fra Atlanta i Georgia om Mexico City til Oaxaca i Mexico

Så var dagen kommet som vi har venet på.....
tenk å få oppleve stedet hvor Linh trives så godt og som nå har vært hennes bosted som student i 9.måneder pluss 8 uker som + 2 uker...

Vi stod opp i 7.00 tiden og hadde en god frokost før vi tok shuttlebussen til flyplassen Atlanta.
For en størrelse på en flyplass, det var opptil 5 km kjøring mellom hver terminal pluss tog i tillegg.

Da vi skulle sjekke inn var våre billetter "usynlige" -----  må jo alltid være noe, men en hjelpsom person klarte omsider å søke oss opp på navnet.  Og boardingcard fikk vi til begge flystrekkene...
Vedkommende fortalte at baggasjen ikke trengte å tas ut for Oaxaca. 
For ordens skyld ringte jeg Linh og spurte hva hun mente...... svaret var kort og konsist, spør heller TUSEN ganger enn ingen for de vet ikke hva de snakker om.....
Og riktig,vi måtte hente ut baggasjen som vanlig er, ved første flyplass til innreise i et nytt land - altsåi Mexico City.

Flyturen til Mexico City gikk greit og etter vel 3 timer landet vi.
Lang kø i migrasjonen, men etter 1 1/2 time var vi vel igjennom og kunne hente koffertene som stod å ventet på oss........  disse ble så tollklarert og det gikk også greit og så levert for videre transport til Oaxaca.

Vi hadde en ventetid på 6 timer i Mexico City så vi startet med å spise hver sin biff, greit nok - ikke mer heller.....
deretter fant vi en terminal - langt uti "fingen", hvor det var rolig og ikke så mange mennesker,
Men høytaleren hylte i ett sett..... men slik er det på store flyplasser.
Jeg logget meg på internett etter at en velvilling skjel i informasjonen hadde gitt meg sitt passord og dermed var jeg igang med å jobbe.  Det ble en god jobbøkt, herlig hva som er gjort....
Xledger er fantastisk - du kan jobbe når du vil og hvor du vil fra, bare du er logget på internett....

Mens vi satt der og jobbet, kom det stadig sjefere som narkohunder...... fire forskjellige patruljerte også forbi oss flere ganger......  greit at de er aktive, men jeg må tilstå at jeg følte meg litt uvel å stadig bli passert av person med tildekket ansikt og en narkohund på let.......

Vi gikk ombord  i flyet til Oaxaca vel 21.00 og det var et lite "strikk motor fly" - en seterad på den ene siden og to seterader på den andre.... totalt 40 seter....... men vi kom oss vel frem til Oaxaca.
Baggasjen ble hentet, men det er første gang jeg har opplevd at våre baggasjelapper fra Atlanta blir sjekket med nr. ved ankomstflyplass.  Det gjorde de altså her.......

Linh ventet på oss og gjensynsgleden var stor....... veldig kjekt å se henne igjen, solstråla vår.
så bar det i taxi til hotellet vi skal bo på under oppholdet her  CAMINO REAL.
Linh hadde mye å fortelle og det ble sent før vi sa godnatt