Ja så er sommeren forbi selv om en opplever 15 grader og sol fra skyfri himmel, en nydelig helg.
En sommer hvor vi har vært mye på hytta og "nøde livet" og slektsgransking :-)
Ungene vokser til og nå er det kun yngsten som bor "hjemme"...
- Feylingboka jobbes det med
- nye grener spores opp
- det er spennende.
Når september setter inn, kommer lengselen etter mer sommer.... og de siste årene har turen gått til USA. Det gjør den også iår.... håper på to uker med god temperatur og fint vær.. så vil jo tiden vise hva det blir...
Vi skal følge i fotsporene til emigrantene.
Første turen gikk i 2005 fra New York til Chicago.
Andre turen i 2008 fra Chicago til Minneapolis
http://picasaweb.google.com/sonstur2008
og iår fra Minneapolis til Seattle,
I tillegg til opplevelser treffes slekt under veis,. Dette ser ut til å bli en spennende tur både på den ene og andre måten.....
Er det tid underveis vil bloggen bli oppdatert.... så følg med.....
Her er noen minner fra 2009 http://picasaweb.google.com/tone2009usa
hvor vi hadde med oss Linh Jeanette og Ann Christin og var på slektstreff i Iowa. De var med oss i en uke og deretter dro Jan og jeg videre gjennom Illinois, Missouri, Tennesse hvor vi besøkte "Graceland", Mississippi, Virginia, Vest Virginia og endte opp i Pennsylvania og Gettysburg.
Der fikk Jan sitt livs ønske oppfylt, slagmarkene fra borgerkrigen.... en utrolig opplevelse for oss begge.
lørdag 4. september 2010
mandag 26. april 2010
Livstegn fra LINH på tur i BOLIVIA
Etter flere dager på tur og vi her hjemme lurte veldig på hvordan det gikk i BOLIVA, fikk vi tlf. kl. 1.30 natt til idag, 26. april 2010.
Hennes venninne fra barnehjemmet, Ida fra Kristiansand og Linh reiste fra Cochabamba på tirsdag for å dra til Saltørkenen "Salar de Uyuni", verdens største saltørken og et kaktuseldorado. Det er en 40 000 år gammel innsjø som var reisemålet og som ble sterkt anbefalt da vi også var i Bolivia. Men det tok for lang tid å reise dit for oss.
Men der har Linh og Ida vært nå, fantastisk opplevelse, katuser så høye som 10 meter, salt... salt... så langt øye kunne se, mye bilder er tatt og de hadde klart greit høyden på ca. 5.000 m.o.h. og ikke minst kulden.
De er nå på vei til sivilisasjonen igjen og om et par dager er de tilbake i Cochabamba før de drar ut på nye eventyr. Da er det jungelen helt nord i Bolivia som skal besøkes.
Alltid koselig å høre livstegn fra "solstråla" og går alt etter planen, uten askeskyer, landet hun på Sola kl. 23.40 den 11. mai....
Hennes venninne fra barnehjemmet, Ida fra Kristiansand og Linh reiste fra Cochabamba på tirsdag for å dra til Saltørkenen "Salar de Uyuni", verdens største saltørken og et kaktuseldorado. Det er en 40 000 år gammel innsjø som var reisemålet og som ble sterkt anbefalt da vi også var i Bolivia. Men det tok for lang tid å reise dit for oss.
Men der har Linh og Ida vært nå, fantastisk opplevelse, katuser så høye som 10 meter, salt... salt... så langt øye kunne se, mye bilder er tatt og de hadde klart greit høyden på ca. 5.000 m.o.h. og ikke minst kulden.
De er nå på vei til sivilisasjonen igjen og om et par dager er de tilbake i Cochabamba før de drar ut på nye eventyr. Da er det jungelen helt nord i Bolivia som skal besøkes.
Alltid koselig å høre livstegn fra "solstråla" og går alt etter planen, uten askeskyer, landet hun på Sola kl. 23.40 den 11. mai....
søndag 25. april 2010
Sikkert vårtegn
Søndag 25. april 2010
var dagen kommet da vi dro til hytta for å åpne sesongen...
I år var vi ekstra spent pga ekstrem kald vinter med temperatur ned mot minus 20 og frosten varte i nesten 3 mnd. Dette har vi aldri opplevd før så lenge vi har hatt innlagt vann...
Men alt hadde klart kulden, til og med kloakkpumpen.
Hagemøbler ble satt ut og alt ble gjort klart til å ta imot båten som skal hentes på fredag.
Vi gleder oss til sesongen ....
var dagen kommet da vi dro til hytta for å åpne sesongen...
I år var vi ekstra spent pga ekstrem kald vinter med temperatur ned mot minus 20 og frosten varte i nesten 3 mnd. Dette har vi aldri opplevd før så lenge vi har hatt innlagt vann...
Men alt hadde klart kulden, til og med kloakkpumpen.
Hagemøbler ble satt ut og alt ble gjort klart til å ta imot båten som skal hentes på fredag.
Vi gleder oss til sesongen ....
Sjøsetting av "RESTAURATION" på Judaberg
Torsdag 15. april gikk ferden til Judaberg på Finnøy.
Jeg var så heldig å bli innvitert av Inge til å være med for å overvære sjøsettingen av "Restauration" - www.restauration.no/
Dette var kopi av sluppen som 4. juli 1825 dro fra Stavanger med 52 personen. Eter en strabasiøs ferd over Atlanterhavet ankom de "håpets land" 9. oktober samme år, men da var antallet 53 personer.
Denne ferden regnes som starten på den norske emigrasjonen fra Norge til Amerika.
Jeg har vært på to turer med Sons of Norway - Leiv Eiriksson Lodge i fotsporene til disse emigrantene. Den første turen gikk i 2005 fra New York til Chicago hvor vi var innom Rochester hvor Lars Larsen Geilane slo seg ned og Kendall hvor Cleng Peersson bodde en tid. Vi var også tur på Hudson River og Erie Kanaler som du brukte for å komme til Kendall.
I 2008 gikk turen med SONS videre fra Chicago til Minneapolis i fotsporene og vi var innom Fox River Valley i Illinois hvor Cleng Peersson slo seg ned og hvor vi fant stedet "Stavanger"...
I 2010 går den tredje turen i fotsporene til emigrantene fra Minneapolis og til Seattle... jeg ser virkelig fram til denne....
Mange i min familie, både på min far og mors side har reist til USA for å prøve lykken der.
Jeg har funnet over 700 slektninger i USA og i 2008 hadde vi 70 av dem tilbake til Norge for å finne røttene på Fidjeland i Sirdal, en fantastisk opplevelse...
Nå var jeg altså invitert med til å overvære sjøsettingen av kopien av Restaurantionen.
Vi var ca. 250 personer som var tilstede da den gled så fint ut i sjøen og fløt gjorde den....
At denne sluppen kunne "huse" 53 personer på turen fra Norge til Amerika, er helt utrolig...
Det var underholdning av Hanne Krogh og "han innante", herlig mat ble servert.
Etter sjøsettingen var vi en tur "rundt" øya og bl.a. i et gartneri http://www.1gartneri/no
hvor de dyrket cherrytomater.
Der var også Hanne Krog og Arne Nordbø, bror til "han inante". Arne er sjef for skipsverftet som har bygget båten og var nå vert for Hanne Krog.
Vi var bl.a. og så Cleng Peersson huset og vel tilbake var det konsert med Hanne Krogh. En utrolig flott opplevelse hvor Hanne ga mye av seg selv....
En minne- og opplevelsesrik dag gikk mot slutt og det var tid for å dra tilbake til "sør" gjennom div undersjøiske tunneller.....
torsdag 8. april 2010
SØNDAG 9. april 2010 siste dag i Bolivia
avskjedsmiddag på hotell Diplomat som vi bodde påJa, så var dagen kommet, vi måtte returnere tilbake til Norge.
9 fine dager sammen med "solstråla" var over...
Hotellet var bare helt fantastiske..... det var umulig å komme seg til flyplassen pga valget, men hotellet hadde fått dispensasjon for en pickup til å hente og levere ansatte til hotellet. Direktøren for hotellet ble kontaktet og han ga sin tillatelse til at vi kunne bli kjørt til flyplassen kl. 5.20 søndag morgen.
Det ble en tidlig morgen så vi hadde sagt farvel til Linh Jeanette søndag kveld.
Opp kom vi oss og avsted mot flyplassen. Biltomme gater.... i rundkjøringene sperringer med politi, her skulle alle kontrolleres. Enkelte rundkjøringer var det køer av biler som var blitt stoppet men med godt synlig skilt i vår bil, ble vi vinket videre .... :-)
Endelig framme ved flyplassen var det laaaang kø foran skranken.
Baggasjen tatt hånd om mens vi måtte gå og betale for å komme ut av Bolivia, ja ja.
Baggasjen ble heller ikke sendt videre enn til Sao Paulo i Brasil.
Der plukket vi baggasjen opp og sjekket inn på ny..... for et styr. Der måtte vi også betale for å komme oss ut av Brasil, men vi hadde jo bare mellomlandet... ja ja ville vi hjem til Noge så var det bare å bla opp i kontanter selfølgelig...... Etter vel 2 timer foran skranken kom vi oss nå videre og flyet til Frankfurt var i rute.
12 timer tok turen over Atlanteren og alle 3 sov mesteparten av turen...
I Frankfurt var det å booke inn på ny....... etter 7 timer var vi nå avsted til Stavanger...
Mange opplevelser og minner rikere landet vi trygt i Stavanger kl. 23.45 - 34 timer etter at vi forlot Bolivia.... Jeg får sitere et kjent ordtak "borte bra men hjemme best".... vi gleder oss til
11. mai, da kommer solstråla hjem også....
noen få ord til slutt..... en venninne av meg sa før vi reiste..... det blir en ekstra bonus om dere kommer tilbake.... HER ER VI ALLE LIKE HELE SOM FØR VI REISTE men med mange nye opplevelser og erfaringer rikere!!
Påskaften
Påskeaften var det tidlig opp, vi skulle på markedet, siste innkjøpsrunde..... tror vi! Og handel ble det. Gry Hege og Ann Christin ville ha manikyr siste dagen, så akkurat nå er de der. Ca. kr. 20 koster det, vel verd var omdømme til den yngre garde... jeg har vært i buisnessenteret på hotellet og printet ut bildet av en familie vi møtte på plassen hvor de arrangerer vask av gatebarn. Så jeg håper samme familie kommer idag også da de ønsket så svært gjerne å få bildet .. det gjenstår å se...
MEN
først skal vi ut på restaurant med barnehjemmet og betjeningen. Dette er det Sissel/Ernst og Karin /Torodd fra Varhaug som sponser, TUSEN TAKK!!!
Vi tok taxi til restauranten, Dombos, som Siw - lederen av barnehjemmet hadde valgt hvor alle barnehjemsbarna og personalet var invitert av oss til middag. Vi ønsket og gjøre noe ekstra for barna. Da Sissel/Ernst og Karin/Torodd på Varhaug hørte dette, var de ikke sene med å sende med oss penger til å sponse dette. De ønsket å gjøre noe for barna!!! TUSEN TAKK for deres "store hjerter".
Vi ankom først og så kom Siw og endel av de ansatte pluss Ida med foreldre. Ida er hun som også er volunteer og arbeider på samme barnehjem som Linh Jeanette. Hun kommer fra Kristiansand og hennes foreldre kom på besøk fra Norge noen dager etter oss.
OG der kom "bussen" med alle barnehjemsbarna.... de strålte om kapp.... Vi skulle opp i 4. etasje og der satt det en person klar og malte fine blomster på kinnene til barna, til stor glede. Bord var fint dekket så her var vi ventet. I dette rommet var det også lekestativ til å klatre inn i og rør til å renne i pluss en stor ballbinge. Ungene storkoste seg, se alle smilene deres, ubeskrivelig. Det ble bestilt en rett som heter "pique macho" som bestod av tallerker med kjøtt/poteter/saus/tomat og løk. Alle forsynte seg av tallerkenene, dette var tydeligvis noe ungene hadde smakt før, for matlyst var der ikke spart på.
Etter middagen fikk alle hver sin dessert i isglass, fint dekorert og mange av ungene "lyste".... dette var kjekt. Etter maten gikk ungene til lekeapparatene og koste seg. De voksne benyttet anledningen til å utveksle erfaringer om både dette og hint..... før Carla som er sjef for de ansatte ryddet bort bordene og vi lurte på hva nå?
Hun dro de som ville ut på gulvet til spanske rytmer og mange danser ble vist oss, virkelig artig.... hun hadde sagt til Linh Jeanette før vi dro at hun skulle lære oss salsa..... dans ble det i hvert fall for noen og enhver.
Det hele avsluttet med at det ble tatt et gruppebildet. En fin opplevelse for barna som ikke så ofte får oppleve annet enn barnehjem og skole. Så igjen tusen takk til våre venner for økonomisk støtte!
Det bar rett fra restauranten og til "plassen"/parken hvor det vaskes gatebarn. Men først var vi innom hotellet for å ta med oss bildet av familien jeg tok bildet av forrige lørdag, hvis nå de skulle komme denne lørdagen også. Da vi ankom parken var det bare å brette opp armene og gå i gang.
Gry Hege og Ann Christin greide hår og pyntet barna med strikk og klemmer. Linh Jeanette ble satt til å vaske håret på gatebarna. Plutselig kom cholitadamen med 2 av sine 5 barn gående og vi var glade for at vi hadde fått printet ut bildet slik at vi kunne levere dette til henne. Da hun var ferdig med å vaske barna og hadde fått nye rene klær til den minste gikk Ann Christin bort til henne med bildet. Et slikt smil varmet langt inn i hjerteroten, for en glede hun viste..... og hun måtte med engang vise de andre hun kjente hva hun hadde fått.....
Denne organisasjonen som driver "vask av gatebarn" gjør en utrolig jobb. Denne dagen kom det bort 6 politimenn som stod lenge og så på.... de gikk igjen for så å komme tilbake... hva nå? De tok ALT nøye i øyesyn før de forsvant. Linh Jeanette kunne fortelle at de hadde kommet tidligere ganger også og bedt "organisasjonen" fjerne seg, da de ikke ville vise hvordan den sosiale nøden var for alle og enhver, men "organisasjonen" hadde bare snudd dem ryggen og fortsatt..... Lørdag gikk de uten å si noe. Å se hva denne organisasjonen gjør, rører våre hjerter, de legger ned et utrolig arbeid.
Vil gjenta ordtaket til Boliviafamilien "INGEN KAN HJELPE ALLE, MEN ALLE KAN HJELPE NOEN"...............
MEN
først skal vi ut på restaurant med barnehjemmet og betjeningen. Dette er det Sissel/Ernst og Karin /Torodd fra Varhaug som sponser, TUSEN TAKK!!!
Vi tok taxi til restauranten, Dombos, som Siw - lederen av barnehjemmet hadde valgt hvor alle barnehjemsbarna og personalet var invitert av oss til middag. Vi ønsket og gjøre noe ekstra for barna. Da Sissel/Ernst og Karin/Torodd på Varhaug hørte dette, var de ikke sene med å sende med oss penger til å sponse dette. De ønsket å gjøre noe for barna!!! TUSEN TAKK for deres "store hjerter".
Vi ankom først og så kom Siw og endel av de ansatte pluss Ida med foreldre. Ida er hun som også er volunteer og arbeider på samme barnehjem som Linh Jeanette. Hun kommer fra Kristiansand og hennes foreldre kom på besøk fra Norge noen dager etter oss.
OG der kom "bussen" med alle barnehjemsbarna.... de strålte om kapp.... Vi skulle opp i 4. etasje og der satt det en person klar og malte fine blomster på kinnene til barna, til stor glede. Bord var fint dekket så her var vi ventet. I dette rommet var det også lekestativ til å klatre inn i og rør til å renne i pluss en stor ballbinge. Ungene storkoste seg, se alle smilene deres, ubeskrivelig. Det ble bestilt en rett som heter "pique macho" som bestod av tallerker med kjøtt/poteter/saus/tomat og løk. Alle forsynte seg av tallerkenene, dette var tydeligvis noe ungene hadde smakt før, for matlyst var der ikke spart på.
Etter middagen fikk alle hver sin dessert i isglass, fint dekorert og mange av ungene "lyste".... dette var kjekt. Etter maten gikk ungene til lekeapparatene og koste seg. De voksne benyttet anledningen til å utveksle erfaringer om både dette og hint..... før Carla som er sjef for de ansatte ryddet bort bordene og vi lurte på hva nå?
Hun dro de som ville ut på gulvet til spanske rytmer og mange danser ble vist oss, virkelig artig.... hun hadde sagt til Linh Jeanette før vi dro at hun skulle lære oss salsa..... dans ble det i hvert fall for noen og enhver.
Det hele avsluttet med at det ble tatt et gruppebildet. En fin opplevelse for barna som ikke så ofte får oppleve annet enn barnehjem og skole. Så igjen tusen takk til våre venner for økonomisk støtte!
Det bar rett fra restauranten og til "plassen"/parken hvor det vaskes gatebarn. Men først var vi innom hotellet for å ta med oss bildet av familien jeg tok bildet av forrige lørdag, hvis nå de skulle komme denne lørdagen også. Da vi ankom parken var det bare å brette opp armene og gå i gang.
Gry Hege og Ann Christin greide hår og pyntet barna med strikk og klemmer. Linh Jeanette ble satt til å vaske håret på gatebarna. Plutselig kom cholitadamen med 2 av sine 5 barn gående og vi var glade for at vi hadde fått printet ut bildet slik at vi kunne levere dette til henne. Da hun var ferdig med å vaske barna og hadde fått nye rene klær til den minste gikk Ann Christin bort til henne med bildet. Et slikt smil varmet langt inn i hjerteroten, for en glede hun viste..... og hun måtte med engang vise de andre hun kjente hva hun hadde fått.....
Denne organisasjonen som driver "vask av gatebarn" gjør en utrolig jobb. Denne dagen kom det bort 6 politimenn som stod lenge og så på.... de gikk igjen for så å komme tilbake... hva nå? De tok ALT nøye i øyesyn før de forsvant. Linh Jeanette kunne fortelle at de hadde kommet tidligere ganger også og bedt "organisasjonen" fjerne seg, da de ikke ville vise hvordan den sosiale nøden var for alle og enhver, men "organisasjonen" hadde bare snudd dem ryggen og fortsatt..... Lørdag gikk de uten å si noe. Å se hva denne organisasjonen gjør, rører våre hjerter, de legger ned et utrolig arbeid.
Vil gjenta ordtaket til Boliviafamilien "INGEN KAN HJELPE ALLE, MEN ALLE KAN HJELPE NOEN"...............
Siste dag gikk mot slutten og avslutningen for vår del var ikke bare kjekk.... Resepsjonen hadde kontaktet oss og spurt når vi hadde avreise på søndag, for de var veldig usikre på hvordan de skulle få oss ut på flyplassen på søndag. Vi viste at det skulle være valg og ALT stengt, men at taxiene også stod, var vi ikke forberdt på :-( Det viste seg at kun to taxiselskap hadde fått dispensasjon til å kjøre denne dagen og ingen tok imot forhåndsbestillinger.... Vi bodde på et meget bra hotell og de ville gjøre alt som stod i deres makt for at vi kom til flyplassen...
fredag 2. april 2010
Langfredag
Kristusstauen i Cochabamba er litt større enn den i Rio de Janeiro.
En liten lama ønsket å la seg avfotografere...
Ja, så går det mot slutten for denne gang på en utrolig begivenhetsrik ferie, minner for livet.
Våknet langfredag til ennå en nydelig dag, sol fra skyfri himmel.
I dag var planen å ta taubanen opp til Kristusstatuen som er noe høyere enn den i Rio de Janeiro.
Jeg kan se den fra hotellvinduet mitt, et flott skue.
Vi bok taxi bort og det var lang kø for å ta taubanen opp, noen benyttet tiden til å ta beina fatt, det gjorde ikke vi... 30 grader ble i meste laget å gå opp alle trappene. Omsider ble det vår tur
og for en utsikt.
Dette er et nydelig sted, vakre vulkanfjell (jeg er svak for vulkanfjell fra min tur til Hawaii i 2001), nydelig landskap, frodig og stort sett veldig hyggelige, hjelpsomme mennesker.
Fra toppen av Kristusstatuen hadde vi et utrolig utsyn over hele distriktet og Gry Hege og Linh Jeanette benyttet anledningen til å gå inn i statuen og klatre opp trappene for å få et enda bedre utsyn over distriktet.
En lama var der også, den første vi har sett her borte, så det ble tatt bilder ...
Det var veldig mange mennesker der og spesielt siden langfredag er helligdag og det meste er stengt.
Varmen tok på så vi tok taubanen ned igjen etter å ha stått en halv time i kø i solsteiken .... dro vi rett til hotellet for å kjøle oss ned, herlig med aircondition :-)
Vi har slitt litt med mageproblemer alle sammen, men de sier at du har ikke vært i Bolivia uten å kjenne at magen ikke er som den skal, så da så...... vi har nå vært ute og på beina hver dag..
Våknet langfredag til ennå en nydelig dag, sol fra skyfri himmel.
I dag var planen å ta taubanen opp til Kristusstatuen som er noe høyere enn den i Rio de Janeiro.
Jeg kan se den fra hotellvinduet mitt, et flott skue.
Vi bok taxi bort og det var lang kø for å ta taubanen opp, noen benyttet tiden til å ta beina fatt, det gjorde ikke vi... 30 grader ble i meste laget å gå opp alle trappene. Omsider ble det vår tur
og for en utsikt.
Dette er et nydelig sted, vakre vulkanfjell (jeg er svak for vulkanfjell fra min tur til Hawaii i 2001), nydelig landskap, frodig og stort sett veldig hyggelige, hjelpsomme mennesker.
Fra toppen av Kristusstatuen hadde vi et utrolig utsyn over hele distriktet og Gry Hege og Linh Jeanette benyttet anledningen til å gå inn i statuen og klatre opp trappene for å få et enda bedre utsyn over distriktet.
En lama var der også, den første vi har sett her borte, så det ble tatt bilder ...
Det var veldig mange mennesker der og spesielt siden langfredag er helligdag og det meste er stengt.
Varmen tok på så vi tok taubanen ned igjen etter å ha stått en halv time i kø i solsteiken .... dro vi rett til hotellet for å kjøle oss ned, herlig med aircondition :-)
Vi har slitt litt med mageproblemer alle sammen, men de sier at du har ikke vært i Bolivia uten å kjenne at magen ikke er som den skal, så da så...... vi har nå vært ute og på beina hver dag..
Abonner på:
Innlegg (Atom)