt Bachanan og der lå kirkene på rekke og rad, flere enn i Egersund og med flere skilt "Jesus er svaret" og "Gud kurerer dårlige ekteskap"..... ja ja - godt å bo i Norge......
Vi steg til 3700 fot (dvs ca 1200 m o.h.) og temperaturen var kun 61 fahrenheit (16 grader). Men for en utsikt. Her var også høstfargene begynt å komme. Etter å ha kjørt oppe i fjellsiden i
1 1/2 time ville vi ut på Interstaten igjen. På vei nedover passerte vi James River, et flott syn.
Vi kom nå ut i Shenandoah Valley. I denne dalen har det vært mye krig gjennom tidene bl.a. indianerkrig og borgerkrigen. Dette bar dalen preg av med alle skiltene. Plutselig oppdaget Jan et skilt med Stonewall Jackson Muesum og da var det bare å forlate Interstaten igjen og prøve å finne museet. Og etter litt om og men fant vi stedet som lå nær Winchester i Virginia. Thomas "Stonewall" Jackson var general fra sørstatene og vant det første slaget i borgerkrigen. Han var en dyktig leder men ble skutt i hånden av en av sine egne og døde av sårskadene.
Så her i dette området befant vi oss, der borgerkrigen hadde herjet og som Jan så inderlig har ønsket å få oppleve med egne øyne, ikke bare gjennom bøker.
Idag har vi kjørt gjennom Virginia, West Virginia, en liten bit av Maryland, før vi kom inn i Pensylvania. Vi ankom hotellet i Gettysburg, Pensylvania i 17 tiden i ettermiddag etter å ha kjørt i 7 timer inkl. lunch på vår faste lunchspisested, en subway.
Det er en fantastisk opplevelse å være "over here", vi storkoser oss og ser allerede fram til neste tur...
På denne turen har Jan vært fast sjåfør og jeg kartleser. Det har fungert veldig greit. Vi går aldri tom for samtaleemner og innimellom spilles musikk som er kjøpt underveis enten det er Elvis som synger gospel eller sanger fra Borgerkrigen..... livet er herlig !!
Etter å ha trukket pusten og senket skuldrene litt så var vi sultne og hadde lyst på middag. Vi fant i en brosjyre et biffhus et stykke fra hotellet. Vi bega oss i vei pr. bil og lette og lette når vi nærmet oss stedet hvor restauranten skulle være. Vi kjørte sågar i midtrabatten som er tenkt for biler som skal svinge enten den ene eller andre veien.... men nei ingen restaurant var å se. Plutselig ser vi blålys i speilet og vi kjører inntil og der stopper polisen bak oss.... ja ja her var det bare å trekke pusten. Hva var det nå han ville snakke med oss om...... Jan dro frem førerkortet for nå å ha det klart når polisen kom fram til bilen vår....... MEN noe fører kort ville han ikke se. Polisen spurte meget hyggelig hva vi hadde gjort i midtrabatten og vi fortalte at vi lette etter en restaurant som vi ikke fant. Polisen sa at det var ikke så rart at vi ikke fant den for den var nedlagt.... Ønsker dere å finne en annen biffrestaurant spurte polisen og vi svarte som sant var at det var vi veldig interessert i. Da skal dere ta første vei til venstre, der er en god biffrestaurant. Han ønsket god tur videre og vi takker. Vi ankom restauranten og bestilte vår mat til en veldig hyggelig servitør som vi fortalte hvordan vi var kommet til dem. Etter noen minutter kom servitøren tilbake og fortalte at polisen satt også å spiste på samme restaurant :-) Det ble litt lått og løye av dette og når vi gikk ut hilste polisen så fint og utenfor stod polisbilen... en hyggelig opplevelse....
Vi har opplevd at polisen flere ganger har stanset biler på veiene og vi har lurt på hva galt vedkommende har gjort. Men nå har vi erfart at ingen trenger å gjøre noe veldig galt for å bli stoppet, de vil gjerne hjelpe.... :-)
Vi er i stadig kontakt med de hjemme på Bryne men også Gry Hege og Trond som nå er kommet til Thailand. Det skjer stadig noe når en har en "stor" familie, hvor det også er hjerterom .....
fredag 18. september 2009
FREDAG 18.9 til Roanoke, Virginia
Våknet idag til lettskyet vær. Dagen idag skulle brukes til "kjøredag" for på lørdag endelig å komme fram til Gettysburg i Pennsylvania.
Da vi fikk kvittering på betalt hotell i morges, var Jan blitt tatt for å være amerikansk statsborger pga hans utmerkede språk... så den kvitteringen må vi ta vare på :-)
Jan er sjåfør, en dyktig sådann... jeg sier gjenntatte ganger at det skulle ikke jeg tatt etter.
Gjennom store byer, time etter time...
Vi har kjørt gjennom fødebyen til David Crockett, passert the Great Smooky Mountain, flere skilt med "Jesus is the answer"......
Vi har sett flere ganger at døde trær overtas av noe ugrass lignende slyngplanter som da kryper oppetter trærne og dannet virkelig nydelige skulpturer.
På grensen mellom Tennessee og Virginia opplevde vi å kjøre gjennom tuja skog på begge sider av veien, virkelig nydelig. Vi har hatt oppi en 84 fahrenheit dvs 29 grader, så temperaturen er det ingenting å si på.
Men alt er stort i amerika og det fikk vi oppleve igjen idag.
For et regnvær vi kom inn i, regndråper så store som golfballer, helt utrolig - det kan ikke forklares må oppleves. Sikten lik 0, så da var det bare å sette ned farten og snegle seg etter baklysene på bilen foran og det gikk bra. Regnet ga seg i løpet av en halvtime, men det var en utfordring så lenge det stod på. Men en opplevelse det også :-)
Det pleier å være meg som pakker, men idag var Jan borti pakkingen og det resulterte i at kartene vi trengte var pakket ned. Ellers har vi hatt alle kartene over de forskjellige statene liggenede i en pose i bilen, MEN idag skulle de altså være pakket ned i koffertene av alle ting... vi hadde mye morro med det... Jan ta ansvar..... ja ja vi kom nå fram til stedet vi hadde tenkt å overnatte allikevel.
Har kjørt ca. 8 timer idag men kom over i en ny tidssone så vi mistet en time, så reelt har vi vært på veien i 7 timer.
I morgen er det siste etappe før vi er framme til Jans ønskested. Stedet vi skulle besøke i 2001 men så kom 11.9 og vi måtte avlyse hele turen.... MEN i morgen altså....
Har vært ute i kveld og fått oss et bedre måltid, biff som smakte nydelig.
BILDET er tatt under regnværet inne fra bilen når vi kjørte, så her er sikten god :-) Hvis du som leser "klikker" på bildet så får du det større og ser da regndråpene som er beskrevet som golfballer ....... :-) :-)
torsdag 17. september 2009
TORSDAG 17.9 - Shiloh, TN
Våknet idag til regn og "tor med hammeren" har jobbet flittig store deler av dagen.
Vi startet dagen med å kjøre fra Corinth i Mississippi og nordover til Shiloh i Tennessee.
Turen nordover gikk gjennom et frodig flott landskap med kirker på hvert hjørnet. Har aldri i mitt liv sett så mange kirker som her. Church of Christ var den som gikk mest igjen. Det er en fundamentalistisk menighet og tydeligvis veldig utbredt i dette distriktet.
Kjørte forbi mange nydelige eneboliger med egne små innsjøer på eiendommen til falleferdige rønner, stor kontrast.
Idag stod besøk på slagmarkene under borgerkrigen i 1862 på programmet. Dette har vært et av Jans store ønsker som nå skulle gå i oppfyllelse.
Vi ankom Shiloh i Tennessee etter ca. 1 timers kjøring fra Corinth. Til alt hell var det opphold selv om "tor med hammeren hørtes lang vei". Slagmarken var stor og vi kjørte med bil på anviste veier inne på området. Første stedet hvor de begynte å slåss var ved Shiloh Church som var bygget i 1851. Kirka står der ennå, som en gjennoppbygd kopi, like ved Tennessee elva.
En stor kirkegård er der med over 3.000 krigsgraver.
Vi var i "visitor" senteret og så film, deretter en tur i bokhandelen. For de som kjenner Jan så ble det påfyll til hyllene hjemme, mon tro om det må kjøpes en ny koffert før mandag.....
Etter noen timer i Shiloh begynte vi på vår kjøretur mot neste slagmark som er Gettysburg i Pensylvannia. Dette er en kjøretur på vel 14 timer så vi tar den over flere dager.
Idag har vi kjørt 3 av timene og er nå kommet til Lebanon i Tennessee.
Vi har kjørt Interstat 40, "music highway", har passert Nashville og bor i en liten by, Lebanon.
Det er utrolig mye ørn å se når vi kjører. De svever så majestetisk. Dette er et området med mye ørn.
I kveld har vi tatt livet med ro, slappet av på hotellet og mimret over alt vi har opplevd på denne turen.
Vi har kommet til at hotellkjeden Holiday Inn Express er førstevalget, så nå skal jeg bestille overnatting for søndag og mandag i Gettysburg :-)
Vi startet dagen med å kjøre fra Corinth i Mississippi og nordover til Shiloh i Tennessee.
Turen nordover gikk gjennom et frodig flott landskap med kirker på hvert hjørnet. Har aldri i mitt liv sett så mange kirker som her. Church of Christ var den som gikk mest igjen. Det er en fundamentalistisk menighet og tydeligvis veldig utbredt i dette distriktet.
Kjørte forbi mange nydelige eneboliger med egne små innsjøer på eiendommen til falleferdige rønner, stor kontrast.
Idag stod besøk på slagmarkene under borgerkrigen i 1862 på programmet. Dette har vært et av Jans store ønsker som nå skulle gå i oppfyllelse.
Vi ankom Shiloh i Tennessee etter ca. 1 timers kjøring fra Corinth. Til alt hell var det opphold selv om "tor med hammeren hørtes lang vei". Slagmarken var stor og vi kjørte med bil på anviste veier inne på området. Første stedet hvor de begynte å slåss var ved Shiloh Church som var bygget i 1851. Kirka står der ennå, som en gjennoppbygd kopi, like ved Tennessee elva.
En stor kirkegård er der med over 3.000 krigsgraver.
Vi var i "visitor" senteret og så film, deretter en tur i bokhandelen. For de som kjenner Jan så ble det påfyll til hyllene hjemme, mon tro om det må kjøpes en ny koffert før mandag.....
Etter noen timer i Shiloh begynte vi på vår kjøretur mot neste slagmark som er Gettysburg i Pensylvannia. Dette er en kjøretur på vel 14 timer så vi tar den over flere dager.
Idag har vi kjørt 3 av timene og er nå kommet til Lebanon i Tennessee.
Vi har kjørt Interstat 40, "music highway", har passert Nashville og bor i en liten by, Lebanon.
Det er utrolig mye ørn å se når vi kjører. De svever så majestetisk. Dette er et området med mye ørn.
I kveld har vi tatt livet med ro, slappet av på hotellet og mimret over alt vi har opplevd på denne turen.
Vi har kommet til at hotellkjeden Holiday Inn Express er førstevalget, så nå skal jeg bestille overnatting for søndag og mandag i Gettysburg :-)
onsdag 16. september 2009
ONSDAG 15. sept. fra Mempis, TN til Mississippi
Ny dag, nye muligheter ...
Våknet til regn idag og 28 grader. Det har idag gått med kraftige regnskyll innimellom solskinn, føler nok at luftfuktigheten er høy nå. Når først regnskyllene kommer , så er virkelig himmelens sluser åpne, har aldri sett lignende.... og den fargen på himmelen, tilnærmet svart...
Vi startet dagen med å besøke Graceland i Memphis. Hotellet vårt var naboeindommen til Graceland, så vi hadde kort vei. Når vi først var på vei til sørstatene så måtte vi få med oss dette.
Å besøke stedet var interessant. Det ga en god forståelse for hvorfor Elvis er blitt en representant for amerikansk popkultur. Vi fikk vite mye om hans liv som var ukjent for oss bl.a. at han vokste opp med veldig religiøse foreldre som tok ham regelmessig med i kirken. Der begynte han å synge gospel og at han har sunget inn så mange plater med kristne sanger var ukjent for meg. 31 filmer har han spilt i. Vi var bl.a. i huset og rundt på eiendommen, så bilene hans og flyet hvor Lisa Maria hadde fått flytur til Colorado for å oppleve snø noen få timer, før de hadde returnert hjem.
Etter besøket bega vi oss i vei mot sør. Bestemmelsesstedet var Corinth i Mississippi.
Veien fra Memphis til Corinth gikk gjennom et vakkert landskap, frodig og med små tjern og åser.
Under borgerkrigen ble Corinth begynnelsen til friheten for slavene som bodde her.
Det tok vel 2 timer å kjøre hit og etter å ha ankommet hotellet kjørte vi til BORGERKRIGSMUSEET i Corinth. Dette er området hvor borgerkrigen herjet rundt 1862.
Så her er vi kommet til et sted Jan aldri hadde drømt om å få oppleve.
I kveld har vi vært på et biffhus og spist nydelig mat. Og for noen hyggelige mennesker som er her i Corinth i Mississippi, hyggelige, hjelpsomme, velvillige .... et koselig sted å besøke.
Har snakket med Gry Hege idag som er i Kina. De er på vei til Bangkok i Thailand akkurat nå og vi håper at ALT ordner seg for dem. Til Gry Hege og Trond: vi krysser fingrene og håper at dere kan fortsette den lenge etterlengtede ferien deres....
Våknet til regn idag og 28 grader. Det har idag gått med kraftige regnskyll innimellom solskinn, føler nok at luftfuktigheten er høy nå. Når først regnskyllene kommer , så er virkelig himmelens sluser åpne, har aldri sett lignende.... og den fargen på himmelen, tilnærmet svart...
Vi startet dagen med å besøke Graceland i Memphis. Hotellet vårt var naboeindommen til Graceland, så vi hadde kort vei. Når vi først var på vei til sørstatene så måtte vi få med oss dette.
Å besøke stedet var interessant. Det ga en god forståelse for hvorfor Elvis er blitt en representant for amerikansk popkultur. Vi fikk vite mye om hans liv som var ukjent for oss bl.a. at han vokste opp med veldig religiøse foreldre som tok ham regelmessig med i kirken. Der begynte han å synge gospel og at han har sunget inn så mange plater med kristne sanger var ukjent for meg. 31 filmer har han spilt i. Vi var bl.a. i huset og rundt på eiendommen, så bilene hans og flyet hvor Lisa Maria hadde fått flytur til Colorado for å oppleve snø noen få timer, før de hadde returnert hjem.
Etter besøket bega vi oss i vei mot sør. Bestemmelsesstedet var Corinth i Mississippi.
Veien fra Memphis til Corinth gikk gjennom et vakkert landskap, frodig og med små tjern og åser.
Under borgerkrigen ble Corinth begynnelsen til friheten for slavene som bodde her.
Det tok vel 2 timer å kjøre hit og etter å ha ankommet hotellet kjørte vi til BORGERKRIGSMUSEET i Corinth. Dette er området hvor borgerkrigen herjet rundt 1862.
Så her er vi kommet til et sted Jan aldri hadde drømt om å få oppleve.
I kveld har vi vært på et biffhus og spist nydelig mat. Og for noen hyggelige mennesker som er her i Corinth i Mississippi, hyggelige, hjelpsomme, velvillige .... et koselig sted å besøke.
Har snakket med Gry Hege idag som er i Kina. De er på vei til Bangkok i Thailand akkurat nå og vi håper at ALT ordner seg for dem. Til Gry Hege og Trond: vi krysser fingrene og håper at dere kan fortsette den lenge etterlengtede ferien deres....
tirsdag 15. september 2009
Tirsdag 15. september - ankommet Memphis i Tennessee
Nok en dag med bra vær med temperatur på ca. 26 grader.
Idag har det vært en "kjøredag". Vi startet i Macomb i Illinois og har kjørt gjennom Illinois, Missouri, Ankansas og til Tennessee.
Vi har passert Missouri River og Missisippi River, store mais og soyaåkrer. Tidvis nydelig natur.
I ettermiddag fikk vi beskjed om at Linh Jeanette og Ann Christin er kommet vel hjem til Bryne etter en lang flytur fra Des Moines/Detroit/Amsterdam/Stavanger.
Vi ankom Memphis etter 10 timers kjøring inkl. pauser og det første som møtte oss når vi ankom sentrum av Memphis var "skumle" personer i et veikryss som sprang mot bilene som stoppet, så nå er vi tydeligvis kommet til et "annet" USA enn det vi har opplevd 6 ganger før, "sørstatene".
Vi tok inn på "Elvis Presley's Hearthbreak Hotel" som ligger vegg i vegg med Graceland. Her er det Elvis filmer 24 timer i døgnet på TV og Elvis musikk samme hvor en beveger seg. Sikkerhetskontrollen for å komme inn på hotellområdet var omfattende, så her kommer ikke hvem som helst inn (uvedkommende så lett inn) og det er betryggende.
Nå koser vi oss med Elvisfilmer og musikk :-)
Idag har det vært en "kjøredag". Vi startet i Macomb i Illinois og har kjørt gjennom Illinois, Missouri, Ankansas og til Tennessee.
Vi har passert Missouri River og Missisippi River, store mais og soyaåkrer. Tidvis nydelig natur.
I ettermiddag fikk vi beskjed om at Linh Jeanette og Ann Christin er kommet vel hjem til Bryne etter en lang flytur fra Des Moines/Detroit/Amsterdam/Stavanger.
Vi ankom Memphis etter 10 timers kjøring inkl. pauser og det første som møtte oss når vi ankom sentrum av Memphis var "skumle" personer i et veikryss som sprang mot bilene som stoppet, så nå er vi tydeligvis kommet til et "annet" USA enn det vi har opplevd 6 ganger før, "sørstatene".
Vi tok inn på "Elvis Presley's Hearthbreak Hotel" som ligger vegg i vegg med Graceland. Her er det Elvis filmer 24 timer i døgnet på TV og Elvis musikk samme hvor en beveger seg. Sikkerhetskontrollen for å komme inn på hotellområdet var omfattende, så her kommer ikke hvem som helst inn (uvedkommende så lett inn) og det er betryggende.
Nå koser vi oss med Elvisfilmer og musikk :-)
mandag 14. september 2009
Mandag 14.9 - – tid for hjemreise for Linh og Ann
Bildet: Jan møter 2 av hans tremenninger i Macomb i IL, Eilene og søsteren Jeanette.
Skole og arbeid krever sitt så dagen for hjemreise for Linh og Ann er kommet. Vi kjørte dem til flyplassen i ”Des Moines”, Iowa og de fikk 4 kofferter med seg tilbake til Norge. Det hadde blitt mye handel ikke minst i ”Mall of America” :-)
Vi traff slekt på flyplassen og igjen var det klemmer og alle håper å treffes snart igjen….. Innsjekkingen gikk greit og etter å ha gitt dem en STOR klem hver, bega de seg i vei mot ”gaten”.
Været var i dag også nydelig og ca. 28 grader. Vi måtte bytte bil på flyplassen for bilen vi hadde leid i Minneapolis ville de ikke at vi skulle få levere i Harrisburg i Pennsylvania…. Så derfor leverte vi en leiebil og fikk en annen fra et annet firma.
Så bega vi oss mot øst igjen og passerte hotellet vi hadde bodd på i Grinnell. Vi kjørte også forbi den lille kirkegården hvor skriften skulle tydes på lørdag. Den ligger like langs ”80” på østsiden. Turen mot Macomb i Illinois gikk bra, mye fin natur.
I Macomb hadde vi bestilt plass på Best Western så det blir vårt bosted i natt. Bestemmelsesstedet var Macomb for Jan har en tremenning som bor her og som ville så gjerne at vi skulle komme på besøk. Dette er Barstad slekt. Etter innsjekking kjørte vi til Eilene og der var hennes søster Jeanette, datteren Lynne og ektefellen og barnebarn. Vi fikk servert nydelig middag, svinekotteletter. Disse hadde vi truffet i fjor og gjennsynsgleden var stor. Latteren satt løst og vi hadde en veldig koselig kveld.
I løpet av kvelden ble vi holdt løpende oppdatert hvordan det gikk med Linh og Ann på flyplassene. Nå skal de være på vei fra Detroit til Amsterdam. Sven holdt oss oppdatert med valget hjemme i Norge, TAKK !!! :-) :-)
I morgen venter en ny dag med mye kjøring. Skal kjøre fra Macomb til Memphis i Tennessee…
Vi traff slekt på flyplassen og igjen var det klemmer og alle håper å treffes snart igjen….. Innsjekkingen gikk greit og etter å ha gitt dem en STOR klem hver, bega de seg i vei mot ”gaten”.
Været var i dag også nydelig og ca. 28 grader. Vi måtte bytte bil på flyplassen for bilen vi hadde leid i Minneapolis ville de ikke at vi skulle få levere i Harrisburg i Pennsylvania…. Så derfor leverte vi en leiebil og fikk en annen fra et annet firma.
Så bega vi oss mot øst igjen og passerte hotellet vi hadde bodd på i Grinnell. Vi kjørte også forbi den lille kirkegården hvor skriften skulle tydes på lørdag. Den ligger like langs ”80” på østsiden. Turen mot Macomb i Illinois gikk bra, mye fin natur.
I Macomb hadde vi bestilt plass på Best Western så det blir vårt bosted i natt. Bestemmelsesstedet var Macomb for Jan har en tremenning som bor her og som ville så gjerne at vi skulle komme på besøk. Dette er Barstad slekt. Etter innsjekking kjørte vi til Eilene og der var hennes søster Jeanette, datteren Lynne og ektefellen og barnebarn. Vi fikk servert nydelig middag, svinekotteletter. Disse hadde vi truffet i fjor og gjennsynsgleden var stor. Latteren satt løst og vi hadde en veldig koselig kveld.
I løpet av kvelden ble vi holdt løpende oppdatert hvordan det gikk med Linh og Ann på flyplassene. Nå skal de være på vei fra Detroit til Amsterdam. Sven holdt oss oppdatert med valget hjemme i Norge, TAKK !!! :-) :-)
I morgen venter en ny dag med mye kjøring. Skal kjøre fra Macomb til Memphis i Tennessee…
Slektstreff for Fidjeland/Figland familien i Grinnell, Iowa. 101 års jubileum.
1. Tone mottar skrin laget av Allan av materialer fra Oles hus og med bildet av Oles hus inni lokket.
2. 133 registrerte deltakere, men vi var flere som kom utover dagen.
3. Tone overreker Janet "fane" fra ordføreren i Sirdal til de kommende slektstreff. Dette var det 101 slektstreff for Fidjeland slekten i Iowa.
4. Linh og Ann er de første til å få smake på årets grøde, maiskolbene.
Søndag 13. september:
Så var dagen kommet, våknet til enda en fin dag med sol og skyfri himmel. Det har kommet slekt fra flere stater de to siste dagene, veldig koselig å treffe gamle og nye slektninger.
Slektstreffet skulle være på en barneskole.
Vi ankom kl. 10.00 og jeg hadde med en del info om Fidjeland i Sirdal både brosjyrer , kart, kort og en presentasjon av hvordan mitt slektsskap er til slekten i USA.
Resten av Fidjelandslektsbøkene mine hadde jeg også med meg og i tillegg hadde jeg laget en enkel slektsoversikt til å ha liggende på bordet sammen med info fra Sirdal. Norsk eventysjokolade hadde vi med oss, så folk kunne forsyne seg med.
Familieinfo og slektsbilder ble byttet, kokebok med gamle oppskrifter fra Figland/Fidjelandslekten ble solgt av Portia. Nye bekjentskaper og vennskap ble knyttet. Igjen kom det for en dag at pga min slektsbok så hadde den og den blitt klar over at de var i slekt.
Janet åpnet slektstreffet med å ønske alle velkommen. Deretter ble det servert lunch, mye god mat. Linh Jeanette og Ann Christin var de første som”deres venn” Allan Latcham ba om å komme for å smake på årets grøde, maiskolbe. Det smakte nydelig. Det var 30 år siden at høsten hadde vært så vellykket og smaken så god.
Vi var vel 130 personer som hadde funnet veien til slektstreffet denne dagen og dette måtte behørig dokumenteres, så det ble tatt div. bilder ute http://ofreunion.com/ . Det var slekt fra Wisconsin, Sør Dakota, California, Minnesota, Washington, Iowa … og Norge.
Så var turen kommet til meg hvor jeg holdt en presentasjon og fortalte hvordan forbindelsen mellom familien i USA og Norge var blitt gjennopptatt i 1998. Jeg takket kommiteen for at de hadde påtatt seg å arrangere et slikt stort slekstreff som i år ble arrangert for 101 gang. Likeså berettet jeg kort om hvilke inntrykk gårdsdagen hadde gjort på meg.
Jeg ga så ordet til min kjære og han fortalte om ordføreren i Sirdal og innbyggerne der som hadde vært overveldet av følelser da 70 av dere tok turen over til Fidjeland i Sirdal i 2008 for å finne deres røtter. Som hilsen fra Sirdal Kommune ved ordføreren , har vi med en gave som er et ønske om at den skal tas fram til fremtidige slektstreff, en kommunefane fra Sirdal. Denne ble overrakt til Janet Sears, lederen og guiden for slektstreffet i år.
Vi ga deretter kommitemedlemmene hver sin gave, et pyramidelys i norges nasjonalfarger med inskripsjon med navn på hvert kommitemedlem + Figland/Fidjeland reunion 2009 – regards from Norway Tone and Jan.
Flere holdt deretter taler og Allan Latcham takket for tiden i Norge i 2008 som var et minne for livet. Han hadde som takk for vår gjestfrihet laget et nydelig skrin fra materialet fra en av dørene i Ole Figlands hus fra 1870 årene som nå er en ruin. Inni skrinet var det bildet av hvordan huset så ut i sine ”glansdager” – et staselig, stort hus, utrolig flott til å være et gårdshus.
Linh og Ann fikk tilbud fra Tressa Snook om å være med å se når hennes nevø kjørte et billøp. Dette hadde de veldig lyst til og vi ble enige om at slike billøp har vi ikke i Norge, så de fikk være med. Og Thomas vant, fikk en flott gullpokal. Så da Linh og Ann kom tilbake var de i 100…
I 16 tiden var slektstreffet slutt og vi dro tilbake til hotellet. Vi skulle alle som var tilreisende møte kommiteen i syvtiden, for samlet å spise på en restaurant. Linh og Ann skulle også få hvert sitt skrin av Allan.
Men før det måtte bilen vaskes. Vi hadde kjørt på grusveier og for et støv…. Så bilen så ikke ut og i kontrakten stod det at det ikke måtte kjøres på grusveier med bilen. Men ren ble den nå:-)
Kveldssammenkomsten ble på en pizzarestaurant, veldig koselig. Etterpå viste Allan oss rundt i deres kirke, Metodistkirken i Grinnell, og for en kirke. Her må det tydeligvis være pengesterke medlemmer…. De hadde 1100 medlemmer og i Grinnell bor det 9.000 innbyggere. De hadde to gudstjenester hver søndag en kl. 8.00 og en kl. 10.30.
Deretter ga Allan Linh og Ann hvert sitt skrin. Disse to ungdommene fikk en spesiell plass i Allans hjerte og han en spesiell plass i deres hjerter under hans vel 2 ukers norgesopphold i fjor. Som takk til ”jentene mine” som han kaller dem, fikk de hvert sitt skrin med 2 gullmynter i hvert skrin, myntene skulle symbolisere pengene Ole Figland hadde med seg ”over” fra Norge i 1861. Det ble en tårevåt avskjed for noen og enhver….. noen finne minnerike dager gikk mot slutten, trist… nå vil tiden vise hvor neste treff blir og når....
Vel tilbake på hotellet var det å pakke for å finne ut hva baggasjen egentlig veide. Linh og Ann skal forlate uniten for denne gang i morgen…. Det visste seg at vi måtte besøke Wallmart for å skaffe oss en ny koffert ennå engang.. :-) Dette skjer hver gang …..
Så var dagen kommet, våknet til enda en fin dag med sol og skyfri himmel. Det har kommet slekt fra flere stater de to siste dagene, veldig koselig å treffe gamle og nye slektninger.
Slektstreffet skulle være på en barneskole.
Vi ankom kl. 10.00 og jeg hadde med en del info om Fidjeland i Sirdal både brosjyrer , kart, kort og en presentasjon av hvordan mitt slektsskap er til slekten i USA.
Resten av Fidjelandslektsbøkene mine hadde jeg også med meg og i tillegg hadde jeg laget en enkel slektsoversikt til å ha liggende på bordet sammen med info fra Sirdal. Norsk eventysjokolade hadde vi med oss, så folk kunne forsyne seg med.
Familieinfo og slektsbilder ble byttet, kokebok med gamle oppskrifter fra Figland/Fidjelandslekten ble solgt av Portia. Nye bekjentskaper og vennskap ble knyttet. Igjen kom det for en dag at pga min slektsbok så hadde den og den blitt klar over at de var i slekt.
Janet åpnet slektstreffet med å ønske alle velkommen. Deretter ble det servert lunch, mye god mat. Linh Jeanette og Ann Christin var de første som”deres venn” Allan Latcham ba om å komme for å smake på årets grøde, maiskolbe. Det smakte nydelig. Det var 30 år siden at høsten hadde vært så vellykket og smaken så god.
Vi var vel 130 personer som hadde funnet veien til slektstreffet denne dagen og dette måtte behørig dokumenteres, så det ble tatt div. bilder ute http://ofreunion.com/ . Det var slekt fra Wisconsin, Sør Dakota, California, Minnesota, Washington, Iowa … og Norge.
Så var turen kommet til meg hvor jeg holdt en presentasjon og fortalte hvordan forbindelsen mellom familien i USA og Norge var blitt gjennopptatt i 1998. Jeg takket kommiteen for at de hadde påtatt seg å arrangere et slikt stort slekstreff som i år ble arrangert for 101 gang. Likeså berettet jeg kort om hvilke inntrykk gårdsdagen hadde gjort på meg.
Jeg ga så ordet til min kjære og han fortalte om ordføreren i Sirdal og innbyggerne der som hadde vært overveldet av følelser da 70 av dere tok turen over til Fidjeland i Sirdal i 2008 for å finne deres røtter. Som hilsen fra Sirdal Kommune ved ordføreren , har vi med en gave som er et ønske om at den skal tas fram til fremtidige slektstreff, en kommunefane fra Sirdal. Denne ble overrakt til Janet Sears, lederen og guiden for slektstreffet i år.
Vi ga deretter kommitemedlemmene hver sin gave, et pyramidelys i norges nasjonalfarger med inskripsjon med navn på hvert kommitemedlem + Figland/Fidjeland reunion 2009 – regards from Norway Tone and Jan.
Flere holdt deretter taler og Allan Latcham takket for tiden i Norge i 2008 som var et minne for livet. Han hadde som takk for vår gjestfrihet laget et nydelig skrin fra materialet fra en av dørene i Ole Figlands hus fra 1870 årene som nå er en ruin. Inni skrinet var det bildet av hvordan huset så ut i sine ”glansdager” – et staselig, stort hus, utrolig flott til å være et gårdshus.
Linh og Ann fikk tilbud fra Tressa Snook om å være med å se når hennes nevø kjørte et billøp. Dette hadde de veldig lyst til og vi ble enige om at slike billøp har vi ikke i Norge, så de fikk være med. Og Thomas vant, fikk en flott gullpokal. Så da Linh og Ann kom tilbake var de i 100…
I 16 tiden var slektstreffet slutt og vi dro tilbake til hotellet. Vi skulle alle som var tilreisende møte kommiteen i syvtiden, for samlet å spise på en restaurant. Linh og Ann skulle også få hvert sitt skrin av Allan.
Men før det måtte bilen vaskes. Vi hadde kjørt på grusveier og for et støv…. Så bilen så ikke ut og i kontrakten stod det at det ikke måtte kjøres på grusveier med bilen. Men ren ble den nå:-)
Kveldssammenkomsten ble på en pizzarestaurant, veldig koselig. Etterpå viste Allan oss rundt i deres kirke, Metodistkirken i Grinnell, og for en kirke. Her må det tydeligvis være pengesterke medlemmer…. De hadde 1100 medlemmer og i Grinnell bor det 9.000 innbyggere. De hadde to gudstjenester hver søndag en kl. 8.00 og en kl. 10.30.
Deretter ga Allan Linh og Ann hvert sitt skrin. Disse to ungdommene fikk en spesiell plass i Allans hjerte og han en spesiell plass i deres hjerter under hans vel 2 ukers norgesopphold i fjor. Som takk til ”jentene mine” som han kaller dem, fikk de hvert sitt skrin med 2 gullmynter i hvert skrin, myntene skulle symbolisere pengene Ole Figland hadde med seg ”over” fra Norge i 1861. Det ble en tårevåt avskjed for noen og enhver….. noen finne minnerike dager gikk mot slutten, trist… nå vil tiden vise hvor neste treff blir og når....
Vel tilbake på hotellet var det å pakke for å finne ut hva baggasjen egentlig veide. Linh og Ann skal forlate uniten for denne gang i morgen…. Det visste seg at vi måtte besøke Wallmart for å skaffe oss en ny koffert ennå engang.. :-) Dette skjer hver gang …..
lørdag 12. september 2009
Grinnell, Iowa - lørdag 12. september
Prosjektet er ferdig utført på Norway Lutheran Cementary.
Våknet i morges til enda en fin dag, 25-30 grader og skyfri himmel.
Idag stod busstur på programmet for alle tilreisende.
Jeg gledet meg veldig til å oppleve stedet jeg har skrevet bok om, men ikke besøkt tidligere.
Mange flere av Fidjeland slekten "over here" var kommet i løpet av natten og i morges. Koselig å treffe dem ansikt til ansikt og ikke bare gjennom navn i slektsboken min.
I dag skulle vi oppleve stedet hvor alle tre søskenene Fidjeland slo seg ned før de dro videre og fikk seg gårder i Artesian i Sør Dakota.
Ole var den som emigrerte først til USA fra Fidjeland og han fikk seg gård i 1870 i Grinnell, Iowa. Her bygget han hus i 1873. Han gjorde det bra og i 1880 kom broren med fam. over hit. I 1881 kjøpte Ole billetter til søsteren Joren/Julie som var blitt enke på "Brodet" på Fidjeland, slik at hun og barna også kunne komme over. Så alle 3 har bodd her.
Bussturen startet med å vise forskjellige steder rundt Grinnell som slekten hadde bodd og fremdeles bor. Her er veldig frodig, kuppert terreng som å være hjemme :-) I dette området er det ikke flatt som vi har opplevd i andre deler av Iowa. Her dyrkes mais og soya.
Idag stod busstur på programmet for alle tilreisende.
Jeg gledet meg veldig til å oppleve stedet jeg har skrevet bok om, men ikke besøkt tidligere.
Mange flere av Fidjeland slekten "over here" var kommet i løpet av natten og i morges. Koselig å treffe dem ansikt til ansikt og ikke bare gjennom navn i slektsboken min.
I dag skulle vi oppleve stedet hvor alle tre søskenene Fidjeland slo seg ned før de dro videre og fikk seg gårder i Artesian i Sør Dakota.
Ole var den som emigrerte først til USA fra Fidjeland og han fikk seg gård i 1870 i Grinnell, Iowa. Her bygget han hus i 1873. Han gjorde det bra og i 1880 kom broren med fam. over hit. I 1881 kjøpte Ole billetter til søsteren Joren/Julie som var blitt enke på "Brodet" på Fidjeland, slik at hun og barna også kunne komme over. Så alle 3 har bodd her.
Bussturen startet med å vise forskjellige steder rundt Grinnell som slekten hadde bodd og fremdeles bor. Her er veldig frodig, kuppert terreng som å være hjemme :-) I dette området er det ikke flatt som vi har opplevd i andre deler av Iowa. Her dyrkes mais og soya.
Vi kjørte forbi mange små tjern/vann, men til forskjell fra hjemme, var disse laget av private personer og derfor ikke til bruk for almenheten.
Vi passerte også Iowas største hønsehus med 2.000.000 høns. Ellers er her mye gris, det fortelles at det er 5 griser pr. innbygger i Iowa. ALT ER STORT I AMERIKA :-) :-)
Vi ankom Norway Lutheran Cementery. Det var en liten gravlund hvor flere av Ole Figland og Anna Sandsmark (fra Sønnmork i Forsand) sine barn var begravet. Janet spurte om vi "norske" kunne oversette en tekst på en av gravstenene. Gravstenen som var ca. 130 år gammel hadde mye skrift på begge sider av stenen pluss på den ene langsiden. Så her var det bare å gå igang med blokk og blyant. Det viste seg at det var vanskeligere å forstå skriften enn først anntatt, så Jan kom på en ide; han vasket gravstenen med sand blandet med vann. Når sorpa størknet kunne vi mye lettere se bokstavene som var hogget inn i steinen. Det var et syn å se hvor engasjerte alle var. Å se ungdom og voksne ligge på alle 4 for å tyde dette, det var et syn.
Dette tok tid så det ble inni mellom servert kaker og vann. Men resultatet til slutt var meget bra. Teksten kunne tydes, det var en blanding mellom norsk og dansk og teksten var ikke bare linje for linje, men var det ikke plass på en linje svinget teksten seg rundt på kortsiden av steinen. Men Jan noterte teksten og oversatte den til engelsk til STOR glede for amerikanerne som ALLTID hadde undret seg over hva som stod på denne gravsteinen.
Det var spesielt å besøke kirkegårdene hvor Fidjeland/Figland familien var gravlagt. Den ene kirkegården i Grinnell var kjempestor, så her kjørte vi rundt mellom de forskjellige gravstedene i buss. Alle Figland gravstedene var pyntet med norske flagg så de var lette å se, men få av gravstedene hadde blomster som hos oss.
Gården til Ole Figland i Grinnell ble besøkt. Det var en stor gård på 254 acers. Våningshuset på gården ble bygget i 1873, et stort nydelig hus. Det var i familiens eie til 1934. Det "raste" imidlertid sammen i november 2008 under en orkan. Men restene var der og Cindy fant en singer symaskin i ruinene. Eierne idag var veldig hyggelige og lot oss farte rundt på gården og vi kunne forsyne oss med hva vi ville av huset. Allan hadde vært ute tidligere og tatt med seg noen trebord. Han er flink å dreie og hadde laget navnet på oss alle av kledning fra huset, en fint og spesielt minne.
For meg var dette en sterk opplevelse. Å vandre her hvor alle de 3 søskenen hadde bodd og vært, det var første stopp i USA for både Aadne og Joren, vite at det Ellen hadde snakket inn på teip da hun var 95 år gammel, hadde hendt akkurat her hvor jeg stod nå. Utrolig å få oppleve dette. Dette har jeg skrevet om i min Fidjeland slektsbok som kom ut til slektstreffet vi arrangerte i 2008 og hvor 70 amerikanere kom over. Nå hadde jeg ikke bare skrevet om stedet men også vært her selv.
Etter bussturen hadde vi en pause på vel 2 timer før vi møttes på et biffhus. Her kom enda flere i slekten, veldig kjekt å treffe dem. På biffhuset fungerte det slik at alle stekte sin egen biff og så var det salatbord i tillegg hvor vi forsynte oss, det var virkelig artig å stå side om side og lage mat sammen...
Dette har vært en veldig spesiell dag, opplevelsesrik og ikke minst minnerik....
imorgen søndag, er det slektstreff...
Vi storkoser oss alle 4. Nå er kl. 2330 og Ann Christin er i bassenget og tar seg et nattbad sammen med "nye" slektninger. Vi andre tar nå kveld...
Vi passerte også Iowas største hønsehus med 2.000.000 høns. Ellers er her mye gris, det fortelles at det er 5 griser pr. innbygger i Iowa. ALT ER STORT I AMERIKA :-) :-)
Vi ankom Norway Lutheran Cementery. Det var en liten gravlund hvor flere av Ole Figland og Anna Sandsmark (fra Sønnmork i Forsand) sine barn var begravet. Janet spurte om vi "norske" kunne oversette en tekst på en av gravstenene. Gravstenen som var ca. 130 år gammel hadde mye skrift på begge sider av stenen pluss på den ene langsiden. Så her var det bare å gå igang med blokk og blyant. Det viste seg at det var vanskeligere å forstå skriften enn først anntatt, så Jan kom på en ide; han vasket gravstenen med sand blandet med vann. Når sorpa størknet kunne vi mye lettere se bokstavene som var hogget inn i steinen. Det var et syn å se hvor engasjerte alle var. Å se ungdom og voksne ligge på alle 4 for å tyde dette, det var et syn.
Dette tok tid så det ble inni mellom servert kaker og vann. Men resultatet til slutt var meget bra. Teksten kunne tydes, det var en blanding mellom norsk og dansk og teksten var ikke bare linje for linje, men var det ikke plass på en linje svinget teksten seg rundt på kortsiden av steinen. Men Jan noterte teksten og oversatte den til engelsk til STOR glede for amerikanerne som ALLTID hadde undret seg over hva som stod på denne gravsteinen.
Det var spesielt å besøke kirkegårdene hvor Fidjeland/Figland familien var gravlagt. Den ene kirkegården i Grinnell var kjempestor, så her kjørte vi rundt mellom de forskjellige gravstedene i buss. Alle Figland gravstedene var pyntet med norske flagg så de var lette å se, men få av gravstedene hadde blomster som hos oss.
Gården til Ole Figland i Grinnell ble besøkt. Det var en stor gård på 254 acers. Våningshuset på gården ble bygget i 1873, et stort nydelig hus. Det var i familiens eie til 1934. Det "raste" imidlertid sammen i november 2008 under en orkan. Men restene var der og Cindy fant en singer symaskin i ruinene. Eierne idag var veldig hyggelige og lot oss farte rundt på gården og vi kunne forsyne oss med hva vi ville av huset. Allan hadde vært ute tidligere og tatt med seg noen trebord. Han er flink å dreie og hadde laget navnet på oss alle av kledning fra huset, en fint og spesielt minne.
For meg var dette en sterk opplevelse. Å vandre her hvor alle de 3 søskenen hadde bodd og vært, det var første stopp i USA for både Aadne og Joren, vite at det Ellen hadde snakket inn på teip da hun var 95 år gammel, hadde hendt akkurat her hvor jeg stod nå. Utrolig å få oppleve dette. Dette har jeg skrevet om i min Fidjeland slektsbok som kom ut til slektstreffet vi arrangerte i 2008 og hvor 70 amerikanere kom over. Nå hadde jeg ikke bare skrevet om stedet men også vært her selv.
Etter bussturen hadde vi en pause på vel 2 timer før vi møttes på et biffhus. Her kom enda flere i slekten, veldig kjekt å treffe dem. På biffhuset fungerte det slik at alle stekte sin egen biff og så var det salatbord i tillegg hvor vi forsynte oss, det var virkelig artig å stå side om side og lage mat sammen...
Dette har vært en veldig spesiell dag, opplevelsesrik og ikke minst minnerik....
imorgen søndag, er det slektstreff...
Vi storkoser oss alle 4. Nå er kl. 2330 og Ann Christin er i bassenget og tar seg et nattbad sammen med "nye" slektninger. Vi andre tar nå kveld...
fredag 11. september 2009
Kalona - besøk hos Amishfolket, fredag 11.9
Dette har vært en av de dagene i livet som er minner som varer livet ut :-) For en dag!!!
Vi stod tidlig opp og spiste frokost. Portia og David skulle møte oss på hotellet 7.45 og til da skulle vi ha sjekket ut og fått all baggasjen på plass i bilen.
Amerikanerne "våre" er veldig presise, så kl. 7.45 rullet bilen til Portia og David opp foran hotellet i Oskaloosa og vi var ferdig og klare til å slå følge. Vi skulle på dagstur til ukjent mål.
Turen startet i tåke, skikkelig dårlig sikt, men når solen kom bedre fram forsvant tåka. Det tok vel en time til Kalona som visste seg å være bestemmelsesmålet. For oss er gjøremålene for dagen helt ukjent, vi er gjester :-) og her er det tydeligvis noe "hemmelighetskremmeri"... ikke noe er lekket ut av hva dagen skal by på.
I Kalona bor det mye Amishfolk. Da vi ankom Kalona møtte vi 5 andre av Fidjelandslekten som bor i Iowa og som vi har møtt flere ganger før både i USA og Norge. Kjempekjekt å treffe dem igjen.
Første stopp var på ysteriet til Amishfolket. Til amerikanernes overraskelse fant de brun geitost her som de hadde hatt så lyst til å ta med fra Norge i fjor. Stor stas!!
Vi kjørte så til to forskjellige butikker som eies av Amishfolket og noe handel ble det både av mat og div. annet. Det var utrolig alt som ble solgt, ting som var i butikkene i Norge for 20 - 50 år siden.... litt av en opplevelse å oppleve dette..
Men det skulle ikke være den største opplevelsen.
Turen gikk så til Kalona Histoical Village Museum og der fortalte en guide om Amishfolket og etter 45 minutter skulle vi ut i bilene og guiden ble med. Hva var det nå vi skulle..... jo til varm lunch hos Amishfolket. Vi ankom et "vanlig" hjem hvor det var dekket et fint langbord. Kvinnen i huset var enke og hadde 9 barn og 36 barnebarn. Ett av barnebarna var med å hjalp henne.
Det ble servert varm lunch som bestod av kjøttboller i en tomatsaus, potetmos med saus, grønnsalat ned dressing, kokte grønne bønner nyhøstet fra egen hage. Til dette var det også brød og smør tilsatt pianøtter og et annet smør tilsatt epler. Det smakte nydelig. Dessert ble det også, pai med kokosnøttkrem - det smakte virkelig herlig. Til drikke fikk vi vann og tynn kaffe, lurte på om det var te, men det skulle være kaffe :-)
For et nydelig måltid og for en opplevelse.... dette var noe som vil bli husket.
Før vi skulle forlate enken og barnebarnet kom hun fram med ting hun ville selge og vi kjøpte smør tilsatt peanøtter.
I dette huset hadde de elektrisk støm men TV og PC var utelukket.
Etter besøket kjørte alle tilbake til museet. Vi kjørte stort sett på små smale grusveier hvor sandrøyken stod som en vegg etter hver bil som kjørte...
På museet fikk jeg kjøpt meg dukke til samlingen min....
Deretter gikk turen til en butikk hvor de solgte tre og patchwork. Alt mulig i tre og vi kom ut derfra med enda en stor bærepose.... hvor mange ekstra kofferter var det vi måtte kjøpe... ja ja tiden får vise..
Det var nå sen ettermiddag og vertskapet ventet flere tilreisende gjester til Fidjeland/Figlandslektstreffet til helgen, så vi besluttet å kjøre til Grinnell og hotellet vi skulle bo på. Etter ca. en time var vi vel framme og der var allerede Torhild og John Bjelland fra Sandnes pluss 3 fra Sør Dakota ankommet.
Alle tilreisende skulle bo på Best Western i Grinnell, så klokka 18.30 skulle vi treffes til introduksjon og mat.
Skal si det ble gjennsynsglede:-) flere hadde nå truffet hverandre i Artesian i SD i 2005, i Norge i 2008 og nå for 3. gang. Det kom tilreisende slekt fra Utah, Minnesota, Washington, Sør Dakota, Illinois, Norge pluss noen av dem som bor i Iowa. Vi hadde en fantasktisk kveld sammen med god mat. Det ble mye latter og praten gikk livlig.... Steve tok enda til en sang... stemningen var høy..
Janet og Portia i Iowa hadde laget en kokebok med gamle Fidjeland/Figland oppskrifter som vi fikk kjøpte, en virkelig flott bok.
En fantastisk flott dag nærmet seg slutten....
Men fortsetter i morgen og søndag.....
Vi stod tidlig opp og spiste frokost. Portia og David skulle møte oss på hotellet 7.45 og til da skulle vi ha sjekket ut og fått all baggasjen på plass i bilen.
Amerikanerne "våre" er veldig presise, så kl. 7.45 rullet bilen til Portia og David opp foran hotellet i Oskaloosa og vi var ferdig og klare til å slå følge. Vi skulle på dagstur til ukjent mål.
Turen startet i tåke, skikkelig dårlig sikt, men når solen kom bedre fram forsvant tåka. Det tok vel en time til Kalona som visste seg å være bestemmelsesmålet. For oss er gjøremålene for dagen helt ukjent, vi er gjester :-) og her er det tydeligvis noe "hemmelighetskremmeri"... ikke noe er lekket ut av hva dagen skal by på.
I Kalona bor det mye Amishfolk. Da vi ankom Kalona møtte vi 5 andre av Fidjelandslekten som bor i Iowa og som vi har møtt flere ganger før både i USA og Norge. Kjempekjekt å treffe dem igjen.
Første stopp var på ysteriet til Amishfolket. Til amerikanernes overraskelse fant de brun geitost her som de hadde hatt så lyst til å ta med fra Norge i fjor. Stor stas!!
Vi kjørte så til to forskjellige butikker som eies av Amishfolket og noe handel ble det både av mat og div. annet. Det var utrolig alt som ble solgt, ting som var i butikkene i Norge for 20 - 50 år siden.... litt av en opplevelse å oppleve dette..
Men det skulle ikke være den største opplevelsen.
Turen gikk så til Kalona Histoical Village Museum og der fortalte en guide om Amishfolket og etter 45 minutter skulle vi ut i bilene og guiden ble med. Hva var det nå vi skulle..... jo til varm lunch hos Amishfolket. Vi ankom et "vanlig" hjem hvor det var dekket et fint langbord. Kvinnen i huset var enke og hadde 9 barn og 36 barnebarn. Ett av barnebarna var med å hjalp henne.
Det ble servert varm lunch som bestod av kjøttboller i en tomatsaus, potetmos med saus, grønnsalat ned dressing, kokte grønne bønner nyhøstet fra egen hage. Til dette var det også brød og smør tilsatt pianøtter og et annet smør tilsatt epler. Det smakte nydelig. Dessert ble det også, pai med kokosnøttkrem - det smakte virkelig herlig. Til drikke fikk vi vann og tynn kaffe, lurte på om det var te, men det skulle være kaffe :-)
For et nydelig måltid og for en opplevelse.... dette var noe som vil bli husket.
Før vi skulle forlate enken og barnebarnet kom hun fram med ting hun ville selge og vi kjøpte smør tilsatt peanøtter.
I dette huset hadde de elektrisk støm men TV og PC var utelukket.
Etter besøket kjørte alle tilbake til museet. Vi kjørte stort sett på små smale grusveier hvor sandrøyken stod som en vegg etter hver bil som kjørte...
På museet fikk jeg kjøpt meg dukke til samlingen min....
Deretter gikk turen til en butikk hvor de solgte tre og patchwork. Alt mulig i tre og vi kom ut derfra med enda en stor bærepose.... hvor mange ekstra kofferter var det vi måtte kjøpe... ja ja tiden får vise..
Det var nå sen ettermiddag og vertskapet ventet flere tilreisende gjester til Fidjeland/Figlandslektstreffet til helgen, så vi besluttet å kjøre til Grinnell og hotellet vi skulle bo på. Etter ca. en time var vi vel framme og der var allerede Torhild og John Bjelland fra Sandnes pluss 3 fra Sør Dakota ankommet.
Alle tilreisende skulle bo på Best Western i Grinnell, så klokka 18.30 skulle vi treffes til introduksjon og mat.
Skal si det ble gjennsynsglede:-) flere hadde nå truffet hverandre i Artesian i SD i 2005, i Norge i 2008 og nå for 3. gang. Det kom tilreisende slekt fra Utah, Minnesota, Washington, Sør Dakota, Illinois, Norge pluss noen av dem som bor i Iowa. Vi hadde en fantasktisk kveld sammen med god mat. Det ble mye latter og praten gikk livlig.... Steve tok enda til en sang... stemningen var høy..
Janet og Portia i Iowa hadde laget en kokebok med gamle Fidjeland/Figland oppskrifter som vi fikk kjøpte, en virkelig flott bok.
En fantastisk flott dag nærmet seg slutten....
Men fortsetter i morgen og søndag.....
torsdag 10. september 2009
Fra Minneapolis til Iowa, torsdag 10. september
Våknet til samme fine været, herlig å kunne forlenge sommeren.
Etter frokost var det å pakke ALT og for oss 4 å forlate Minneapolis for denne gang.
Vi hadde en lang kjøretur foran oss, vi skulle til Oskaloosa i Iowa hvor Fidjeland slekt ventet oss.
På veien passerte vi Nothinghill og St. Olav College, og minnene strømmet på fra den fine turen vi hadde ifjor, da vi var på tur med Sons of Norway i fotsporene til emigrantene.
Miles etter miles ble tilbakelagt. I Minnesota var landskapet kuppert, rene idyllen enkelte steder, men med engang vi passerte over til Iowa, ble landskapet mye flatere og lite trær. Flatt så langt øye kunne se og den ene maisåkeren avløste den andre.
Lunchen ble inntatt på en av "Subwayene" langst veien, der har de i hvertfall noe vi kaller skikkelig mat ...
Klokka 17.00 etter nesten 6 timer på veien kom vi til Oskaloosa i Iowa. Her er landskapet helt anderledes igjen, mye åser og skog.
Det var bare å skifte antrekk, så var det på besøk til Portia og David Figland - Fidjelandemigrantene tok navnet Figland i USA. Der var datter, svigersønn og barnebarn kommet for å treffe oss til middag. Det var er hjertelig gjennsyn. Portia og David var i Norge 2 uker på vårt Fidjelandslektstreff i august 2008 og deretter møtte vi dem igjen i Sør Dakota da de kom på uventet besøk under vår tur dit i september samme året.
Gaver ble utvekslet og deretter fikk vi servert en nydelig middag. Det var veldig koselig å treffe dem igjen og se hvordan de bodde og levde i Oskaloosa. For en nydelig eiendom de hadde som nabo til en golfbane, rene parken.
Mørket senket seg i 20.00 tiden og Portia og David ville vise oss sentrum av Oskaloosa. Så vi 6 dro inn til sentrum. Mye av sentrum var restaurert tilbake til "gamle" dager, altså til slutten av 1800 tallet.
Det var på tide og si takk for i dag til Portia og David og vi kjørte tilbake til hotellet.
I morgen venter en lang og spennende dag sammen med flere fra Fidjelandslekten her "over".
Vi skal treffes allerede kl. 7.45 for å dra til Kolona, så vil tiden vise hva morgendagen bringer.
Etter frokost var det å pakke ALT og for oss 4 å forlate Minneapolis for denne gang.
Vi hadde en lang kjøretur foran oss, vi skulle til Oskaloosa i Iowa hvor Fidjeland slekt ventet oss.
På veien passerte vi Nothinghill og St. Olav College, og minnene strømmet på fra den fine turen vi hadde ifjor, da vi var på tur med Sons of Norway i fotsporene til emigrantene.
Miles etter miles ble tilbakelagt. I Minnesota var landskapet kuppert, rene idyllen enkelte steder, men med engang vi passerte over til Iowa, ble landskapet mye flatere og lite trær. Flatt så langt øye kunne se og den ene maisåkeren avløste den andre.
Lunchen ble inntatt på en av "Subwayene" langst veien, der har de i hvertfall noe vi kaller skikkelig mat ...
Klokka 17.00 etter nesten 6 timer på veien kom vi til Oskaloosa i Iowa. Her er landskapet helt anderledes igjen, mye åser og skog.
Det var bare å skifte antrekk, så var det på besøk til Portia og David Figland - Fidjelandemigrantene tok navnet Figland i USA. Der var datter, svigersønn og barnebarn kommet for å treffe oss til middag. Det var er hjertelig gjennsyn. Portia og David var i Norge 2 uker på vårt Fidjelandslektstreff i august 2008 og deretter møtte vi dem igjen i Sør Dakota da de kom på uventet besøk under vår tur dit i september samme året.
Gaver ble utvekslet og deretter fikk vi servert en nydelig middag. Det var veldig koselig å treffe dem igjen og se hvordan de bodde og levde i Oskaloosa. For en nydelig eiendom de hadde som nabo til en golfbane, rene parken.
Mørket senket seg i 20.00 tiden og Portia og David ville vise oss sentrum av Oskaloosa. Så vi 6 dro inn til sentrum. Mye av sentrum var restaurert tilbake til "gamle" dager, altså til slutten av 1800 tallet.
Det var på tide og si takk for i dag til Portia og David og vi kjørte tilbake til hotellet.
I morgen venter en lang og spennende dag sammen med flere fra Fidjelandslekten her "over".
Vi skal treffes allerede kl. 7.45 for å dra til Kolona, så vil tiden vise hva morgendagen bringer.
onsdag 9. september 2009
MINNEAPOLISE, MN - onsdag 9. september med besøk av Feylingslekt
Ny dag - nye muligheter...
Våknet til en ny fin dag.
Spiste frokost på hotellet som bestod av både varm og kald mat, noe av det bedre vi har fått når det gjelder frokost her borte.
Dagen idag skulle bestå av shopping på Mall of America som tenåringene ønsket og å treffe slekt om kvelden.
Allerede kl. 10.00 tok vi shuttelbussen til Mall of America. For et handlesenter, utrolig stort med sine 540 butikker, 64 spisesteder, 2 fornøyelsesparker, 1 akvarium +++ men lite folk, til glede for oss. Jan fant som vanlig noen bøker som blir med hjem i kofferten. Jeg fant noen klær og datarekvisita og "den yngre garde" fant MYE klær og sko. Mon tro om det holder med 2 ekstra kofferter :-) Familiebildet ble det også tid til. Vi ble kledd ut i kostymer fra borgerkrigen og fikk noen flotte bilder som alle 4 var fornøyd med :-)
Jan og jeg tok bussen tilbake til hotellet utpå ettermiddagen mens Linh og Ann kom tilbake med 19.00 shuttelen. Og som de hadde handlet og kost seg :-) Blir nok en stund til vi trenger å tenke på å kjøpe nye klær til dem...
For et par uker siden fikk jeg brev fra Ragnhild Feyling om nye opplysninger om slekt i USA. Jeg fant datteren til Kathy på facebook og slik ble kontakten med moren opprettet. Kathy Ostroot hadde vært i Norge 4 ganger før, og hun og familien bodde i en forstad til Minneapolis, så de ønsket å treffe oss.
Kathy og John Ostroot kom til hotellet og vi fant tonen med engang. Det ble utvekslet slektsopplysninger om Feylingslekten. For slektsgranskere i Rogaland vil nok Ostroot bli gjennkjent med Østrådt eller Autstrått og det er riktig. Johns oldefar kom fra Sandnes og hadde emigrert til USA. Så her var det ekte Rogalendinger vi traff.
Vi kjørte sammen til en restarant hvor vi hadde et bedre måltid. Samtalen dreide seg mye om situasjonen i USA for tiden og ikke minst Feylingslekt. Kathys søster hadde besøkt både Egersund og Oslo i sommer og besøkt slekt. Fiskervik ble behøring kommentert av Kathy, et sted hun husket med glede fra hennes besøk der, så vi hadde mange felles kjente.
Vi orienterte om Feylingslektstreffet som vi skal arrangere i juni 2011 i Egersund og Kathy og John håper å kunne delta.
Kvelden gikk fort og det var tid å si farvel etter en koselig kveld.
Våknet til en ny fin dag.
Spiste frokost på hotellet som bestod av både varm og kald mat, noe av det bedre vi har fått når det gjelder frokost her borte.
Dagen idag skulle bestå av shopping på Mall of America som tenåringene ønsket og å treffe slekt om kvelden.
Allerede kl. 10.00 tok vi shuttelbussen til Mall of America. For et handlesenter, utrolig stort med sine 540 butikker, 64 spisesteder, 2 fornøyelsesparker, 1 akvarium +++ men lite folk, til glede for oss. Jan fant som vanlig noen bøker som blir med hjem i kofferten. Jeg fant noen klær og datarekvisita og "den yngre garde" fant MYE klær og sko. Mon tro om det holder med 2 ekstra kofferter :-) Familiebildet ble det også tid til. Vi ble kledd ut i kostymer fra borgerkrigen og fikk noen flotte bilder som alle 4 var fornøyd med :-)
Jan og jeg tok bussen tilbake til hotellet utpå ettermiddagen mens Linh og Ann kom tilbake med 19.00 shuttelen. Og som de hadde handlet og kost seg :-) Blir nok en stund til vi trenger å tenke på å kjøpe nye klær til dem...
For et par uker siden fikk jeg brev fra Ragnhild Feyling om nye opplysninger om slekt i USA. Jeg fant datteren til Kathy på facebook og slik ble kontakten med moren opprettet. Kathy Ostroot hadde vært i Norge 4 ganger før, og hun og familien bodde i en forstad til Minneapolis, så de ønsket å treffe oss.
Kathy og John Ostroot kom til hotellet og vi fant tonen med engang. Det ble utvekslet slektsopplysninger om Feylingslekten. For slektsgranskere i Rogaland vil nok Ostroot bli gjennkjent med Østrådt eller Autstrått og det er riktig. Johns oldefar kom fra Sandnes og hadde emigrert til USA. Så her var det ekte Rogalendinger vi traff.
Vi kjørte sammen til en restarant hvor vi hadde et bedre måltid. Samtalen dreide seg mye om situasjonen i USA for tiden og ikke minst Feylingslekt. Kathys søster hadde besøkt både Egersund og Oslo i sommer og besøkt slekt. Fiskervik ble behøring kommentert av Kathy, et sted hun husket med glede fra hennes besøk der, så vi hadde mange felles kjente.
Vi orienterte om Feylingslektstreffet som vi skal arrangere i juni 2011 i Egersund og Kathy og John håper å kunne delta.
Kvelden gikk fort og det var tid å si farvel etter en koselig kveld.
Det har vært opp mot 30 grader her idag og samme temperatur er meldt til imorgen.
På bildet er Kathy og John Ostroot til høyre.
tirsdag 8. september 2009
MINNEAPOLISE, MN - tirsdag 8. sept.
Nå er vi vel ankommet "uniten" - rart å være her igjen for 6 gang.
Stod tidlig opp i morges og flyet Stavanger/Amsterdam var i rute, likeså Amsterdam/Minneapolis. Etter 8 1/2 timer over Atlanteren landet vi i Minneapolis, Minnesota kl. 22 norsk tid - kl. 1500 amerikansk tid. Det tok sin tid å komme gjennom passkontrollen og få godkjent at jeg kunne ta med glutenfritt brød inn i uniten. Nytt denne gang var at det gikk en hund rundt og luktet på håndbaggasjen om folk hadde kjøtt med ulovlig inn og jeg skal hilse og si at "firbeiningen" var dyktig. Det var mange som fikk anmerkning og fikk sjekket sin baggasje ytterligere og fratatt maten de hadde med inn.
Minneapolis møtte oss med sol og 27 grader. Leiebilen stod klar og vi fant hotellet med engang.
Den yngre garde ville snart en tur til "Mall of America" og kl. 18.00 tok vi shuttlebuss fra hotellet til "Mall of America". For et kjøpesenter, big size :-) Vi "voksne" spiste noe mat der og tok en runde rundt... var noe trøtte etter en lang dag... men Linh og Ann ville shoppe så de ble igjen. Veldig greit med shuttlebussen som går fra hotellet hver hel time til Mall of America og henter på "Mall of America" 5 min over hel timen. Nå er Jan og jeg tilbake på hotellet og slapper av og venter ungdommene snart tilbake fra handel.... Så er det leggetid for noen og enhver. Ser at kl. i gamlelandet er over 3 om natta... så kanskje ikke rart at trettheten siger på....
Stod tidlig opp i morges og flyet Stavanger/Amsterdam var i rute, likeså Amsterdam/Minneapolis. Etter 8 1/2 timer over Atlanteren landet vi i Minneapolis, Minnesota kl. 22 norsk tid - kl. 1500 amerikansk tid. Det tok sin tid å komme gjennom passkontrollen og få godkjent at jeg kunne ta med glutenfritt brød inn i uniten. Nytt denne gang var at det gikk en hund rundt og luktet på håndbaggasjen om folk hadde kjøtt med ulovlig inn og jeg skal hilse og si at "firbeiningen" var dyktig. Det var mange som fikk anmerkning og fikk sjekket sin baggasje ytterligere og fratatt maten de hadde med inn.
Minneapolis møtte oss med sol og 27 grader. Leiebilen stod klar og vi fant hotellet med engang.
Den yngre garde ville snart en tur til "Mall of America" og kl. 18.00 tok vi shuttlebuss fra hotellet til "Mall of America". For et kjøpesenter, big size :-) Vi "voksne" spiste noe mat der og tok en runde rundt... var noe trøtte etter en lang dag... men Linh og Ann ville shoppe så de ble igjen. Veldig greit med shuttlebussen som går fra hotellet hver hel time til Mall of America og henter på "Mall of America" 5 min over hel timen. Nå er Jan og jeg tilbake på hotellet og slapper av og venter ungdommene snart tilbake fra handel.... Så er det leggetid for noen og enhver. Ser at kl. i gamlelandet er over 3 om natta... så kanskje ikke rart at trettheten siger på....
NB Bildet er tatt over Grønland.
mandag 7. september 2009
REISEKLARE - mandag kveld 7. september
Ja, så er dagen her snart......som vi har ventet på så lenge :-)
Koffertene står ferdig pakket med alt som vi tror vi trenger.... både til slektstreffet til helgen og ellers på bilturen. Gave fra Sirdal Kommune ved ordføreren er også med, pluss noen av mine slektsbøker som er ønsket "over there".
I morgen tidlig kl. 7.00 kommer taxien, VI GLEDER OSS!
lørdag 5. september 2009
Filippinsk og kinesisk kveldmat
I kveld ble vi overraskende invitert på varm lørdagskveldskos.
Venner av Linh kom hit for å lage mat og for en mat, virkelig velsmakende.
Varmrett med ris, vårruller, avokadomelk.... nam nam, dette var noe Ragnvald og Si Jane kunne.
Som en takk ventes det nå på "mine" komler..... men det får vi ta etter turen til USA :-)
Venner av Linh kom hit for å lage mat og for en mat, virkelig velsmakende.
Varmrett med ris, vårruller, avokadomelk.... nam nam, dette var noe Ragnvald og Si Jane kunne.
Som en takk ventes det nå på "mine" komler..... men det får vi ta etter turen til USA :-)
fredag 4. september 2009
FORBEREDELSER til USA
Ja nå nærmer det seg årets tur til uniten. I år er det Linh, Ann, Jan og Tone som tar turen over. Vi vil ankomme Minneapolis i Minnesota, drar så sørover til Iowa hvor det skal være Fidjeland/Figland slektstreff. Mandag 14.9 reiser Linh og Ann tilbake til Norge fra Des Moines, IA og Jan og jeg fortsetter til Illinois og derfra til Tennessee, W. Virginia, Virginia og ender opp i Pennsylvania. Endel forberedelser er allerede gjort, men mye gjenstår. Helga skal stort sett brukes til pakking.
Jeg har tenkt å oppdatere familie og venner på denne bloggen etter hvert som vi "farter" rundt omkring "over there".
Så for de av dere som har lyst er det bare å ta turen innom bloggen "min" :-)
Jeg har tenkt å oppdatere familie og venner på denne bloggen etter hvert som vi "farter" rundt omkring "over there".
Så for de av dere som har lyst er det bare å ta turen innom bloggen "min" :-)
EGERSUND 2. september 2009
Dagen startet med regn og ble avsluttet med strålende solskinn.
Jobben ville det slik at denne dagen skulle tilbringes i sør, så da kunne vi også få ta del i Egersunds store dag.
Kronprinsen og kronprinsessen skulle besøke ”Okka By” - vårt andre hjemsted.
I sol fra klar himmel ankom de Egersund og fikk oppleve barndomshjemmet til kronprinsessens mor. Så gikk turen gjennom Elvegt. , videre gjennom Hauen til Torget.
Elvegt. 9 - barndomshjemmet til Jans farmor var fint pyntet med norske flagg. På torget stod en annen "Feyling", Sverre Feyling Andersen klar og ønsket kronprinsparet velkommen og Mandsangforeningen fremførte sang til ære for kronprinsessen.
En flott opplevelse!
Jobben ville det slik at denne dagen skulle tilbringes i sør, så da kunne vi også få ta del i Egersunds store dag.
Kronprinsen og kronprinsessen skulle besøke ”Okka By” - vårt andre hjemsted.
I sol fra klar himmel ankom de Egersund og fikk oppleve barndomshjemmet til kronprinsessens mor. Så gikk turen gjennom Elvegt. , videre gjennom Hauen til Torget.
Elvegt. 9 - barndomshjemmet til Jans farmor var fint pyntet med norske flagg. På torget stod en annen "Feyling", Sverre Feyling Andersen klar og ønsket kronprinsparet velkommen og Mandsangforeningen fremførte sang til ære for kronprinsessen.
En flott opplevelse!
fredag 28. august 2009
FLOR og FJÆRE - verdens nordligste palmeøy
Fredag 28. august skulle vi igjen få oppleve Flor og Fjære http://www.florogfjare.no/
Vi var veldig spent på været for det hadde regnet store deler av dagen. Forrige gang vi var her regnet det også, så det hadde vært veldig kjekt om det i det minste var oppholdsvær :-)
Da vi ankom Sør Hidle var det opphold og vi fikk en halv time med interessant omvisning før det ble servert middag. Der var blitt åpnet en ny hagedel, japansk inspirert. Dette er et utrolig flott sted som er vel verd et besøk. Vi hadde en fin kveld der sammen med Jans arbeidskolleger.
Møte i Sons of Norway - Leiv Eiriksson Lodge
Som sektretær i Sons of Norway - Leiv Eiriksson Lodge var jeg på medlemsmøte 27. aug.
Denne kvelden var det Elaine Tjensvoll født i Iowa, men nå gift og bosatt på Lerbrekk i Hå som var kveldens foredragsholder. Elaine fortalte om faren Kåre Lode som var født på Lode i Hå om hans opplevelser med koreakrigen og hvordan det var å bosette seg i Iowa som farmer. Det var tøffe tak. De forpaktet gård og alt ble kjøpt brukt så det var mye som til stadighet måtte repareres. Men Kåre var forut for sin tid og var den første som bygget eget lager til å oppbevare maisen i. Han kunne da selge maisen når prisen var på sitt høyeste og tjene penger. Idag hadde familein en gård i Walker nær Cedar Rapids i Iowa. Gården var på 2400 mål og var stor nok til å kunne brødfø en familie mot i Nord Dakota må gårdene være på ca. 20.000 mål for å kunne livnære en familie. I Iowa var jorda ennå svært næringsrik og de dyrket mais og soyabønner.
Det var interessant og engasjerende å oppleve henne fortelle. Ser fram til mitt møte med Iowa om 2 uker.
Denne kvelden var det Elaine Tjensvoll født i Iowa, men nå gift og bosatt på Lerbrekk i Hå som var kveldens foredragsholder. Elaine fortalte om faren Kåre Lode som var født på Lode i Hå om hans opplevelser med koreakrigen og hvordan det var å bosette seg i Iowa som farmer. Det var tøffe tak. De forpaktet gård og alt ble kjøpt brukt så det var mye som til stadighet måtte repareres. Men Kåre var forut for sin tid og var den første som bygget eget lager til å oppbevare maisen i. Han kunne da selge maisen når prisen var på sitt høyeste og tjene penger. Idag hadde familein en gård i Walker nær Cedar Rapids i Iowa. Gården var på 2400 mål og var stor nok til å kunne brødfø en familie mot i Nord Dakota må gårdene være på ca. 20.000 mål for å kunne livnære en familie. I Iowa var jorda ennå svært næringsrik og de dyrket mais og soyabønner.
Det var interessant og engasjerende å oppleve henne fortelle. Ser fram til mitt møte med Iowa om 2 uker.
torsdag 27. august 2009
Kulturhistorisk skilting på Lagård Gravlund
Som medlem av foreningen "Stavanger Byhistoriske Forening" fikk jeg invitasjon til å delta på åpningen av kulturhistorisk skilting på Lagård Gravlund, Stavanger.
Stavanger Byhistoriske Forening http://www.byhistoriskforening.org/
hadde 26. August 2009 åpning av kulturhistorisk skilting på Lagård Gravlund og deretter en vandring i byens historie.
”Her ligger det gamle Stavanger. Her hviler byens fedre som vi som lever alltid vil være knyttet til. Vi snubler over navn som har skapt vår egen historie” som Alexander L. Kielland- forfatter, Chr. Bjelland – hermetikk kongen, Sigval Bergesen – reder og 19 andre som har fått skiltet sitt gravsted.
Nydelig vær, mange fremmøtte gjorde denne kvelden uforglemmelig.
Stavanger Byhistoriske Forening http://www.byhistoriskforening.org/
hadde 26. August 2009 åpning av kulturhistorisk skilting på Lagård Gravlund og deretter en vandring i byens historie.
”Her ligger det gamle Stavanger. Her hviler byens fedre som vi som lever alltid vil være knyttet til. Vi snubler over navn som har skapt vår egen historie” som Alexander L. Kielland- forfatter, Chr. Bjelland – hermetikk kongen, Sigval Bergesen – reder og 19 andre som har fått skiltet sitt gravsted.
Nydelig vær, mange fremmøtte gjorde denne kvelden uforglemmelig.
Abonner på:
Innlegg (Atom)