Livstegn fra LINH på tur i BOLIVIA

Etter flere dager på tur og vi her hjemme lurte veldig på hvordan det gikk i BOLIVA, fikk vi tlf. kl. 1.30 natt til idag, 26. april 2010.

Hennes venninne fra barnehjemmet, Ida fra Kristiansand og Linh reiste fra Cochabamba på tirsdag for å dra til Saltørkenen "Salar de Uyuni", verdens største saltørken og et kaktuseldorado. Det er en 40 000 år gammel innsjø som var reisemålet og som ble sterkt anbefalt da vi også var i Bolivia. Men det tok for lang tid å reise dit for oss.
Men der har Linh og Ida vært nå, fantastisk opplevelse, katuser så høye som 10 meter, salt... salt... så langt øye kunne se, mye bilder er tatt og de hadde klart greit høyden på ca. 5.000 m.o.h. og ikke minst kulden.

De er nå på vei til sivilisasjonen igjen og om et par dager er de tilbake i Cochabamba før de drar ut på nye eventyr. Da er det jungelen helt nord i Bolivia som skal besøkes.

Alltid koselig å høre livstegn fra "solstråla" og går alt etter planen, uten askeskyer, landet hun på Sola kl. 23.40 den 11. mai....

Sikkert vårtegn

Søndag 25. april 2010
var dagen kommet da vi dro til hytta for å åpne sesongen...

I år var vi ekstra spent pga ekstrem kald vinter med temperatur ned mot minus 20 og frosten varte i nesten 3 mnd. Dette har vi aldri opplevd før så lenge vi har hatt innlagt vann...
Men alt hadde klart kulden, til og med kloakkpumpen.

Hagemøbler ble satt ut og alt ble gjort klart til å ta imot båten som skal hentes på fredag.
Vi gleder oss til sesongen ....

Sjøsetting av "RESTAURATION" på Judaberg

Torsdag 15. april gikk ferden til Judaberg på Finnøy.

Jeg var så heldig å bli innvitert av Inge til å være med for å overvære sjøsettingen av "Restauration" - www.restauration.no/

Dette var kopi av sluppen som 4. juli 1825 dro fra Stavanger med 52 personen. Eter en strabasiøs ferd over Atlanterhavet ankom de "håpets land" 9. oktober samme år, men da var antallet 53 personer.

Denne ferden regnes som starten på den norske emigrasjonen fra Norge til Amerika.

Jeg har vært på to turer med Sons of Norway - Leiv Eiriksson Lodge i fotsporene til disse emigrantene. Den første turen gikk i 2005 fra New York til Chicago hvor vi var innom Rochester hvor Lars Larsen Geilane slo seg ned og Kendall hvor Cleng Peersson bodde en tid. Vi var også tur på Hudson River og Erie Kanaler som du brukte for å komme til Kendall.

I 2008 gikk turen med SONS videre fra Chicago til Minneapolis i fotsporene og vi var innom Fox River Valley i Illinois hvor Cleng Peersson slo seg ned og hvor vi fant stedet "Stavanger"...

I 2010 går den tredje turen i fotsporene til emigrantene fra Minneapolis og til Seattle... jeg ser virkelig fram til denne....

Mange i min familie, både på min far og mors side har reist til USA for å prøve lykken der.

Jeg har funnet over 700 slektninger i USA og i 2008 hadde vi 70 av dem tilbake til Norge for å finne røttene på Fidjeland i Sirdal, en fantastisk opplevelse...

Nå var jeg altså invitert med til å overvære sjøsettingen av kopien av Restaurantionen.

Vi var ca. 250 personer som var tilstede da den gled så fint ut i sjøen og fløt gjorde den....

At denne sluppen kunne "huse" 53 personer på turen fra Norge til Amerika, er helt utrolig...

Det var underholdning av Hanne Krogh og "han innante", herlig mat ble servert.

Etter sjøsettingen var vi en tur "rundt" øya og bl.a. i et gartneri http://www.1gartneri/no

hvor de dyrket cherrytomater.

Der var også Hanne Krog og Arne Nordbø, bror til "han inante". Arne er sjef for skipsverftet som har bygget båten og var nå vert for Hanne Krog.

Vi var bl.a. og så Cleng Peersson huset og vel tilbake var det konsert med Hanne Krogh. En utrolig flott opplevelse hvor Hanne ga mye av seg selv....

En minne- og opplevelsesrik dag gikk mot slutt og det var tid for å dra tilbake til "sør" gjennom div undersjøiske tunneller.....

SØNDAG 9. april 2010 siste dag i Bolivia

avskjedsmiddag på hotell Diplomat som vi bodde på

Ja, så var dagen kommet, vi måtte returnere tilbake til Norge.

9 fine dager sammen med "solstråla" var over...

Hotellet var bare helt fantastiske..... det var umulig å komme seg til flyplassen pga valget, men hotellet hadde fått dispensasjon for en pickup til å hente og levere ansatte til hotellet. Direktøren for hotellet ble kontaktet og han ga sin tillatelse til at vi kunne bli kjørt til flyplassen kl. 5.20 søndag morgen.

Det ble en tidlig morgen så vi hadde sagt farvel til Linh Jeanette søndag kveld.

Opp kom vi oss og avsted mot flyplassen. Biltomme gater.... i rundkjøringene sperringer med politi, her skulle alle kontrolleres. Enkelte rundkjøringer var det køer av biler som var blitt stoppet men med godt synlig skilt i vår bil, ble vi vinket videre .... :-)

Endelig framme ved flyplassen var det laaaang kø foran skranken.

Baggasjen tatt hånd om mens vi måtte gå og betale for å komme ut av Bolivia, ja ja.

Baggasjen ble heller ikke sendt videre enn til Sao Paulo i Brasil.

Der plukket vi baggasjen opp og sjekket inn på ny..... for et styr. Der måtte vi også betale for å komme oss ut av Brasil, men vi hadde jo bare mellomlandet... ja ja ville vi hjem til Noge så var det bare å bla opp i kontanter selfølgelig...... Etter vel 2 timer foran skranken kom vi oss nå videre og flyet til Frankfurt var i rute.

12 timer tok turen over Atlanteren og alle 3 sov mesteparten av turen...

I Frankfurt var det å booke inn på ny....... etter 7 timer var vi nå avsted til Stavanger...

Mange opplevelser og minner rikere landet vi trygt i Stavanger kl. 23.45 - 34 timer etter at vi forlot Bolivia.... Jeg får sitere et kjent ordtak "borte bra men hjemme best".... vi gleder oss til

11. mai, da kommer solstråla hjem også....

noen få ord til slutt..... en venninne av meg sa før vi reiste..... det blir en ekstra bonus om dere kommer tilbake.... HER ER VI ALLE LIKE HELE SOM FØR VI REISTE men med mange nye opplevelser og erfaringer rikere!!

Påskaften

Påskeaften var det tidlig opp, vi skulle på markedet, siste innkjøpsrunde..... tror vi! Og handel ble det. Gry Hege og Ann Christin ville ha manikyr siste dagen, så akkurat nå er de der. Ca. kr. 20 koster det, vel verd var omdømme til den yngre garde... jeg har vært i buisnessenteret på hotellet og printet ut bildet av en familie vi møtte på plassen hvor de arrangerer vask av gatebarn. Så jeg håper samme familie kommer idag også da de ønsket så svært gjerne å få bildet .. det gjenstår å se...
MEN
først skal vi ut på restaurant med barnehjemmet og betjeningen. Dette er det Sissel/Ernst og Karin /Torodd fra Varhaug som sponser, TUSEN TAKK!!!
Vi tok taxi til restauranten, Dombos, som Siw - lederen av barnehjemmet hadde valgt hvor alle barnehjemsbarna og personalet var invitert av oss til middag. Vi ønsket og gjøre noe ekstra for barna. Da Sissel/Ernst og Karin/Torodd på Varhaug hørte dette, var de ikke sene med å sende med oss penger til å sponse dette. De ønsket å gjøre noe for barna!!! TUSEN TAKK for deres "store hjerter".
Vi ankom først og så kom Siw og endel av de ansatte pluss Ida med foreldre. Ida er hun som også er volunteer og arbeider på samme barnehjem som Linh Jeanette. Hun kommer fra Kristiansand og hennes foreldre kom på besøk fra Norge noen dager etter oss.
OG der kom "bussen" med alle barnehjemsbarna.... de strålte om kapp.... Vi skulle opp i 4. etasje og der satt det en person klar og malte fine blomster på kinnene til barna, til stor glede. Bord var fint dekket så her var vi ventet. I dette rommet var det også lekestativ til å klatre inn i og rør til å renne i pluss en stor ballbinge. Ungene storkoste seg, se alle smilene deres, ubeskrivelig. Det ble bestilt en rett som heter "pique macho" som bestod av tallerker med kjøtt/poteter/saus/tomat og løk. Alle forsynte seg av tallerkenene, dette var tydeligvis noe ungene hadde smakt før, for matlyst var der ikke spart på.
Etter middagen fikk alle hver sin dessert i isglass, fint dekorert og mange av ungene "lyste".... dette var kjekt. Etter maten gikk ungene til lekeapparatene og koste seg. De voksne benyttet anledningen til å utveksle erfaringer om både dette og hint..... før Carla som er sjef for de ansatte ryddet bort bordene og vi lurte på hva nå?
Hun dro de som ville ut på gulvet til spanske rytmer og mange danser ble vist oss, virkelig artig.... hun hadde sagt til Linh Jeanette før vi dro at hun skulle lære oss salsa..... dans ble det i hvert fall for noen og enhver.
Det hele avsluttet med at det ble tatt et gruppebildet. En fin opplevelse for barna som ikke så ofte får oppleve annet enn barnehjem og skole. Så igjen tusen takk til våre venner for økonomisk støtte!

Det bar rett fra restauranten og til "plassen"/parken hvor det vaskes gatebarn. Men først var vi innom hotellet for å ta med oss bildet av familien jeg tok bildet av forrige lørdag, hvis nå de skulle komme denne lørdagen også. Da vi ankom parken var det bare å brette opp armene og gå i gang.
Gry Hege og Ann Christin greide hår og pyntet barna med strikk og klemmer. Linh Jeanette ble satt til å vaske håret på gatebarna. Plutselig kom cholitadamen med 2 av sine 5 barn gående og vi var glade for at vi hadde fått printet ut bildet slik at vi kunne levere dette til henne. Da hun var ferdig med å vaske barna og hadde fått nye rene klær til den minste gikk Ann Christin bort til henne med bildet. Et slikt smil varmet langt inn i hjerteroten, for en glede hun viste..... og hun måtte med engang vise de andre hun kjente hva hun hadde fått.....
Denne organisasjonen som driver "vask av gatebarn" gjør en utrolig jobb. Denne dagen kom det bort 6 politimenn som stod lenge og så på.... de gikk igjen for så å komme tilbake... hva nå? De tok ALT nøye i øyesyn før de forsvant. Linh Jeanette kunne fortelle at de hadde kommet tidligere ganger også og bedt "organisasjonen" fjerne seg, da de ikke ville vise hvordan den sosiale nøden var for alle og enhver, men "organisasjonen" hadde bare snudd dem ryggen og fortsatt..... Lørdag gikk de uten å si noe. Å se hva denne organisasjonen gjør, rører våre hjerter, de legger ned et utrolig arbeid.
Vil gjenta ordtaket til Boliviafamilien "INGEN KAN HJELPE ALLE, MEN ALLE KAN HJELPE NOEN"...............

Siste dag gikk mot slutten og avslutningen for vår del var ikke bare kjekk.... Resepsjonen hadde kontaktet oss og spurt når vi hadde avreise på søndag, for de var veldig usikre på hvordan de skulle få oss ut på flyplassen på søndag. Vi viste at det skulle være valg og ALT stengt, men at taxiene også stod, var vi ikke forberdt på :-( Det viste seg at kun to taxiselskap hadde fått dispensasjon til å kjøre denne dagen og ingen tok imot forhåndsbestillinger.... Vi bodde på et meget bra hotell og de ville gjøre alt som stod i deres makt for at vi kom til flyplassen...

Langfredag

Kristusstauen i Cochabamba er litt større enn den i Rio de Janeiro.

En liten lama ønsket å la seg avfotografere...

Ja, så går det mot slutten for denne gang på en utrolig begivenhetsrik ferie, minner for livet.

Våknet langfredag til ennå en nydelig dag, sol fra skyfri himmel.
I dag var planen å ta taubanen opp til Kristusstatuen som er noe høyere enn den i Rio de Janeiro.
Jeg kan se den fra hotellvinduet mitt, et flott skue.

Vi bok taxi bort og det var lang kø for å ta taubanen opp, noen benyttet tiden til å ta beina fatt, det gjorde ikke vi... 30 grader ble i meste laget å gå opp alle trappene. Omsider ble det vår tur
og for en utsikt.
Dette er et nydelig sted, vakre vulkanfjell (jeg er svak for vulkanfjell fra min tur til Hawaii i 2001), nydelig landskap, frodig og stort sett veldig hyggelige, hjelpsomme mennesker.
Fra toppen av Kristusstatuen hadde vi et utrolig utsyn over hele distriktet og Gry Hege og Linh Jeanette benyttet anledningen til å gå inn i statuen og klatre opp trappene for å få et enda bedre utsyn over distriktet.
En lama var der også, den første vi har sett her borte, så det ble tatt bilder ...
Det var veldig mange mennesker der og spesielt siden langfredag er helligdag og det meste er stengt.
Varmen tok på så vi tok taubanen ned igjen etter å ha stått en halv time i kø i solsteiken .... dro vi rett til hotellet for å kjøle oss ned, herlig med aircondition :-)

Vi har slitt litt med mageproblemer alle sammen, men de sier at du har ikke vært i Bolivia uten å kjenne at magen ikke er som den skal, så da så...... vi har nå vært ute og på beina hver dag..

onsdag og skjærtorsdag

Plutselig kommer Ann Christin inn og sier, mor har du sett at det er snø på fjellene.... OJ for et syn. Dette ble vi fortalt av guiden på mandag at det kunne komme snø fra tid til annen oppe i fjellene. Jeg bor på et hjørnerom "suite" og har nydelig utsikt i to retninger fra rommet mitt. Dette var et syn! Etter frokost tok vi heisen opp på takterrassen (14 etasje) for å ta det hele i nærmere øyesyn.....det var snø på alle de høyeste fjelltoppene i Andesfjellene.

I dag skulle vi tidlig opp for guide skulle hente oss for en to dagers tur til Villa Tunari, en biltur på ca. 4 timer.

Villa Tunari ligger mellom Cochabamba og Santa Crus.

Så det var hovedveien vi skulle kjøre :-) Etter norsk målestokk var det ikke mye hovedvei.... humpet asfalt der det nå var asfalt, ellers steinet vei med mye hull så taxien som hentet oss kjørte i sikk sakk for å unngå de verste hullene... men vi kom da frem med ryggen i behold og en opplevelse rikere :-)

Bolivia er Sør Amerikas fattigste land, så en kan ikke forvente så mye.

14. september skal de ha stor feiring her. Det er 200 år siden revolusjonen. Bolivia har stadig blitt mindre. De mistet sin kystlinje i vest rundt 1970 og noe land i nord er også tatt fra dem.

Sucre er hovedstaden. Bolivia eksporterer mye gass og de fleste bilene her "går" på gass.

Det er mange små elver og mye ørret i dem, så det er ikke uvanlig at det er fisk på menyet på spisestedene.

For å komme til Tunari måtte vi passere Andesfjellene i en høyde av ca. 3.600 meter o.h.

Det er et veldig frodig land, grønt og fint. Mange av plantene lages det medisin av.

Det er fuktigheten fra trærne som lager skyene her....

På vår vei fra Cochabamba til Tunari passerte vi mange små landsbyer. For oss fremstår dette som veldig fattig. Flere bilder kan dere finne på min profil på facebook.

Vi hadde en dyktig sjåfør. Her gikk det unna, ingen trafikkregler eller fartsgrenser her.... så sjåføren "korsa" seg flere ganger.... På denne hovedveien mellom Cochabama og Tunari var det ikke sjelden at det var 3 biler i bredden.... en periode lurte vi på om vi kom hele tilbake, men det gjorde vi nå heldigvis.....til alles store glede.

Vi ankom Villa Tunari og tok inn på Hotel El Punte. Det var små hytter i et nydelig naturområdet. Etter lunch var det tid for å besøke apekattparken, Machia Park.

http://globalvoicesonline.org/2009/10/13/bolivia-the-battle-over-machia-park/

Mange apekatter møtte oss. De gikk løse... utrolig facinerende.. Vi var så heldige at det ankom et filmteam og dermed ble det liv og røre i parken. De ansatte kom med mat til apene og ropte på dem og plutselig var vi omkranset av mange sorter aper. De satt på fangene våre og ville bli kjælt med, Ann, Gry og Linh var helt i ekstase, dette var noe vi ikke hadde opplevd før. Så det endte opp med at vi ble der et par timer før vi beveget oss til en annen del av parken hvor det var papegøyer bl.a. Ara papegøyer som snakket.

Det ble tid for en tur til sentrum av Tunari også og ned til elva for å kjøle oss ned... regner med at det var nok ca. 35 gr.

Mørket kommer tidligere her enn hva vi er vant med. Sola går ned 18.30 og står opp 6.30.

Vi hadde middag på hotellet og gikk tidlig til sengs.

Skjærtorsdag opprant med strålende sol.

Vi skulle på tur til jungelen "Carrasco National Park" http://www.parkswatch.org/parkprofile.php?l=eng&country=bol&park=crnp

http://www.enjoy-south-america.com/bolivia/nature-carrasco-national-park-bolivia.php

Etter frokost dro vi avsted, mens det ennå ikke var blitt så varmt.

Vi fikk egen guide som tok oss i et lite hus som stod på to vaiere over elva til der parken begynte. Vi gikk og vi gikk og guiden viste oss øgler, nydelige sommerfulger bl.a. store blå, flaggermus i noen grotter, store greshopper som vi passerte, edderkopper til Ann Christins store skrekk, maur av alle typer. bl.a. var det en type maur som bodde i stammen i et tre, mer enn 5 bitt av denne typen maur kunne drepe et menneske...... vi kom levende forbi uten å få en eneste på oss..... Vi kom til en grotte hvor det bodde noen fugler som de kalte "den blinde fuglen". Disse holdt til i en grotte og fantes kun i 5 andre land i sør og mellom Amerika. De våknet til liv om natten og spiste all slags frukt og bær. De spiste all frukt rundt stenen og spyttet steinen ut slik at det ble ennå mer fruktbart. Da vi ankom laget de et forferdelig leven, vi så dem i grotteåpningen. Vi gikk mellom høye palmer og trær, tett veggetasjon. Mange av de høye trærne var planter som vi har iminiatyr utgave av i vinduskarmen hjemme....

Etter hvert kom varmen og her var jo luftfuktigheten veldig høy, så svetten silte...... da var det herlig å kunne stikke beina ned i et av de mange vannfallene vi passerte...

Det var tid for lunch og egentlig skulle vi besøkt en orkidè park, men den var stengt.

Så vi startet på bilturen tilbake til Cochabamba.

Langs veien er det mange løshunder og flere steder har eieren plassert den ene kua, hesten, grisen som de eier i et rep på vel 3 meter. Der er det frodig gress og dyret kan få seg noe "mat"...vi var tilbake på hotellt i 18 tiden, trøtte og slitne men mange opplevelser rikere...