Tirsdag fra Oaxaca til Atlanta i Georgia - hjemreisen er begynt

Tidlig opp, kl. 05.45 ringte klokka og allerde kl.06.15 kom romservice med frokosten vår..... som vanlig - helt fantastisk. Nå hadde vi jo valgt det vi ønsket selv, men allikevel.

Gode og mette kom Linh til hotellet kl.7.00 for å ta følge med oss til flyplassen.
5 veldig koselige dager gikk mot slutten..... trist for alle.

Men taxien tok oss trygt til flyplassen, vi sa farvel til Linh - og heldigvis er det ikke mer enn 3 mnd. til,  så er hun i Norge igjen, etter et helt år som student i Oaxaca, Mexico.

bye bye Oaxaca

.

 

.

Flyturen til Mexico City gikk greit, nydelig utsikt og jeg lurer på om det ikke var en vulkan vi så.....




Kan dette være noe annet en en vulkan?
Mellom Oaxaca og Mexico City




Vel ankommet Mexico City var det å vente vel 2 timer før et annet fly tok oss til Atlanta i Georgia.
Den flyturen tok 3 timen og uten servering kunne det bli lange timer uten strikketøy og lesestoff for Jan ......  Rart at det ikke er servering, men skal en spare - ja så skal en vel spare....

Men vi hadde en god lunch kjøpt hos "Seven Eleven" - herlig sandwich.....

Etter div venting og å ha gått noen km gjennom flyplassen i Alanta til passkontrollen, tok vi en taxi til hotellet, samme hotellet vi bodde på før vi reiste til Mexico.

Vi fikk tildelt rom i 2.etg. og da all baggasjen  var kommet inn forbi døren, tok Jan trallen ned i resepsjonen igjen...... da oppdaget jeg
.
i vinduskarmen lå et brukt KONDOM..... og spør om jeg var rask til å ringe Jan og be han få et nytt rom.....
.
Det skjedde på null  komma niks, så var rommet byttet med et nytt, tilbud om å ha rommet gratis så lenge vi ønsket og gratis mat + drikke......
de unskylte seg veldig....... Jan var tilstedet på rommet da sjefen og en til kom for å innspisere og de var SJOKKERT ....OH MY GOD...... var ordene de sa.....
.
ja ja en skal oppleve mye når en er ute og reiser....
Jeg har aldri opplevd at noe rom har vært skittent, eller i det minste ikke skikkelig rengjort..... men fytti grisen.... mitt i synet lå "gummien".....

Nå har vi vært i nabohotellet her ved flyplassen og hatt oss et godt måltid middag....

Våknet til siste dag i USA for denne gang...... nye planer er på gang....
Der lå "ftkuraen" for nattens rom på gulvet, slik at når tiden var inne,  kunne vi bare sjekke ut...
OG  beløpet var 0,-
I tillegg fikk vi fri mat og  beholde rommet gratis så lenge vi ønsket idag......  IKKE SÅ GALT AT DET IKKE ER GODT FOR NOE....

Nå blir det jobbing før vi sjekket ut i 15.00 tiden og tar siste etappe over Atlanteren til hjemlige trakter.....
Jan har en STOR oppgave å gjøre før kan kan se på en PC....... få baggasjen til å veie 50 pund..... hadde 14 kg overvekt som ble satt igjen på hotellet her i Atlanta når vi reise ned til Mexico..... ja det er selvfølgelig Jans bøker som er utfordringen :-)

Vi har hatt 4 helt utrolig fantastiske uker - det er vi enige om......
Og setningen som omigjen og omigjen har blitt sagt - HERLIG TEMPERATUR..... vil vi ikke glemme når vi kommer tilbake til kalde nord. En mnd med herlig temperatur har gjort underverker...

BYE BYE - see you soon again USA

Linh og Tone planlegger tur.......

Mandag - Linhs "skyttsengel"

Dagen startet som jobbedag.
Men først hadde vi en velsmakende frokost og deretter litt sighseeing på hotellområdet.  Hotellet er virkelig flott og det har tidligere vært et kloster.  Inni mellom rom og terrasser er det nydelige hager.

Vi hadde avtale med Linh om å komme til hotellet i 13.00 tiden, da vi skulle på sightseeing.
Linh tok oss med til rådhuset, katedralen, guvernørpalasset, nydelig aktitektur og mye mennesker.

Det begynte å skye til og mørke skyer kom til syne på himmelen og VIPS så strømmet regnet ned.... her kan det virkelig regne når det regner, men heldigvis varte regnskuren ikke så lenge....

Klokka fire hadde Linh fått til en avtale med Magdalena - Linhs "skyttsengel".
Magdalena bor i Mexico City, men har familie ca. 1 1/2 times kjøretur herfra.
Og denne helgen hadde hun vært der og i den forbindelse ønsket hun å treffe oss, mor og far til Linh...

Magdalena traff Linh første gang i Juli ifjor på flyplassen i Madrid.  Flyet Linh skulle ta var forsinket og alle fikk tilbud om overnatting på hotell. Linh fant "en dame" som så "trygg" ut og spurte om hun kunne ta følgemed henne og det fikk hun.
De tok dagen etter samme fly fra Madrid til Mexico City.  Da de skiltes på flyplassen i Mexico City hadde Linh fått Magdalenas visitkort med tlf. nr. og hun hadde sagt at var det noe så måtte Linh bare ta kontakt.

Linh fikk sin baggasje og så skulle hun i minibanken på flyplassen i Mexico City for å ta ut penger.  Bankkorte virket ikke og kontanter hadde hun ikke.......  (magnetstripen hadde sikkerhetssjekken på flyplassene ødelagt)
tlf. hjem til oss i ett tiden på natten og vi ba henne bli på flyplassen til vi fikk kontaktet banken når det ble morgen i Norge. Linh skulle egentlig tatt buss fra Mexico City til Oaxaca.

Men omsider, fikk Linh personalet på flyplassen til å ringe til Magdalene, hun hadde jo fått hennes tlf. nr.
Og Magdalena sendte en i familien ut til flyplassen og hentet Linh.  Når Linh ankom Magdalena og hennes familie, var det første Magdalena sa: velkommen, nå er dette også "ditt" hjem.
Hun fikk mat og ringte oss og fortalte at hun nå var kommet til personen hun hadde truffet på flyet og at det ordnet seg nok....
Vi som da hadde ferie på hytta,sov ikke mye den natta....
Men ny tlf.kom.... Linh hadde fått låne ca NOK 1.000 av Madalene til bussen og hennes mann hadde kjørt henne til buss stasjonen og ventet til han hadde sett bussen og Linh vel avsted.......

ER DET MULIG Å TILFELDIG TREFFE PÅ SLIKE MENNESKER.....

dette var en styrelse....

idag fikk vi dette igjen bekreftet........ Magdalena pleide ALDRI  å gi noen sitt tlf. nr. kun mail.

men dette hadde hun altså gjort med Linh......

Vi traff altså dette fantastisk, hjertevarme menneske idag.  Hun kom til vårt møtested sammen med to nieser.  For et menneske...... det strålte av henne og for en gjensynsglede for henne og Linh.
Vi hadde et par koselige timer, hvor vi fikk takket henne ennå engang......
Presanger ble utvekslet
Praten gikk livling
En fantastisk ettermiddag

hvor skal dette ende.......

Nå går ferien mot slutten så det er vel ikke så mye mer en kan oppleve

men

først skal vi ut og ha avskjeddsmiddag i kveld!

Vi var også og fikk se leilighetene til Maja og Linh, store fine leiligheter med terrasse ++++
Det blir trist å ta farvel, men vi vet at her har hun mange venner og hun har mange som er rede til å hjelpe henne om det skulle oppstå noe, i tillegg har hun sin beste venninne  Maja......

 

.

 

 

Magdalena - Linhs "skyttsengel" og hennes to nieser

 

Avskjedsmiddag med Linh og Maja, en kjempekoselig kveld som ble avsluttet i uterestauranten på hotellet vårt med "noe godt" i glasset..... det blesent før vi endelig sa god natt....

Søndag - mitt ønske

Søndag startet med at Linh og Maja kom til hotellet vårt, da de ønsket å ta del i frokosten her.  Dette måtte bare prøves.  Vi hadde en herlig frokost sammen før
Linhs "reservemor",  Edith som var hennes lærer i forrige semester,  kom og hentet oss med bilen.
Idag skulle hun være vår guide.

Edith og Linh er blitt veldig gode venner, kjekt for oss å vite at hun har noen/og har hatt noen som hun har kunnet forholde seg til, hvis det har vært noe........  et fint menneske.



 
Første stopp var et stort marked - TLacolula.

Her var alt en kunne ønske seg og kjøpe, ja det blir ennå en koffert som skal med til Bryne....
Vi hadde et par fine timer der hvor det ble shoppet av noen og enhver.
Utrolig alt hva som finnes på slike markeder..... fra grønnsaker, stekte gresshopper, levende larver, til kjoler, fugler og stekt kylling....noe for en hver smak, det var i hvertfall mye folk.....
I perioder var det i varmeste laget, men med kaldt vann som nedkjøling så gikk det greit.

Så var turen kommet til mitt ønske   Hirve el Agua - for et sted.

Det var badebasseng som ble fylt med vann fra kilder med vann som kom fra fjellet bak - jeg har sett bilder at Linh har vært der før og nå fikk jeg opplevelse.
Det var nærmest forsteinet grunn...... og den utsikten, helt utrolig.
Fjellet vi stod på var forsteinet av kildene....




Linh og Edith som var læreren til Linh forrige semester, var vår guideTuren tilbake gikk om Mitla - ruinby, men vi fikk ikke komme inn der, da den hadde stengt for 5 min siden.

En vellykket dag ble avsluttet med middag på en etter Linhs utsagn, "fin" restaurant. Her hadde hun bare drukket kafe før og nå ønsket hun at vi skulle ha middag her og slik ble det.
En koselig kveld med god mat!

Lørdag i Oaxaca, Mexico

Vi våknet til vår første morgen i Mexico,  utrolig følelse..... og for en annerledes verden.
Hotellet vi bor på er en gammel flott bygning og hotellet er bare fantastiskt.

Vi gikk for å spise frokost og den frokosten, kan knapt forklares - en utrolig opplevelse.
Det var 8 varmretter, 8 juicesorter, et stort bord med frukt,  et bord med ost + skinke.... pluss egen kokk som laget/stekte det en ønsket.
Og i tillegg - 3 manns orkester som spilte gitar og sang "til maten".......  vi følte at vi var kommet til "himmelriket",,,,

Vi hadde avtale med Linh å treffes kl. 11.00 for en tur i sentrum.  Det var et flott sentrum hun kunne vise oss, fargerike bygninger og nydelige kirker.  Hennes norske studievenninne, Maja, var også med.


Deretter "prayet" Linh en taxi og vi fikk ham til å kjøre oss til verdens bredeste tre - L Tule.

 Treet var 14.06 m i diameter og over 2.000 år gammelt. En sønn av treet stod i nærheten.  Dette var endel av en park hvor mange av trærne var laget/klippet som figurer.



































Da vi skulle forlate stedet L Tule, kom en gruppe dansere i nasjonaldrakter med fine blomsteroppsatser på hodet og opptrådde, en flott opplevelse....














Vi fikk så taxisjåføren til å kjøre oss til Monte Albam - pyramidene i Mexico - de er fra 500 til 800 år etter kr.  Et virkelig flott sted og en utrolig følelse å være der.
For meg å med selvsyn ha opplevd pyramidene i Egypt og pyramidene i Mexico i år, helt uvirkelig!


Dagen startet med ca.20 grader og sted til vel 25 grader, herlig temperatur.  Da vi kom til

pyramidene forsvant solen og der var herlig. 
Oaxaca ligger på 1600 meters høyde og pyramidene ennå 300 meter høyere.
Det var en flott utsikt fra området ved pyramidene......

















Om kvelden var vi alle fire ute og spise middag på Linhs favorittsted. Herlig forrett med skinke og melon, Hovedretten der hadde  jeg biff /kjempegod) mens de andre hadde pizza +++ og dessert noe som minnet om karamell pudding.  Alle ble vi gode og mette før vi satte kursen mot Linhs stam pub.
Var vi i Mexico ja så må vi jo få ta del i Linhs verden her.......
Jeg hadde min favoritt drink -  pina colada, en nytelse.....

Kveld gikk mot natt og vi sa takk for en fantastisk flott dag til de to unge, før vi bega oss tilbake til hotellet.....

fra Atlanta i Georgia om Mexico City til Oaxaca i Mexico

Så var dagen kommet som vi har venet på.....
tenk å få oppleve stedet hvor Linh trives så godt og som nå har vært hennes bosted som student i 9.måneder pluss 8 uker som + 2 uker...

Vi stod opp i 7.00 tiden og hadde en god frokost før vi tok shuttlebussen til flyplassen Atlanta.
For en størrelse på en flyplass, det var opptil 5 km kjøring mellom hver terminal pluss tog i tillegg.

Da vi skulle sjekke inn var våre billetter "usynlige" -----  må jo alltid være noe, men en hjelpsom person klarte omsider å søke oss opp på navnet.  Og boardingcard fikk vi til begge flystrekkene...
Vedkommende fortalte at baggasjen ikke trengte å tas ut for Oaxaca. 
For ordens skyld ringte jeg Linh og spurte hva hun mente...... svaret var kort og konsist, spør heller TUSEN ganger enn ingen for de vet ikke hva de snakker om.....
Og riktig,vi måtte hente ut baggasjen som vanlig er, ved første flyplass til innreise i et nytt land - altsåi Mexico City.

Flyturen til Mexico City gikk greit og etter vel 3 timer landet vi.
Lang kø i migrasjonen, men etter 1 1/2 time var vi vel igjennom og kunne hente koffertene som stod å ventet på oss........  disse ble så tollklarert og det gikk også greit og så levert for videre transport til Oaxaca.

Vi hadde en ventetid på 6 timer i Mexico City så vi startet med å spise hver sin biff, greit nok - ikke mer heller.....
deretter fant vi en terminal - langt uti "fingen", hvor det var rolig og ikke så mange mennesker,
Men høytaleren hylte i ett sett..... men slik er det på store flyplasser.
Jeg logget meg på internett etter at en velvilling skjel i informasjonen hadde gitt meg sitt passord og dermed var jeg igang med å jobbe.  Det ble en god jobbøkt, herlig hva som er gjort....
Xledger er fantastisk - du kan jobbe når du vil og hvor du vil fra, bare du er logget på internett....

Mens vi satt der og jobbet, kom det stadig sjefere som narkohunder...... fire forskjellige patruljerte også forbi oss flere ganger......  greit at de er aktive, men jeg må tilstå at jeg følte meg litt uvel å stadig bli passert av person med tildekket ansikt og en narkohund på let.......

Vi gikk ombord  i flyet til Oaxaca vel 21.00 og det var et lite "strikk motor fly" - en seterad på den ene siden og to seterader på den andre.... totalt 40 seter....... men vi kom oss vel frem til Oaxaca.
Baggasjen ble hentet, men det er første gang jeg har opplevd at våre baggasjelapper fra Atlanta blir sjekket med nr. ved ankomstflyplass.  Det gjorde de altså her.......

Linh ventet på oss og gjensynsgleden var stor....... veldig kjekt å se henne igjen, solstråla vår.
så bar det i taxi til hotellet vi skal bo på under oppholdet her  CAMINO REAL.
Linh hadde mye å fortelle og det ble sent før vi sa godnatt

Torsdag - Chattanoga til Atlanta

Togtur

En ny dag som var Jans valg …

I dag skulle vi på togtur  med Tennessee Valley Reilroad – et museum og en togtur.

Vi bega oss ut i Chattanooga og etter en vel halv time på veien, så vi skiltet til museet.
Togturen skulle gå om en liten time og billetter ble kjøpt.
Toget gikk to ganger til dagen hele året og vi skulle med 2. avgang den dagen.

Der tøffet diesellokomotiv inn på stasjonenmed tre vogner etter seg.  Mye folk skulle med toget.

44

Attraksjonen her var en lang tunnell og for togentusiaster så måtte lokomotivet løses fra vognene ved endestasjoen av turen og snus rundt på en dreieskive.  Fassinerende også for meg….  Ved endestasjonen var også et museum og selvfølgelig en butikk, hvor det er alle steder…..

Nydelig vær og natur gjorde det til en flott togtur.

Vel tilbake til hotellet, var det tid for å sjekke ut, vi skulle videre til Atlanta i Georgia.

Når vi ankom hotellet i Chattanooga hadde alle de gamle bilene fra 1930-1950 tallet forlatt stedet og i ny attraksjon  var ankommet, amerikanske veteranbiler fra 1950 – 1960 tallet – det vi kalte amerikansk dollar glis ….. for noen flotte biler.  Her skulle nå være treff for alle som i dag hadde restaurert disse flotte glisene.

De forrige eldre  bilene som hadde vært her ble fraktet til stedet på tilhengere, men disse ble kjørt selv.

Vi traff et par som eide den ene bilen, min favoritt – en i to farger, mintgrønn og hvit med mintgrønt interiør…. De hadde kjørt fra Florida.

Vi sjekket ut i 15.00 tiden  og bega oss på higwayen igjen.  En tre timers kjøretur.

"min favoritt"

Og nå mye trafikk, sammenlignet med hva vi var vant til tidligere.

Når vi nærmet oss Atlanta sentrum kom det opp 7 felts motorvei….. ja jeg sier det igjen, jeg skulle ikke tatt etter Jans kjøreferdigheter her.  Vi var nå kommet midt i rushet og det var en fordel , da det var lettere å skifte felt, for felt måtte vi skifte til stadighet…. Felt forsvant ut til avkjøringer og andre motorveier… så her gjalt det å være våken.

Vi skulle til flyplassen og levere vår leiebil for deretter å dra til hotellet.

Når vi nærmet oss flyplassen var det noen nervepirrende minutter for å finne alle avkjørslene til rett leiebilfirma, her skal jeg si det var trafikk….

Atlanta flyplass er VERDENS mest aktive flyplass og Jan regnet ut at det gjennomsnittlig  reiser 250.000 hver dag her.  I tillegg har byen Atlanta 5.000.000 innbyggere……

Men som alltid, Jan fant alle avkjørslene og vi endte opp hos rett utleiebilfirma.

Lettet, tok vi en taxi til hotellet som er et flyplasshotell, men pga de store avstandene ble det noen km kjøring…

Kvelden ble brukt til å pakke om kofferter og veie……. Vi fikk satt en koffert igjen på hotellet, da vi skal bruke samme hotell på tilbaketuren fra Mexico…

Og koffertene vi har med oss, veide nøyaktig 50 pund og 49,5 pund, YES…

 

Onsdag i Chattanooga - Jans dag

Mye som skulle oppleves idag, så vi var oppe i 7.30 tiden - travelt å ha ferie :-)

Vi spiste en god frokost på hotellet med et veldig sprøtt godt bacon, smakte forteffelig, før vi ble fraktet i hotellets shuttel buss til flyplassen.  Vi skulle hente vår leiebil.

I 9.30 tiden var alt klappet og klart med leiebilen og vi fikk en Dodge Van denne gang, god plass til alle koffertene...  ja er spent på om vi må anskaffe ennå flere kofferter........tiden vil vise..

Første opplevelse for Jan idag var å oppleve Lookout Mountain - Batterfield/Point Park.
Jan skrev en særoppgave på gymnaset om Borgerkrigen og slagmarken Pint Park i Lookout Mountain og hadde aldri trodd at han med egne øyne skulle få oppleve stedet. Det ble realitet idag.
Utrolig flott sted, en park med nydelig utsikt over Chattanooga og Tennessee River, det var vel ikke for ingenting at de hadde valgt nettopp dette stedet med DEN UTSIKTEN.
Her vandret vi rundt og Jan fant igjen stedene han i sin tid hadde skrevet om.
På informasjonssenteret ble det vist film som vi også så, pluss at det selvdølgelig ble handlet bøker...

Været var helt topp, sol fra skyfri himmel og ca.20 grader.

utsikt fra Lookout Mountain hvor kampene fant sted. Det er Tennessee River som slynger seg...

 

.

På spørsmål fra meg om Lookout Mountain - Point Park svarte til forventingene, var svaret MERE ENN HAN kunne forstille seg...... så da så...

 

Jan på Lookout Mountain -

Etter denne opplevelsen kjørte vi til Rock City, en stor park - jeg kaller det gjerne steinpark.
Slike steinformasjoner har vi aldri sett, og den utsikten.... vi hadde et par fine timer der hvor vi også spiste lunch.

Så bar det avsted til Rube Fall - en grotte.
Vi tok heisen ned ca. 100 meter og totalt var vi vel 300 meter under toppen på fjellet.
Nydelige formasjoner var laget og turen langt "der nede" endte etter 1 km til et fossefall, et utrolig flott syn.... (bilder kommer)

Nå var klokka nesten 18.00 og det var på tide å ta turen tilbake til hotellet.
Jan ønsket å se hotellets modelljernbane.
Og det fikk han, veldig stor men som Jan utrykte det - den kan ikke sammenlignes med modelljernbanen i Hamburg......

I samme bygget som modelljernbanen var, var det en restaurant hvor de reklamerte at
servitørene sang til serverignen..... dette ble vi nyskjerrige på og ble enige om at kveldens middag
skulle inntas her.... og for en opplevelse. Nydelig mat hvor servitørene gikk opp etter en flere ganger hver og sang til orkesteret som spilte mens vi spiste. Og det var servitører som kunne synge.... en flott avslutning på dagen.

Utenfor vår vogn står det parkert gamle, restaurerte biler, nydelige.... vi har lurt på om disse tilhørte hotellet, men vi fant ut i kveld at her må være et eller annet arrangement for bilene tilhører privatpersoner.

til Chattanooga Choo Choo

Så gikk turen østover med fly fra Des Moines i Iowa til Georgia i Atlanta og så videre til Chattanooga i Tennessee.

Flyturen var en opplevelse i seg selv, med klart vær - utrolig å se landet "fra oven"...

PÅ denne turen har jeg lært noe nytt, pome fries i USA er ikke spisende for oss med cøliaki... de har blandet dem med brødsmuler, ja tro det eller ei men det er helt sant og jeg er blitt frarådet å spise dem på flere restauranter.....
Det er stadig noe en må ta hensyn til...

Men på flyplassen i Des Moines, Iowa laget de herlige sandwich til meg av brød jeg hadde med, skikkelig service !  Og det smakte NYDELIG!

Heldigvis brukes det mye bakt potet her borte så middagene består for meg stort sett av kjøtt, bak potet og grønnsaker, helt greit. Utskeielsene får jeg ta når vi kommer hjem, ingen grunn til å bli syk på tur!

Ja vi ankom flyplassen i Chattanooga, Tennessee ca.21.30 og tok en taxi inn til hotellet.
Vi viste at det var et "gammelt" hotell vi skulle bo på.....

Denne turen som de fleste andre, er det jeg som bestiller ALT, men siden disse dagene i Chattanooga er Jans, så ble det til at Jan skulle bestille hotell og bestemme hva vi skulle gjøre i Chattanooga.

Vi ankom Chattanooga Choo Choo, en gammel jernbanestasjon og sjekket inn.
Vi ble vist på en tegning hvor vi skulle bo og STOR var vår overraskelse da det visste seg at det var en jernbanevogn...... restaurert i viktoriansk stil.
Jan visste at det var et jernbaneområdet, men at det var en vogn....... STOR STAS for min kjære jernbane "gale" ektefelle, men det var artig for meg også...
Flott sted med vakker hage, jernbanevogner som ble brukt til hotell + to vanlige hotell, altså et stort området.

Etter sjokket -for det var virkelig det,
hadde jeg en ektefelle som svevde.... dette var midt i blinken.....  så det er ikke så galt at det ikke er godt for noe !!!!!

Mandag - til Radcliff, Iowa for å besøke Sirdal slekt

Fidjelandslekt besøker Fidjelandslekt.... i Radcliff, Iowa
fra v. David, Portia, Tone, Ann Vick Hauck, Louise, Allen og Sheila
.
,

Startet dagen med å jobbe og ble hentet av Portia og Dave
11.15.
Vi dro så til Allan og Sheila hvor også Louise var, i dag
skulle vi på tur …

Ferden skulle gå til Radclif, et lite sted ca. 1 ½ times
kjøretur fra Grinnell.
I dag skulle vi besøke Ann Vick Houck med en mor født i Skjerlibakken på Fidjeland
og Ektefellens mor også født i Skjerlibakken på Fidjeland…..
altså ble Ann gift med sitt søskenbarn. I tillegg var ektefellen Torkel Vik/Vick fra Sinnes i Sirdal.

.
Ann ble funnet av Allan for vel ett år siden og etter dette
har de besøkt henne flere ganger.
Astrid Fidjeland ba meg i 2009 om å forsøke å finne henne
eller hennes sønner, da Astrid hadde mistet kontakten med henne. Den gang misslyktes det, men denne gang…..

Vi kjørte mil etter mil gjennom jordbruksland beståene av
mais og soya.
Omsider ankom vi Ann’s hus, et stort hvit hus og hun var
rask til å komme ut for å ta imot oss.
Vi var virkelig velkomne og komtil et dekket lunchbord.

.
Det var en uvirkelig følelse å være her, ALT var norskt……. Service, bilder, rosemalte
fat, bunadkledde dukker……..
Når en ser et slikt hjem som etter to generasjoner er så
norskt, kan en da forvente at «våre nye landsmenn» skal bli norske på null
komma niks?

.
Vi ble bedt om å sette oss til bords og Ann ba norsk
bordbønn, I Jesu navn går vi til bords……
Hun forstod norsk, men det var vanskelig å snakke og hun
hadde aldri vært i Norge, men mye besøk hadde hun hatt fra Norge. I år var vi de tredje som kom til henne på besøk fra Norge.

Etter et godt måltid og god drøs ,ble
vi tatt med til kirkegården hvor vi ble
møtt med skiltet «Dead End» og «Buckeye»
var navnet på kirkegården.

Vi ble vist
gravstedet til foreldrene, ektefellen Tokell «Ted» Vick og flere andre
familiemedlemmer.

92 år gamle Ann tok vi farvel med
på kirkegården og vi returnerte mot Grinell igjen.
Det ble mye latter og vitsing i
bilen på tilbakeveien, jeg lo så tårene rant…… for en familie ...

.
Allen ville gå et sted å spise, men
de andre var ikke interessert, så Allan ba meg med på date, så skulle i hvertall vi
ha oss et måltd…….. mye latter igjen.

.
Vi endte opp i Newmann på en
kinesisk restaurant, hvor det var buffee.
Veldig god mat og når det kom til
stykke, ja så var alle sultne og vi hadde et velsmakende måltid.

Igjen mye latter og gode historier…… en fornøyelse å være sammen med disse menneskene som
vi første gang traff i 2008 da de kom til Norge for å delta på
Fidjelandslektstreffet vi arrangerte.

.
Turen gikk så mot Grinnell hvor vi
var innom en gård som ble drevet økologisk, fantastisk å se den store avlingen
denne gårdbrukeren hadde fått til.
Siste stopp var hos Allan og
Sheila. For et nydelig hus – en
entrepenør verdig og for noen mennesker.

.
Allan har et STOR hjerte og når vi
var her i 2009 sammen med Ann og Linh, falt han helt for våre to yngste. Han overrakte gaver til dem og ba oss
gråtkvalt hilse dem. Han hadde fått en sjokolade av Linh til farvel i 2009 og
hadde til gjengjeld kjøpt en sjokolade til henne igjen som han ba oss gi til
henne.

Vi fikk en nydelig figur med teksten vårt vennskap vil alltid bestå……
Det falt noen tårer da vi tok avskjed – vi ville ikke si takk for oss – vi sa VI
treffes snart igjen…..

Dave og Portia kjørte oss til
hotellet hvor vi takker for noen fantastiske dager og vi treffes snart igjen…..

Tillbake på hotellet var det tid
for å pakke, og vi pakket opp og ned…… veide kofferter….. ufff……. Men vi kom i
mål tilslutt etter å ha kjøpt en ekstra koffert...

Alle som kjenner Jan vet at han er STORHANDLER av bøker også denne gang...

5 fantastiske opplevelsesrike dager og ikke
minst mange minner rikere, går ferden nå til Des Moines, Iowa for å ta fly
videre til

Allen

.

Chattanoge i Tennessee (om Atlanta i Georgia)

Søndag 16. sepember- Fidjelandslektstreff i Iowa

55 deltok på slektstreffet

Så var søndagen endelig kommet,
ennå en morgen med sol fra skyfri himmel, herlig!
.

Vi hadde en god frokost på hotellet og ble hentet av slekt for å dra til gudstjeneste i Church of Christ, da dette var en gammel norsk luthersk kirke.
Gudstjenesten var for oss meget spesiell. 3 salmer og så lesing fra bibelen i 45 min før en ny sang med tilhørende nattverd. En ny opplevelse "over here".
.

Deretter gikk ferden til et senter i byen Grinnell hvor slektstreffet skulle starte kl. 12.00.
Mye slekt møtte frem foruten slekt fra California, Washington, Nord Dakota, Sør Dakota som vi kjente fra slektstreffet vi arrangerte i Norge i 2008. Veldig koselig å treffe igjen denne grenen av familien.
.
Vi fikk herlig lunch, spleiselunch, hyggelig samvær, mye hyggelig prat, kontakt med ny slekt ble opprettet, mye slektsmateriell var lagt ut for gjennomsyn, i det hele et flott opplegg.

Jeg overbragte hilsen fra Fidjelandslekt i Norge og de 7 i kommiteen fikk hver sin hilsen fra oss.

.

Gruppebildet ble også tatt og mange andre bilder, mye minner å ta med seg hjem til Norge.
.

Størst var nok overraskelsen, da jeg oppdaget at Janet Figland S. hadde et annet etternavn. Hvorpå jeg påpekte dette og Janet kunne fortelle en godt bevart hemmelighet at hun hadde giftet seg 21.januar igår...... det ble mye "lått og løye" , gratulasjoner og Jan overrakte dem våre cowboyhatter fra Medora Musical, til stor begeistring!
.
Deretter var det rundtur til Oles gård, til den norske pioner kirkegården og til Hazzelwood Cementary hvor mange i slekten ligger begravet.
.
I 2009 da vi var her prøvde Jan og vaske en gravstein med jord og vann for å finne ut hva tekst som var på steinen. Og det lyktes.
I år hadde Janet hørt at barberskum skulle gjøre underverker og gravsteinen ble vasket og vips så var teksten synlig......
.
Solen gikk ned mens vi ennå var på kirkegården the Hazzelwood Cementary og vi dro til hotellet hvor vi hadde samlet avskjedsmat som bestod av pizza.
.
En begivenhetsrik og minnerik helg gikk mot slutten og det var tid for å ta farvel....
Noen reiser tidlig imorgen tidlig, mens vi skal bli til tirsdag....
.
See you soon again .......

Lørdag 16 - Amana - Fidjelandslektstreff

hatt og T-skjorte ble innkjøpt :-)

Våknet til en ny dag med strålende sol fra skyfri himmel, bare helig.

Etter frokost var alle tilreisende samlet i lobbyen på hotellet før vi dro på dagstur.

Jan og jeg fikk overrakt gaver og Jan fikk bl.a. en krokodille i tre som pusslespill hvor det inni i midten av krokodillen befant seg en klokke. Bøker,vin +++ fikk vi også !

Deretter gikk ferden pr. bil. Første stopp var i Conroy, Iowa hvor det var the First Lutheran Church - bygget av nordmenn i 1876.

.

.

Presten, Donald Dovre, som hadde studert i Norge men var født i USA, orienterte om kirken. Det var en flott trekirke hvor Karen Josphs norskættede farmor hadde brodert alterduken, et nydelig håndarbeid.

.

Norsk snakket presten også, riktig flink var han:-)

Deretter dro vi i bilkortesje til Armana - en amish kolloni som består av 7 små byer/steder.

Vi var i mange butikker og hadde lunch i en av restaurantene de drev.

Alle 20 tilreisende samlet til lunch i Amana.

.

Det var mangt å kjøpe og jeg fikk kjøpt meg Cowboyhatt -ja tro det eller ei..... alt kan skje i Uniten :-)

Jan kjøpe noen flere bøker....

Vi var tilbake på hotellet i 18 tiden og da var det bare å kle seg om for middag. Vi skulle i nabohuset og spise.

Koselig var det å treffe ny slekt. Det kom slekt som ikke har deltatt før på Fidjelandslektstreffet i Grinnell. Noen kom fra Nord Dakota og andre fra Iowa.

Koselig å treffe Jan og Jack igjen - for 6.gang

.

Vi ble sittende med Edmund og Evelyn Larsen som bodde i Grinnell men hadde slekt i Byrkjedal og hadde vært i Norge flere ganger, men aldri besøkt Fidjeland...

En utrolig opplevelsesrik dag går mot slutten og i morgen er det slektstreff - en LANG dag venter....

.

Fredag - Grinnell, Iowa

Våknet til en ny dag i Grinnell, strålende sol og skyfri himmel.

Dagen startet med jobbedag.

Lunch tok vi på subwayen like ved hotellet og deretter en tur i byens park.

.

Etter jobbeøkten ble vi hentet av familien som tok oss ut på tur før det var samling for tilreisende til slektstreffet.

.

Vi ble tatt til Ole Figlands gård. Han emigrerte fra Fidjeland i Sirdal i 1861 og fikk seg gård her i Grinnell. I 1880 kom broren etter, likeså søsteren i 1881.

Denne gården var i familiens eie til 1934. Gården hadde i sin tid et staselig våningshus som blåste overende i en storm i 2008. Rester finnes fremdeles.

Idag var det Oles orginale løe som skulle beses.

.

Oles låve og silo fra ca.1890 årene

.

Den hadde vi ikke sett på i 2009 da vi var her.

Idag fant vi inskripsjoner inne i løa og ute på eiendommen fant Janet en stor stein, støpt, som ble gravd frem Der skulte det seg L.Figland + dato og år + 2 hesteskor innstøpt. Artig.

.

to hesteskoavstøpninger til venstre " betyr nok LYKKE" og navnet L. Figland + dato og år.... skal finne mer ut av dette på søndag

.

Etter besøket, dro vi til en utstilling fra borgerkrigen som er her i Grinnell for tiden. En flott utstilling med bl.a. orignal avis fra 1864.

Vel tilbake til hotellet var det tid for å samles for et måltid for alle tilreisende.

Det var kommet slekt fra Nord Dakota, California, Sør Dakota og oss fra Norge. I morgen kommer det slekt fra Washington, Minnesota og Illinois.

Vi ble sittende og mange hadde min Fidjelandslektsbok med seg. Slektsinfo ble utvekslet, praten gikk livlig til det ble tid å trekke seg tilbake for litt søvn før en ny dag imorgen.

Nytt bekjentskap (slektning) fra ND som hadde min slektsbok, artig....

.

ankommet Grinnell i Iowa

Goodbye Mitchell - Kelly Inn

Ja, så ankom vi Grinnell i Iowa etter en kjøretur på ca. 7 timer fra Mitchell i Sør Dakota.
Vi passerte mil etter mil med prærie, men med engang vi kjørte over til Iowa forandret landskapet seg, vi kjørte nå langs Missouri elven og fuktigheten i landskapet viste igjen på frodigheten.

Det er kjøligere nå, vil tro rundt 20 grader - men fremdeles herlig norsk sommertemperatur!

Det er mye som minner om hjemme i Iowa. Noe av det første vi oppdaget var vindmøller som på Høg Jæren.....

Flere trailere møtte vi også som hadde vindmøller som last

I Iowa er trafikken mye større enn i de statene vi har kjørt i tidligere på denne turen.

Her kjører trailer på trailer og idag så vi en stygg ulykke hvor en trailer hadde veltet av veien og ned i en skråning - helt knust.

Ellers er det en fin kjørekultur her, vi er imponert!

Vi har vært i Grinnell en gang tidligere på Fidjelandslektstreff og nå ser vi frem til 5 dager her.

Vi har jobbedag i morgen, men om ettermiddagen begynner slekt å ankomme fra mange deler av USA, vi gleder oss!
Lørdag og søndag er full av program.

Vi ser virkelig frem til en koselig helg her sammen med hyggelige mennesker, for det vet vi at de er:-)

Vi opplever nyelige solnedganger her borte, som noen vet er jeg "svak" for solnedganger..

Mitchell, Sør Dakota

Da er vi vel ankommet Mitchell i Sør Dakota.

Etter vel 9 timer ankom vi Mitchell i Sør Dakota.

En flott kjøretur gjennom variert landskap, mye gyldne farger i landskapet.

Nord Dakota viste seg fra sin vakre side, åkre med gylne fagre, små tjern, små åser.... jeg liker meg godt i Nord Dakota - en nydelig stat.

.

Temperaturen var god..... i løpet av dagen steg den til 95 Fahrenheit, dvs ca. 35 grader, men med god aircondition i bilen så gikk det bra.

Tirsdag var jobbedag. Det går utrolig greit å jobbe fra "over here" og bra er det!

Hele familien Forrest og Leola Figland i Mitchell, SD

.

Tirsdag kveld var vi invitert av Fidjelandslekt til en Pizza Ranch.

Koselig at hele familien til Forrest og Leola Figland/Fideland kunne møte oss.

Det var foreldre, barn, svigerban, barnebarn og oldebarn.

Vi hadde noen koselige timer sammen før det var tid for å si goodbye for denne gang.

Det er 4 år siden sist vi traff dem....

Det er 11. september idag - 11 år siden terrorhandlingen i New York.

Flaggene vaiet på halv stang.

Det er et tankekors at masakren på Utøya/Oslo 22. juli 2011 - hadde like mange omkomne når en tar i betrakning antall inbyggere i Norge som 11. september 2001 terrorhandlingen i New York......

.

Etter en god natts søvn, våknet vi til regn idag.

Tror det er første gang jeg har vært i USA og hatt regn. Men det gjorde godt både for avling og varme. Så nå er vi nede i normal temperatur, ca.70 - 75 Fahrenheit - 20-25 grader.

.

Idag var vi invitert til Huron, en times kjøring nord for Mitchell.

Fidjeland slekt bor der også. Ellen og Darrell traff vi for 5. gang idag.

En annen Fidjelandslektning, Dorothy og hennes barnebarn var der også.

Darrell,Ellen, Dorothy, Tone og Kim

Dorothy arrangerte slektstreff i 2005, da Jan og jeg dro over for første gang til USA for å treffe slekt, så jeg er henne veldig takknemlig.

Hun tok oss da rundt på tur til gårdene til de tre søskenene fra Fidjeland som emigrerte til USA og slo seg ned i Artesian i SD.

.

På vei tilbake dro vi innom det litte stedet Artesian som i 1930 årene hadde 30.000 innbyggere mot nå

Her bor kun en igjen i Fidelandslekten, Dorothy.

.

Rart å tenke på at hit dro de tre søskenene, Ole, Aadne/Andrew og Joren/Julie og fikk hver sin gård.

Etter en begivenhetsrik dag, er det nå tid for å pakke og gjøre seg klar for tidlig reise.....

i mogen går ferden videre til Iowa.....