Så ble det vinter i år igjen.... det har kommet mye snø idag til å være på Jæren, ca 25. cm.
På de årene vi har bodd her og det ble 28 år 13. november, har alltid brøytebilen kommet raskt.
I dag har vi hverken hørt eller sett noe til brøytebilen.... kan det være siden det er lørdag og det er Risa som har overtatt......
Anyhow... vi bor i en blindvei hvor det er en liten bakke med 5 hus nedenfor oss og hittil har ingen biler kjørt opp veien så det er ganske håpløst å komme ut med bilene våre.
Vi var en tur ute i 21.00 tiden i kveld for å kjøre Sven Michael til togstasjonen. Det var på hengende håret at det gikk.... skjermen på bilen var plog for snøen i veien... så nå er det bare å vente til noen biler får laget et sport slik at det er mulig å kunne kjøre...
I morgen er det søndag eller det er faktisk idag.... da skal vårt kjære "ekstra familiemedlem" ta toget kl. 7.00 om morgenen for å feire jul sammen med sin familie.... så "Tim" og baggasjen trenger nok litt ekstra hjelp for å komme til toget når bilen ikke kommer ut....
Jan og Linh Jeanette skal hjelpe til, slik at han og Tim kommer seg vel på toget i morgen tidlig...
Å se ut vinduet på all snøen som dette hekker og trær er veldig nydelig, kanskje vi får beholde snøen slik at det blir hvit jul.
Førjulstiden har så mange sider... julebord, baking til jul, gaver som kjøpes +++
I år har vi fått et fadderbarn, 7 år gamle Ervin Bruno Montero Espinoza fra Bolivia. Det er gjennom Boliviafamilien. Vi håper at vi kan være til hjelp for ham og også hans familie.
Boliviafamiliens motto er "Ingen kan hjelpe alle - men alle kan hjelpe noen"... fine ord..
Boliviafamilien ble stiftet av Baste Fanebust, jobbkollega til Jan i Phillips tiden. Så denne organisasjonen har vi kjent til lenge og det er denne organisasjonen Linh Jeanette skal jobbe gjennom på barnehjemmet "Corazon Grande Casa Baste Fanebust" i Cochabamba.
lørdag 19. desember 2009
mandag 14. desember 2009
Svigerfar og Dalane Tidende
Dalane Tidende har vært en viktig del av min familie.
For meg siden jeg kom inn i familien for 34 år siden og fram til idag.
Først svigerfar, Alf L. Barstad som redaktør og så min kjære ektefelle som styremedlem i 15 år.
Tre ganger i uka kommer Dalane Tidende "dumpende" ned i postkassa på Bryne. Vi må følge med hva som foregår i OKKA BY og stedet der vi har vårt kjære landsted.
Artikkelen idag, mandag 14. desember 2009, Pressehistoriske tilbakeblikk skrevet av Keth Odland, ga et godt bilde av min kjære svigerfar de årene jeg var så heldig å få ta del i hans yrkesaktive liv. Han var en handlingens mann men også en kjær, omsorgsfull ektefelle, far, svigerfar og farfar.
Museumsbestyrer Leif Dybing har skrevet jubileumsboka om Dalane Tidende som kommer ut 18. desember og hele vår familie ser fram til denne førjulspresangen.
Jeg "sakser" fra Dalane Tidende avsnittet 1973 (mandag 14.12.2009):
"Når vi i ettertid ser på ansettelsen av den 56 år gamle redaktør Barstad i 1973, kan det ikke herske tvil om at det var et klokt valg som ble foretatt.
Det DT Barstad overtok i 1973, var riktignok en avis med brukbar økonomi, men dette kan vanskelig sies å være på grunn av avisens redaksjonelle ledelse. Norge hadde lenge vært inne i en økonomisk oppgangstid. Men DT var som ei skute i et partsrederi under seilskipenes svanesang på slutten av 1800-tallet. Selv om skuta brakte inntekter til eierne var den basert på en foreldet teknologi som vanskelig kunne takle dagens oppgaver og var helt ute av stand til å takle morgendagens oppgaver. Men der det gamle rederiet var en stibeint organisasjon der styremedlemmene hadde personlig økonomisk interesse i å holde vraket flytene lengst mulig for å presse mest mulig ut av kaptein og mannskap, hadde DT et styre som kjente sin nye redaktør og som framfor alt var interessert i å gi Egersund og Dalane et godt og samtidig selvstendig og uavhengig avistilbud i framtida.
Men det måtte handles raskt. For å unngå forlis var det helt nødvendig å foreta en oppgradering av hele avisen og stikke ut ny kurs for veien mot framtida.
Når en i ettertid leser redaktør Barstads velkomshilsen til sine lesere i 1973, ser en at dette må være skrevet av en person som har innsikt i og forstod viktige sider av de utfordringene DT stod overfor.
Da redaktør Barstad på slutten av året 1984 overlot roret til Gunnar Kvassheim etter å ha sittet som redaktør i 12 år, var det en begivenhetsrik tid han hadde ledet Dalane Tidende gjennom. Da han ankom Eie i 1973, var han den eneste redaksjonelle medarbeideren i en avis som ble produsert ved hjelp av en foreldet teknologi fra slutten av 1800 tallet. Han forlot et Dalane Tidende som var i framgang med vekst både i annonser og opplag.
Han forlot en avis som hadde et topp moderne trykkeri og som hadde fire faste redaksjonelle medarbeidere og ytterligere fire løsmedarbeidere rundt om i Dalane. Den 68 årige redaktøren kunne gå fra borde med hevet hode i trygg forvisning om at han overgav styringen av en mediebedrift i framgang til sin 32 årige etterfølger, en etterfølger som hadde vært tilknyttet avisen like lenge som han selv hadde vært redaktør.
Jubileumsbokforfatteren Leif Dybing uttryker det slik: Med Barstad i redaktørstolen gjennomgjekk Dalane Tidende den snuoperasjonen som ble redninga for avisa. Det var heldig og heilt nødvendig for avvisa at Barstad kom på banen. Han såg at avisa hadde problem. Han såg behovet for å gi avisa eit nytt og moderne preg og meinte at vegen å gå blant anna var å la dei unge medarbeiderane koma fritt til orde."
Dette er sterke ord, men gode ord for meg og mine.
Vi ser fram til å få lese jubileumsboka.
For meg siden jeg kom inn i familien for 34 år siden og fram til idag.
Først svigerfar, Alf L. Barstad som redaktør og så min kjære ektefelle som styremedlem i 15 år.
Tre ganger i uka kommer Dalane Tidende "dumpende" ned i postkassa på Bryne. Vi må følge med hva som foregår i OKKA BY og stedet der vi har vårt kjære landsted.
Artikkelen idag, mandag 14. desember 2009, Pressehistoriske tilbakeblikk skrevet av Keth Odland, ga et godt bilde av min kjære svigerfar de årene jeg var så heldig å få ta del i hans yrkesaktive liv. Han var en handlingens mann men også en kjær, omsorgsfull ektefelle, far, svigerfar og farfar.
Museumsbestyrer Leif Dybing har skrevet jubileumsboka om Dalane Tidende som kommer ut 18. desember og hele vår familie ser fram til denne førjulspresangen.
Jeg "sakser" fra Dalane Tidende avsnittet 1973 (mandag 14.12.2009):
"Når vi i ettertid ser på ansettelsen av den 56 år gamle redaktør Barstad i 1973, kan det ikke herske tvil om at det var et klokt valg som ble foretatt.
Det DT Barstad overtok i 1973, var riktignok en avis med brukbar økonomi, men dette kan vanskelig sies å være på grunn av avisens redaksjonelle ledelse. Norge hadde lenge vært inne i en økonomisk oppgangstid. Men DT var som ei skute i et partsrederi under seilskipenes svanesang på slutten av 1800-tallet. Selv om skuta brakte inntekter til eierne var den basert på en foreldet teknologi som vanskelig kunne takle dagens oppgaver og var helt ute av stand til å takle morgendagens oppgaver. Men der det gamle rederiet var en stibeint organisasjon der styremedlemmene hadde personlig økonomisk interesse i å holde vraket flytene lengst mulig for å presse mest mulig ut av kaptein og mannskap, hadde DT et styre som kjente sin nye redaktør og som framfor alt var interessert i å gi Egersund og Dalane et godt og samtidig selvstendig og uavhengig avistilbud i framtida.
Men det måtte handles raskt. For å unngå forlis var det helt nødvendig å foreta en oppgradering av hele avisen og stikke ut ny kurs for veien mot framtida.
Når en i ettertid leser redaktør Barstads velkomshilsen til sine lesere i 1973, ser en at dette må være skrevet av en person som har innsikt i og forstod viktige sider av de utfordringene DT stod overfor.
Da redaktør Barstad på slutten av året 1984 overlot roret til Gunnar Kvassheim etter å ha sittet som redaktør i 12 år, var det en begivenhetsrik tid han hadde ledet Dalane Tidende gjennom. Da han ankom Eie i 1973, var han den eneste redaksjonelle medarbeideren i en avis som ble produsert ved hjelp av en foreldet teknologi fra slutten av 1800 tallet. Han forlot et Dalane Tidende som var i framgang med vekst både i annonser og opplag.
Han forlot en avis som hadde et topp moderne trykkeri og som hadde fire faste redaksjonelle medarbeidere og ytterligere fire løsmedarbeidere rundt om i Dalane. Den 68 årige redaktøren kunne gå fra borde med hevet hode i trygg forvisning om at han overgav styringen av en mediebedrift i framgang til sin 32 årige etterfølger, en etterfølger som hadde vært tilknyttet avisen like lenge som han selv hadde vært redaktør.
Jubileumsbokforfatteren Leif Dybing uttryker det slik: Med Barstad i redaktørstolen gjennomgjekk Dalane Tidende den snuoperasjonen som ble redninga for avisa. Det var heldig og heilt nødvendig for avvisa at Barstad kom på banen. Han såg at avisa hadde problem. Han såg behovet for å gi avisa eit nytt og moderne preg og meinte at vegen å gå blant anna var å la dei unge medarbeiderane koma fritt til orde."
Dette er sterke ord, men gode ord for meg og mine.
Vi ser fram til å få lese jubileumsboka.
tirsdag 8. desember 2009
Det går mot jul...
Tone ved inngangen Fristaden CHRISTIANIA.
Julen nærmer seg med raske skritt, en koselig tid.... men til tider travel.
Torsdag opplevde vi julekonserten "Stille natt Hellige natt" i Gand Kirke med Rune Larsen & Co.
Det har blitt tradisjon, denne konserten må vi ha med oss, om vi så reiser til Trondheim som vi også har gjort...
Fortsettelsen startet tidlig fredag morgen med avgang fra Stavanger Lufthavn og turen denne gang gikk til København.
En langhelg i København var noe vi lenge hadde sett fram til.
Fredag hadde vi flere timer på "Strøket" hvor vi sugde inn julestemningen og folkelivet. Det er alltid koselig å vandre på "Strøket", gatemusikantene, folkemulderet og alle butikkene..
Vi avsluttet dagen med besøk i Tivoli med julemarked, nydelig dekorert med lys overalt og så mange juleboder. Noen presanger ble kjøpt, Jan fikk seg risgrøt og jeg gløgg. Vannorgel fikk vi også oppleve, utrolig fassinerende.
Vi bodde sentralt, 2 min fra Hovedbanegården og 3 min fra Tivoli.
Etter en god natts søvn og herlig frokost hadde vi ønske om å besøke flere steder, så vi bestemte oss for å ta taxi mellom stedene.
Første stopp var Fristaden Christiania hvor vi hadde funnet ut at det skulle være julemarked.
Det brosjyren ikke fortalte var at julemarkedet ikke begynte før 10.12, men for en opplevelse.
Uten unnskyldningen om julemarkedet hadde jeg/vi aldri funnet på å reise til Fristaden Christiania, men for en opplevelse. Det å vandre i dette fargerike miljøet var spennende. En hel fargerik by åpenbarte seg med skole, barnehage, butikker, små fargerike hus, håndverksbedrifter+++ inkludert flere skilt med: fotografering forbudt.
Neste stopp var Christianborg slott hvor kunstneren Vebjørn Sand skulle åpne sin utstilling senere den dagen. Der var han i full gang med å klargjør isbroen som skulle smelte.... den var laget til klimamøte som skulle starte på mandagen.
Vi tok en tur omkring Christianborg slott og i Bibliotekhagen. Der var en statue av Søren Kierkegaard som jeg tok bildet av og sendte til Sven Michael.
Slottets hester var også en tur ute med vogn og kjerre, et flott syn.
Så gikk ferden til Lange Linje, "havfruen". Der var også "Survival of the fettest". Tidligere har jeg bare sett havfruen fra sjøsiden med båt, men nå fikk jeg oppleve den fra landsiden også.
Når vi først var der, tok vi turen rundt en vollgrav og gjennom en kasserne for så å komme til hjemmefrontsmuseet. Vi var en tur innom der før turen gikk tilbake til hotellet.
Det var nå tid for å tenke på turen til Roskilde.
Vi var så heldige å bli invitert til en tidligere kollega av Jan, Henrik som bor i Roskilde.
For vel 10 år siden jobbet Henrik i Norge gjennom et konsulentfirma og slik kom han til Stavanger. Henrik og Jan fant "tonen" og han overnattet bl.a. hos oss, tur til sør fylket ble det også, restaurantbesøk i Stavanger hvor jeg også var med og dette igjen avstedkom at for nøyaktig 10 år siden, var vi (hele familien) og besøkte ham og hans familie i Roskilde. En fin dag hadde vi sammen den gang.
Siden har vi hodlt kontakten med julekort og pga kontakten som var holdt, fortalte vi at nå skulle vi en langhelt til København. Henrik var ikke sen om å invitere oss til seg.
Mye skjer på 10 år og Henrik var nå skilt og forlovet med Muborak fra Tajikistan.
Vi tok toget fra København til Roskilde og der kom Henrik og hentet oss på stasjonen. Et hjertelig gjennsyn... rart å finne tonen med engang.
Henrik hadde kjøpt seg hus i Kirkebakken, et gammelt strøk av Roskilde. Huset var fra 1840 og kirken som var nærmeste nabo var fra 1080 og den eldste kirken i Danmark som fortsatt var i bruk. Hjemme ventet Muborak oss, et herlig menneske.
Vi fikk servert et nydelig biffmåltid og praten gikk livlig.... mange verdensproblemer ble løst i løpet av de 8 timene vi var der... tiden gikk veldig fort...
Henrik og Muborak hadde vært i Taikistan (hennes hjemland) i sommer og de viste oss bilder og som vanlig ble vi "to reisegale" bitt..... stikkord er SILKEVEIEN, ZARAFSHONDALEN, SAMARKAND. Ja tiden vil vise hva det blir til i fremtiden.
Vi måtte si takk for en fantastisk aften hos to utrolig koselige, hjertevarme mennesker og håper at det ikke blir altfor mange år til at vi ser dem igjen.
Søndag var hjemreisedag og været var ikke av det beste, så vi tok toget til flyplassen og hadde noen fine timer der med shopping og god mat.... til info, VI LIKER GOD MAT :-)
Vel hjemme igjen på Bryne var det tid for adventstund sammen med barn, ekstra barn ++
før vi mandag hadde en travel dag på jobb. Det er alltid mye som må tas igjen når en har hatt ekstra dager fri. Kvelden ble for min del benyttet sammen med tovevennene mine. Denne gang skulle vi til Berit og få se hennes nye hus. OG FOR ET HUS.... med den UTSIKTEN.... Det ble lite toving. I stedet ble risgrøt servert og alle fikk hver sin pakke, hvor jeg fikk en ekstra pga at jeg fikk mandelen i grøten..... herlig kake fikk vi også, en veldig koselig kveld sammen med gode tovevenner....
Tirsdag 8.12 gikk turen til Egersund og skattebetalerforeningens årlige kurs på Grand Hotell. Vi benyttet anledningen til å ta oss en tur i JULEBYEN som var stengt, ja selv CHOCOLADEFABRIKKEN var stengt, til vår store skuffelse. Men vi håper på at det byr seg en annen anledning til å kunne få oppleve CHOCOLADEFABRIKKEN hvor vi har andelsbevis i og ikke minst julebyen med syngende munker......
FØRJULSTIDEN er en fin tid.......
Torsdag opplevde vi julekonserten "Stille natt Hellige natt" i Gand Kirke med Rune Larsen & Co.
Det har blitt tradisjon, denne konserten må vi ha med oss, om vi så reiser til Trondheim som vi også har gjort...
Fortsettelsen startet tidlig fredag morgen med avgang fra Stavanger Lufthavn og turen denne gang gikk til København.
En langhelg i København var noe vi lenge hadde sett fram til.
Fredag hadde vi flere timer på "Strøket" hvor vi sugde inn julestemningen og folkelivet. Det er alltid koselig å vandre på "Strøket", gatemusikantene, folkemulderet og alle butikkene..
Vi avsluttet dagen med besøk i Tivoli med julemarked, nydelig dekorert med lys overalt og så mange juleboder. Noen presanger ble kjøpt, Jan fikk seg risgrøt og jeg gløgg. Vannorgel fikk vi også oppleve, utrolig fassinerende.
Vi bodde sentralt, 2 min fra Hovedbanegården og 3 min fra Tivoli.
Etter en god natts søvn og herlig frokost hadde vi ønske om å besøke flere steder, så vi bestemte oss for å ta taxi mellom stedene.
Første stopp var Fristaden Christiania hvor vi hadde funnet ut at det skulle være julemarked.
Det brosjyren ikke fortalte var at julemarkedet ikke begynte før 10.12, men for en opplevelse.
Uten unnskyldningen om julemarkedet hadde jeg/vi aldri funnet på å reise til Fristaden Christiania, men for en opplevelse. Det å vandre i dette fargerike miljøet var spennende. En hel fargerik by åpenbarte seg med skole, barnehage, butikker, små fargerike hus, håndverksbedrifter+++ inkludert flere skilt med: fotografering forbudt.
Neste stopp var Christianborg slott hvor kunstneren Vebjørn Sand skulle åpne sin utstilling senere den dagen. Der var han i full gang med å klargjør isbroen som skulle smelte.... den var laget til klimamøte som skulle starte på mandagen.
Vi tok en tur omkring Christianborg slott og i Bibliotekhagen. Der var en statue av Søren Kierkegaard som jeg tok bildet av og sendte til Sven Michael.
Slottets hester var også en tur ute med vogn og kjerre, et flott syn.
Så gikk ferden til Lange Linje, "havfruen". Der var også "Survival of the fettest". Tidligere har jeg bare sett havfruen fra sjøsiden med båt, men nå fikk jeg oppleve den fra landsiden også.
Når vi først var der, tok vi turen rundt en vollgrav og gjennom en kasserne for så å komme til hjemmefrontsmuseet. Vi var en tur innom der før turen gikk tilbake til hotellet.
Det var nå tid for å tenke på turen til Roskilde.
Vi var så heldige å bli invitert til en tidligere kollega av Jan, Henrik som bor i Roskilde.
For vel 10 år siden jobbet Henrik i Norge gjennom et konsulentfirma og slik kom han til Stavanger. Henrik og Jan fant "tonen" og han overnattet bl.a. hos oss, tur til sør fylket ble det også, restaurantbesøk i Stavanger hvor jeg også var med og dette igjen avstedkom at for nøyaktig 10 år siden, var vi (hele familien) og besøkte ham og hans familie i Roskilde. En fin dag hadde vi sammen den gang.
Siden har vi hodlt kontakten med julekort og pga kontakten som var holdt, fortalte vi at nå skulle vi en langhelt til København. Henrik var ikke sen om å invitere oss til seg.
Mye skjer på 10 år og Henrik var nå skilt og forlovet med Muborak fra Tajikistan.
Vi tok toget fra København til Roskilde og der kom Henrik og hentet oss på stasjonen. Et hjertelig gjennsyn... rart å finne tonen med engang.
Henrik hadde kjøpt seg hus i Kirkebakken, et gammelt strøk av Roskilde. Huset var fra 1840 og kirken som var nærmeste nabo var fra 1080 og den eldste kirken i Danmark som fortsatt var i bruk. Hjemme ventet Muborak oss, et herlig menneske.
Vi fikk servert et nydelig biffmåltid og praten gikk livlig.... mange verdensproblemer ble løst i løpet av de 8 timene vi var der... tiden gikk veldig fort...
Henrik og Muborak hadde vært i Taikistan (hennes hjemland) i sommer og de viste oss bilder og som vanlig ble vi "to reisegale" bitt..... stikkord er SILKEVEIEN, ZARAFSHONDALEN, SAMARKAND. Ja tiden vil vise hva det blir til i fremtiden.
Vi måtte si takk for en fantastisk aften hos to utrolig koselige, hjertevarme mennesker og håper at det ikke blir altfor mange år til at vi ser dem igjen.
Søndag var hjemreisedag og været var ikke av det beste, så vi tok toget til flyplassen og hadde noen fine timer der med shopping og god mat.... til info, VI LIKER GOD MAT :-)
Vel hjemme igjen på Bryne var det tid for adventstund sammen med barn, ekstra barn ++
før vi mandag hadde en travel dag på jobb. Det er alltid mye som må tas igjen når en har hatt ekstra dager fri. Kvelden ble for min del benyttet sammen med tovevennene mine. Denne gang skulle vi til Berit og få se hennes nye hus. OG FOR ET HUS.... med den UTSIKTEN.... Det ble lite toving. I stedet ble risgrøt servert og alle fikk hver sin pakke, hvor jeg fikk en ekstra pga at jeg fikk mandelen i grøten..... herlig kake fikk vi også, en veldig koselig kveld sammen med gode tovevenner....
Tirsdag 8.12 gikk turen til Egersund og skattebetalerforeningens årlige kurs på Grand Hotell. Vi benyttet anledningen til å ta oss en tur i JULEBYEN som var stengt, ja selv CHOCOLADEFABRIKKEN var stengt, til vår store skuffelse. Men vi håper på at det byr seg en annen anledning til å kunne få oppleve CHOCOLADEFABRIKKEN hvor vi har andelsbevis i og ikke minst julebyen med syngende munker......
FØRJULSTIDEN er en fin tid.......
Adolf Vind Bircheland
Ja, hvem er nå denne Adolf Vind Bircheland som jeg er venn med på facebook.
En ekte egersunder, må han være og godt kjennskap til meg og mine.
Det har stått flere artikler om han i Dalane Tidene og han fører en utmerket penn slik at han også har skrevet flere leserinnlegg i DT. Interessant lesing for noen og enhver. Det pirrer nyskjerrigheten, hvem er nå denne Adolf som forlyster seg med Tondylbærvin, spår i kaffegrut, har kjennskap til både Beiarlunden og Nokaasen.....
www.adolfvindbircheland.blogspot.com
Adolf er venn med alle slag av folket. Han "blinker med lysan" og sprer sitt gode humør til alle som er innom hans facebook profil og blogg, for blogge gjør også Adolf.
Jeg og min kjære hadde en uforglemmelig helg på Hauen en helg i juni. Da åpenbarte Adolf seg for oss, en utrolig opplevelse. Vi "snakket" lenge sammen og han var overrasket at vi hadde mobilt bredbånd på Hauen. (tiden går fremover også for Hauen) Gjennom samtalen som varte flere timer en natt til søndag, kom det frem hvem Adolfs virkelige navn er.
Dette var så avslørende at neste morgen var hele vår samtale strøket fra Adolfs facebook.
Ifølge Stavanger Aftenblad idag den 8. desember 2009 (artikkel skrevet av Arnt Olav Klippenberg), ser det ut som Adolf Vind Bircheland lever på lånt tid. Alt har en ende men du og du så koselig det har vært å få ta del i Adolfs skriverier.... så lenge det varte....
En ekte egersunder, må han være og godt kjennskap til meg og mine.
Det har stått flere artikler om han i Dalane Tidene og han fører en utmerket penn slik at han også har skrevet flere leserinnlegg i DT. Interessant lesing for noen og enhver. Det pirrer nyskjerrigheten, hvem er nå denne Adolf som forlyster seg med Tondylbærvin, spår i kaffegrut, har kjennskap til både Beiarlunden og Nokaasen.....
www.adolfvindbircheland.blogspot.com
Adolf er venn med alle slag av folket. Han "blinker med lysan" og sprer sitt gode humør til alle som er innom hans facebook profil og blogg, for blogge gjør også Adolf.
Jeg og min kjære hadde en uforglemmelig helg på Hauen en helg i juni. Da åpenbarte Adolf seg for oss, en utrolig opplevelse. Vi "snakket" lenge sammen og han var overrasket at vi hadde mobilt bredbånd på Hauen. (tiden går fremover også for Hauen) Gjennom samtalen som varte flere timer en natt til søndag, kom det frem hvem Adolfs virkelige navn er.
Dette var så avslørende at neste morgen var hele vår samtale strøket fra Adolfs facebook.
Ifølge Stavanger Aftenblad idag den 8. desember 2009 (artikkel skrevet av Arnt Olav Klippenberg), ser det ut som Adolf Vind Bircheland lever på lånt tid. Alt har en ende men du og du så koselig det har vært å få ta del i Adolfs skriverier.... så lenge det varte....
Abonner på:
Innlegg (Atom)