onsdag og skjærtorsdag

Plutselig kommer Ann Christin inn og sier, mor har du sett at det er snø på fjellene.... OJ for et syn. Dette ble vi fortalt av guiden på mandag at det kunne komme snø fra tid til annen oppe i fjellene. Jeg bor på et hjørnerom "suite" og har nydelig utsikt i to retninger fra rommet mitt. Dette var et syn! Etter frokost tok vi heisen opp på takterrassen (14 etasje) for å ta det hele i nærmere øyesyn.....det var snø på alle de høyeste fjelltoppene i Andesfjellene.

I dag skulle vi tidlig opp for guide skulle hente oss for en to dagers tur til Villa Tunari, en biltur på ca. 4 timer.

Villa Tunari ligger mellom Cochabamba og Santa Crus.

Så det var hovedveien vi skulle kjøre :-) Etter norsk målestokk var det ikke mye hovedvei.... humpet asfalt der det nå var asfalt, ellers steinet vei med mye hull så taxien som hentet oss kjørte i sikk sakk for å unngå de verste hullene... men vi kom da frem med ryggen i behold og en opplevelse rikere :-)

Bolivia er Sør Amerikas fattigste land, så en kan ikke forvente så mye.

14. september skal de ha stor feiring her. Det er 200 år siden revolusjonen. Bolivia har stadig blitt mindre. De mistet sin kystlinje i vest rundt 1970 og noe land i nord er også tatt fra dem.

Sucre er hovedstaden. Bolivia eksporterer mye gass og de fleste bilene her "går" på gass.

Det er mange små elver og mye ørret i dem, så det er ikke uvanlig at det er fisk på menyet på spisestedene.

For å komme til Tunari måtte vi passere Andesfjellene i en høyde av ca. 3.600 meter o.h.

Det er et veldig frodig land, grønt og fint. Mange av plantene lages det medisin av.

Det er fuktigheten fra trærne som lager skyene her....

På vår vei fra Cochabamba til Tunari passerte vi mange små landsbyer. For oss fremstår dette som veldig fattig. Flere bilder kan dere finne på min profil på facebook.

Vi hadde en dyktig sjåfør. Her gikk det unna, ingen trafikkregler eller fartsgrenser her.... så sjåføren "korsa" seg flere ganger.... På denne hovedveien mellom Cochabama og Tunari var det ikke sjelden at det var 3 biler i bredden.... en periode lurte vi på om vi kom hele tilbake, men det gjorde vi nå heldigvis.....til alles store glede.

Vi ankom Villa Tunari og tok inn på Hotel El Punte. Det var små hytter i et nydelig naturområdet. Etter lunch var det tid for å besøke apekattparken, Machia Park.

http://globalvoicesonline.org/2009/10/13/bolivia-the-battle-over-machia-park/

Mange apekatter møtte oss. De gikk løse... utrolig facinerende.. Vi var så heldige at det ankom et filmteam og dermed ble det liv og røre i parken. De ansatte kom med mat til apene og ropte på dem og plutselig var vi omkranset av mange sorter aper. De satt på fangene våre og ville bli kjælt med, Ann, Gry og Linh var helt i ekstase, dette var noe vi ikke hadde opplevd før. Så det endte opp med at vi ble der et par timer før vi beveget oss til en annen del av parken hvor det var papegøyer bl.a. Ara papegøyer som snakket.

Det ble tid for en tur til sentrum av Tunari også og ned til elva for å kjøle oss ned... regner med at det var nok ca. 35 gr.

Mørket kommer tidligere her enn hva vi er vant med. Sola går ned 18.30 og står opp 6.30.

Vi hadde middag på hotellet og gikk tidlig til sengs.

Skjærtorsdag opprant med strålende sol.

Vi skulle på tur til jungelen "Carrasco National Park" http://www.parkswatch.org/parkprofile.php?l=eng&country=bol&park=crnp

http://www.enjoy-south-america.com/bolivia/nature-carrasco-national-park-bolivia.php

Etter frokost dro vi avsted, mens det ennå ikke var blitt så varmt.

Vi fikk egen guide som tok oss i et lite hus som stod på to vaiere over elva til der parken begynte. Vi gikk og vi gikk og guiden viste oss øgler, nydelige sommerfulger bl.a. store blå, flaggermus i noen grotter, store greshopper som vi passerte, edderkopper til Ann Christins store skrekk, maur av alle typer. bl.a. var det en type maur som bodde i stammen i et tre, mer enn 5 bitt av denne typen maur kunne drepe et menneske...... vi kom levende forbi uten å få en eneste på oss..... Vi kom til en grotte hvor det bodde noen fugler som de kalte "den blinde fuglen". Disse holdt til i en grotte og fantes kun i 5 andre land i sør og mellom Amerika. De våknet til liv om natten og spiste all slags frukt og bær. De spiste all frukt rundt stenen og spyttet steinen ut slik at det ble ennå mer fruktbart. Da vi ankom laget de et forferdelig leven, vi så dem i grotteåpningen. Vi gikk mellom høye palmer og trær, tett veggetasjon. Mange av de høye trærne var planter som vi har iminiatyr utgave av i vinduskarmen hjemme....

Etter hvert kom varmen og her var jo luftfuktigheten veldig høy, så svetten silte...... da var det herlig å kunne stikke beina ned i et av de mange vannfallene vi passerte...

Det var tid for lunch og egentlig skulle vi besøkt en orkidè park, men den var stengt.

Så vi startet på bilturen tilbake til Cochabamba.

Langs veien er det mange løshunder og flere steder har eieren plassert den ene kua, hesten, grisen som de eier i et rep på vel 3 meter. Der er det frodig gress og dyret kan få seg noe "mat"...vi var tilbake på hotellt i 18 tiden, trøtte og slitne men mange opplevelser rikere...

Mandag - dagstur i fylke Cochabamba

Våknet idag til litt regn. Dagene så langt har hatt sol og ca. 30 grader.
Men det gikk ikke lenge før regnet holdt opp og sola viste seg igjen.

I dag skulle vi på tur for å se området her. Allerede kl. 8.30 kom Frementours og hentet oss i bil, en koselig ung dame og en ung herre som sjåfør.

Vi startet med å kjøre til byen Tiquipaya som betyr blomst + sted. Vi stanset i sentrum og hadde en rusletur rundt i midten av sentrum. Nydelige trær og blomster og små fortausboder hvor de solgte peanøtter, kaker, frukt og blomster - mye gladijoler.

Det er et universitet i Tiquipaya som heter Univalle som er privat. Her kommer det studenter fra mange land i Sør-Amerika, spesielt fra Brasil, og de studerer som regel medisin ettersom det ikke er opptaksprøve i Bolivia.

Det var mange fargerike kvinner å se i sine fargerike kjoler med tørkle knyttet på ryggen til enten å ha barnet sitt i eller å ha det som handlepose. Hvit hatt har de også, detg er et utrolig flott syn å se disse kvinnene, som kalles Cholita kvinner.

I dette distriktet dyrkes mye hvete og mais.
Av maisen lages det drikker som benyttes spesielt til frokost.
Det er hvit, gul, rød og lilla mais som kokes til en tykk saft som kvinnene stod og solgte..... jeg ville ikke prøvesmake... Linh Jeanette liker det kjempe godt!!

Vi fortsatte til Quillacollo, byen med marked og en stor kirke.
Vi tok en titt på bodene og var inne i kirken, nydelig kirke hvor det ble holdt katolsk messe da vi var der.
Her opplevde vi også do uten sete, ja så har vi fått prøvd det også :-) Godt å ha antibac med...
Trafikken i Bolivia er spesiell for oss fra Norge med alle trafikk reglene. Inntil nylig kunne enhver kjøpe seg et sertifikat og her gjelder ingen trafikkregler. Kommer en til et kryss er det den som burter først som har forkjørsrett.... og kilometergrense finnes ikke.... så her går det for seg. Vi så bl.a. en bil som var pakket HELT full, det tøyt ut bakdøra og i frontsete hadde de fått plass til 5 personer..... Godt det ikke ble noe av som jeg tenkte, å leie bil her .

Bolivia er det fattigste landet i Sør Amerika og har 800 000 gatebarn. Dette fikk vi sett tydelig idag, så barne som er på Corazon Grande er virkelig priviligerte. Dette er en så annerledes verden enn hva jeg noen gang har sett, er priviligert som har fått mulighet til å reise hittil.
De har også en arbeidsløshet på ca. 40%, så det sier ALT.

Her er mye løshunder og de kan ha rabbies. Mange har hunder til vakt mens katten er kjæledyr.

For 10 til 20 år siden emigrerte mange til Spania og USA og fikk seg et bedre liv der.
Men nå blir de stort sett værende og må gjøre det beste utav situasjonen.

Vi kjørte til en økologisk park som tilhører fjellet Tunari. For å komme dit måtte vi forbi mye jeg vil kalle falleferdige hus eller slum.
Parken lå vel 400 meter høyere enn Cochabamba som ligger på ca. 2600 meter o.h.
Parken var fin med fossefall.

Vi reiste så til Pairumani hvor jomfruen tilbes, her kommer pilgrimmer fra hele området.
Det var en flott hage med bl.a. kaktus. Fjellet hvor statuen av Jomfruen står på heter Urkupiña, og en gang i året kommer det pilgrimer fra hele Bolivia, gående for å tilbe Jomfruen av Urkupiña. De ber om alt, og man kan kjøpe små figurer av ting man ønsker å be om, for eksempel finnes det figurer av hus, biler, avgangsdiplomer etc etc.

Turen ble avsluttet med litt lunch, alle var nå sultne.

Etter å ha fordøyet inntrykkene ønsket den yngre garde litt kontrast :-) De tok seg en tur og fikk pedikyr og manikyr og kom så flotte tilbake til hotellet...

Dagene flyr, men heldigvis har vi ennå 5 dager igjen å få et bilde inn i "Linh's" verden...

Søndag 28. mars - Corazon Grande casa Baste Fanebust

Påskeegg deles ut på barnehjemmet




Søndag morgen ble vi skikkelig vekket av syngede opptog som gikk forbi hotellet. Hadde inntrykk at det var en gudstjeneste med mye sang gjennom gata.
Vi bor ved en hovedgate...

Nå er det snart frokost og så skal vi reise til barnehjemmet hvor Linh Jeanette har jobbet siden 3. februar, Corazon Gande Casa Baste Fanebust...... ser fram til hva denne dagen vil bringe...

Vi tok taxi fra hotellet til Tiquapaya og videre ca. 10 min, totalt vel en halv time. Så Linh Jeanette bor et stykke fra Cochabamba, ja. Jo nærmere barnehjemmet vi kom, jo lenger ut på landet kom vi og da hun viste oss hvor hun tok bussen fra/til og veien hun gikk på for å komme til/fra barnehjemmet, ja så må hun ikke være "skogaredd" eller så har hun lært seg til at dette går greit her i Sør Amerika.......
Hun har fram til nylig tatt bussen 5 dager i uker på spanskkurs så denne veien har hun fått prøvd noen ganger...

Hun jobber 5 dager i uker fra 7.30 - 8.30 og så fra 15.00 til 21.00. Hun hjelper med lekser, aktiviserer barna og +++

Barnehjemmet åpenbarte seg bak høye murer på en slette med høye fjell mot sørvest. Det var en nydelig plass.
Vi ankom til dekket bord, vi skulle få middag men først var det å hilse på alle 19 barna og de to "voksne" Siw og Sonya. Herlige unger møtte oss og jeg ble snart "mor" til Neydi, en søt pike på ca. 8 år. Hun leide meg til bordet og tok ut stolen for meg, der skulle jeg sitte og hun skulle sitte ved siden av meg. Det gikk ikke lenge før hun betrodde at hun likte meg veldig godt og at hun ville at jeg skulle være moren hennes.

Vi fikk nydelig middag bestående av kjøttboller i saus med potetmos og gulrøtter/bønner til, virkelig godt.
Etter middagen ble vi vist rundt på barnehjemmet og Neydi viste oss boxeren sine valper, 2 nydelige 1 måned gamle valper. Der var også en dorsk sjefer.

Barnehjemmet hadde et fint uteområde med lekestativ og ballbane.
Jeg ble dratt med av Neydi til å hoppe tau, hun hoppet og hoppet, holdt meg i hånden... en herlig unge.
Vi ble invitert inn i huset til bestyreren av barnehjemmet, Siw. Der fikk vi sett hvordan hun hadde det og hvert barn hadde sin album pluss også album fra Baste Fanebust sine besøk gjennom årene. Denne albumen ble avsluttet med bildet av Baste Fanebust sin begravelse.

Deretter var vi på besøk i huset til voluntærene, så der har Linh Jeanette og Ida det fint.
Stor stue og kjøkken, stort soverom og bad.

Vi hadde med noen gaver til barna.
Vi startet med å samle barna i "oppholdsrommet" på barnehjemmet og der fikk hver av ungene utdelt hvert sitt papp påskeegg fylt med marsipan og mye snob fra Norge, stor begreistring :-) og mange kysser på kinnet.
Noen av ungene forsvant til rommet med påskeegget for å gjemme sitt der mens andre begynte å smake på gotteriet, veldig vellykket.
Til de voksne hadde vi kjøpt med marsipanegg som også ble godt mottatt.

Vi hadde også med oss gaver til barnehjemmet som ble overrakt Siw, bl.a. spanske barnebøker, spill, hoppestikker ++
Det bygges nå andre byggetrinn som skal være ferdig i neste måned og der skal de også ha bibliotek, så Siw ønsket bøker til biblioteket.

Det var en stor opplevelse å se stedet som Baste Fanebust fant og ville bygge barnehjem på.
Han døde rett før barnehjemmet var ferdig for ca. 4 år siden.

Det er nå 19 barn på hjemmet og når 2. byggetrinn er ferdig regner de med å ha 25 jenter der.
Det virket som ungene hadde det bra her.

Noen herlige unger måtte vi omsider si farvel til,
MEN vi skal treffe dem alle igjen på lørdag. Halv ett skal vi spandere alle på hjemmet ut på restaurant takket være sponsing fra våre gode venner Sissel og Ernst/ Karin og Torodd.

Vi gleder oss til å treffe barna igjen!

Lørdag 27. mars - vasking av gatebarn i Cochabamba

Våknet tidlig lørdag morgen, men uthvilt og opplagt :-)

Vår første frokost i Cochabamba ble inntatt på hotellet. Greit nok som ungene sier, vi ble i hvert fall mette....

Vi måtte handle litt mat idag så det endte opp med at vi tok en taxi... ja her tar de taxi "for alt".. så vi tok taxi til et handlesenter og fikk kjøpt litt vann og brus pluss litt mat, greit å ha ....

Utrolig stort supermarket hvor de hadde alt en kunne tenke seg. Vi gikk også til nabo handlesenteret som var en stor bygning men med utrolig små butikker, ja så små butikker har vi ikke i Norge... en dør f.eks. klær på begge sidene når en kommer inn og det var det..... så det eneste som ble kjøpt her var en jakke til Ann Christin.

Deretter var det taxi "hjem" til hotellet og lunch på hotellet.

Hotellet er flott, også etter norsk målestandard. Uniformert, bevæpnet vakt ved inngangen, egentlig en trygghet, flotte rom med trådløst internett ++

Linh Jeanette kom til hotellet vårt og sammen tok vi taxi til parken hvor en amerikansk organisasjon som består av mennesker fra 5 forskjellige kirker driver dette prosjektet "vask av gatebarn".

Hver lørdag fra ca kl. 15.30 til 17.00 kan bodstedsløse komme hit og få vasket barna, enten det er bare håret eller hele kroppen.

Det var godt organisert. Det var delt inn i 6 seksjoner: vask av små barn, hårvask av større barn og foreldre, eget telt hvor de som trengte nye klær kunne få det, en stasjon for å gre håret etter vask og pynte jentene med klemmer og strikker, og et sted hvor jentene kunne få malt neglene og matutdeling.

Mødre med barn og hele familier strømmet til. Det var en utrolig opplevelse, der kom de bærende på alt de hadde og de fleste smilende og blide.

Linh Jeanette, Gry Hege og Ann Christin ble satt til å gre håret og pynte barna etterpå med klemmer og strikker. Helst ville barna ha mange strikker og klemmer, stor stas, men de prøvde å begrense det hele til to strikker og en klemme.

Flokene ble gredd ut av håret og en del av lusa ble fjernet fra håret. Ungene var så fornøyd.

Ann Christin fikk bl.a. en liten jente til å ordne håret på. Hun kunne vel være ca. 8 mnd men kunne ikke holde hodet selv. Men hun ble så fin med den blå sløyfeklemmen og moren så stolt. Denne moren hadde 5 barn og reiste tydeligvis fra sted til sted. Hun likte veldig godt at jeg tok bilder av dem og lurte på om hun kunne få bildet. Jeg sa at var hun her neste lørdag så skulle jeg ha med bildet til henne, men da sa hun at hun var nok et helt annet sted..... vi så dem senere sittende i ett lite portrom....

Alle fikk også litt mat, en bolle eller ligenende og barna fikk i tillegg slikkepinne.

Etter ca 1 1/2 time var var "jobben" gjort for denne gang.

Linh Jeanette fikk vite om dette for 4 uker siden, så det var 4 gang hun var med på dette.

Konklusjonen fra Ann Christin og Linh Jeanette, var at dette ville de være med på neste lørdag også.

For meg å se mine tre døtre sitte med hvert sitt gatebarn på fange og gre hårene deres og etterpå pynte dem, var en flott opplevelse....

jeg er stolt av ungdommene mine.....

Etter vaskingen var det tilbake til hotellet for en dusj og å få vasket klærne før vi dro til restaurant PAPRIKA og hadde oss litt mat.

Ann Christin og jeg var trøtte så vi dro tilbake til hotellet. Gry Hege var med Linh Jeanette og hennes to norske venninner til Thereses leilighet.

En minnerik dag gikk mot slutten...

Vel ankommet COCHABAMBA

Ja, så er jeg i Sør Amerika for første gang, en ny verden har og kommet til å åpne seg i løpet av vårt opphold her.

Første føling med "en ny verden" åpenbarte seg på flyplassen i Sao Paulo, Brasil hvor vi måtte få nye boordingcards for våre to videre flyvinger. Der hadde vi vel 6 personer foran oss, men det hele skulle altså ta vel en time før det ble vår tur til skranken.... så tempoet er noe annet enn hva vi er vant med...

Flyet fra Sola til Frankfurt var i rute så etter ankomst Frankfurt hadde vi 5 timer der. Vi spiste og ellers slappet av til den lange strekningen på 12 timer og 10 min over Atlanteren. Flyturen til Sao Paulo var en prøvelse.... luftforholdene var bra, men når en ikke sover noe særlig er det mange timer som må "slås i hjel", men omsider landet vi i Sao Paulo kl. 4.30 om morgenen.
Vi hadde bestilt hotell rom så vi dro rett til hotellet med taxi, for å få oss noen timer søvn. Vi var så heldige å få beholde rommet til kl. 14.00 og de timene gjorde underverker :-)

Hotellet hadde shuttlebuss så vi fant ut at vi ville spise brunch før vi dro tilbake til flyplassen, uthvilte og klare til en ny lang dag på flyplasser...

Det ble jo noe tid å vente i Sao Paulo før vi fikk våre bookingcard, men det hele toppet seg da vi ble avkrevd Boll dollars 196 eller omkring kr. 1.000 for å komme inn i Bolivia, ja ja det er bare å betale og se glad ut... så Gry Hege sprang avsted da de kun ville ha kontanter. Alt ordnet seg og
temperaturen tilsa at Ann Christin ønsket seg en T skjorte. Termometeret viste 32 grader C.
Hun endte opp med en ekte Brasil T skjorte :-)

Mens vi ventet i Sao Palo kom det et fryktelig uvær og da mener jeg fryktelig.... svart himmel og det regnet.... ikke bare regnet som på Bryne, men himmelens sluser var virkelig åpne.....
Da vårt fly til Santa Cruz i Bolivia tok av, var det blitt opphold, men vi fikk oppleve en utrolig fassinerende himmel i mange farger og formasjoner..
Det klarnet opp under flyturen som var 2 timer og 45 minutter og store strekninger var flate jorder..grønnkledde åser, artig å ha vinduplass.

Flyet inn til Santa Cruz var forsinket så vi fikk beskjed om å bare gå rett til migasjonen.... og
lang trening? gjorde at vi kom fort forbi køen i migrasjonen, passkontroll og sikkerhetssjekk.
Men jeg blir alltid stoppet... kanskje jeg må slutte å ha med PC og div. kamera..... de henger seg opp i dette... for mye konsentrert elektronik :-D , ja ja det går jo greit men er et heft...
En skal vel bare være glad til at de kontrollerer skikkelig....

Flere fly var forsinket inn til Santa Cruz så vi måtte vente til flere fly var ankommet med passasjerer som skulle videre og vel en halv time forsinket, var flyet til Cochabamba klar til å ta av. Det var en behagelig flytur..

Alle koffertene kom vel fram til Cochabamba, heldigvis... men igjen to av mine kofferter måtte sjekkes.... men alt gikk greit, til og med glutenfritt brød ble akseptert å ta inn i landet.
Solstråla Linh Jeanette stod klar med blomsterbukett og ventet oss.. STOR GJENSYNSGLEDE... veldig koselig å se henne igjen og der stod også representant fra Diplomat Hotell og ventet på oss, klar til å kjøre oss til hotellet.

Vel ankommet hotellet hadde vi velkomstdrinker i baren og litt mat måtte vi ha selv om kl. var 21.30. Vi har lagt opp planer for dagene fremover og vi er veldig spent på hva dagene her vil bringe.....

DAGEN før DAGEN

BOLIVIA neste...

det meste er nå klargjort for den store turen til Cochabamba i Bolivia.

Papp påskeegg er fylt med mye godt til de 19 barna som bor på barnehjemme Corazon Grande caza Baste Fanebust, spanske barnebøker er innkjøpt som Ronja Røverdatter av Astrid Lindgren, Smånissene av Elsa Beskow ++ spill og leker og noe til betjeningen på barnehjemmet.

Konklusjonen er at vi kommer til å ha med oss mye baggasje ned, så vil tiden vise hvor mye vi har med oss tilbake til Norge :-) De som kjenner oss vet nok at det kommer til å være endel.....

Kl. 13.25 fredag 25. mars forlater vi Sola med kurs for Frankfurt. Neste etappe er på vel 12 timer til Sao Paulo i Brasil.

Der har vi 12 timer å vente på neste fly, så vi har bestilt hotell og skal forsøke å få oss litt søvn før vi tar neste etappe fra Sao Paulo i Brasil til Santa Cruz i Bolivia.

Så er det fra Santa Cruz til Cochabamba hvor vi håper å være framme kl. 19.45 lokal tid eller

ca. kl. 01.00 natt til lørdag norsk tid, eller ca. 37 timer etter at vi forlot Sola....

Koffertene står ferdig pakket, kun noen småting gjenstår .....

vi er veldig spent på hva som venter oss i Bolivia. Noe vet vi som vasking av gatebarn, besøk på barnehjemmet hvor Linh Jeanette jobber, ut på tur med hele barnehjemmet, men også på tur "bare" vi som til Amazonas jungelen.....

det blir spennende.... gleder meg....

Har du lyst å slå følge med oss..., er det bare å ta en titt inn på bloggen med jevne mellomrom...

regner med jeg får skrevet litt av hva vi opplever...

NEDTELLING... på denne tid om 13 dager er vi på vei

Vi får rett som det er livstegn fra Linh Jeanette i Tiquipaya i Bolivia enten at hun ringer eller sender oss en mail. Alltid like koselig hver gang vi hører nytt...

Hun trives og landet tiltaler henne... noe hun uttrykker på facebook " I love Bolivia"....
jeg er spent på å få oppleve noe av hennes "nye" verden... barnehjemmet, kulturen, menneskene, maten, landskapet....

På denne tiden om 13 dager er vi på vei fra Frankfurt til Sao Paulo i Brasil, en tur på vel 12 timer... og enda 16 timer senere er vi framme i Cochabamba i Bolivia.

Planleggingen har foregått i lang tid, både når det gjelder hva vi skal ha med oss av klær. Det kan være 30 grader på dagtid og ned mot frost om nettene. Cochabamba ligger på ca. 2.600 m o.h.
Mat, ja glutenfritt brød etc er både bestilt og kommet i hus.... vaksiner er tatt, malariatablettene ventes neste uke... turer vi skal på er bestilt..
Og hotell har vi byttet for tredje gang... men det er noe som heter at tredje gang gjelder det, så det håper vi nå.... Vi har endt opp med 4 stjernes business hotell, "hotel Diplomat", og håper at det vil tilfredstille våre krav til comfort og sikkerhet.

Vi håper at Linh Jeanette kan være sammen med oss endel når vi er i Cochabamba så turene vi har bestemt oss for å ta er også bestilt til henne.

Vi ankommer sent fredag kveld og allerede mandag skal vi på heldagstur med guide ved foten av Tunari fjellene. Cochabamba ligger på en slette og denne turen tar oss altså langs fjellene "rundt" Cochabamba..

Onsdag morgen til torsdag kveld skal vi på overnattingstur til Chapare og Villa Tunari. Vi skal til Amazonas og oppleve jungelen. Vi kommer til å kjøre fra 2.600 m o.h. og ned til 300 m o.h.
Vi skal overnatte på et hotell i Villa Tunari. Dette er en tur vi virkelig ser fram til....