Mandag 13.9 fra Bismark i ND til Glendive i Montana

Badland - "Painted Canyon" - nydelige steinformasjoner....

Våknet til nydelig vær, skyfri himmel…. Dette lovert bra.
Vi startet på North Dakota Historical Center i Bismarck, et virkelig flott museum med interessante utstillinger. Turen gikk så videre til et høydedrag over Missourielva. Der hadde vi nydelig utsikt over en viktig ferdselsåre her borte. Det er verdens lengste sammenhengede elv.
Ferden gikk så gjennom Great America som også kalles prærie i Nord Dakota og som noen mente ikke var noe verd. Præriegrasset kunne bli så høyt at en mann eller hest forsvant i gresset. Nå er prærien i ferd med å vokse tilbake til det den engang var. Det er nå funnet olje her så Nord Dakota er en meget velstående stat.
Mil etter mil over prærien og plutselig åpenbarer the Painted Canyon seg, For et syn.
Vi kjørte til et utsiktspunkt og fikk virkelig et flott blikk over det hele før vi kjørte til Medora for å ha lunch. Medora var et lite sted hvor det bor 97 personer vinterstid men åpen restaurant var det, Der var det buffe og vi hadde en flott lunch i nydelig vær.
Deretter gikk turen til Theodore Rooseveldt National Park, for et nydelig området som var en del av Badland. Nydelige stein/grus formasjoner. Vi kjørte ca. en halv time innover med buss før vi tok beina fatt. Det er ubeskrivelig å forklar, må oppleves.
Vi har opplevd Badland før i Sør Dakota og nå i Nord Dakota. Badland strekker seg over flere stater.
Steinformasjonene har flere farger, veldig nydelig. Det hele ble krydret med prærieulv som det krydde av over alt…..
En kjempeflott opplevelse.
To timer senere var vi ankommet hotellet i Glendive i Montana så nå går det raskt vestover.
Temperaturen i dag har vært ca. 27 grader.

Dagene her er fulle av opplevelser fra tidlig morgen ca. 8.00 til kvelden i 22.00 tiden, så blogging blir det ikke så mye av, men det er uansett en dagbok for min egen del…..

Søndag 12.9 Fargo - Bismarck i Nord Dakota

Jan, Nick, Debbie, Bjørg, Oddvin, Betty, Stan og Tone i Bismarck 12.9.2010

Møte med min fars slekt fra Dirdal for tredje gang, kjempe koselige mennesker....

Vi våknet til nydelig vær, herlig å være i amerika.
Første stopp var Hjemkomst museet hvor Rogar Asp sitt vikingskip var plassert. Etter byggingen i 1970 årene ble det prøveseilt med tur fra Fargo til Norge. Det var en strabasiøs seiling men til Norge kom de omsider og ble mottatt som helter.
Der var også Hopestad stavkirke, virkelig flott.
Vi kjørte gjennom Red River Valley hvor den kjente sangen kommer fra. I Red River Dalen er det meget dyrkbar jord sammenlignet med andre steder i Dakota statene. Det er elva som har laget jordsmonnet som er fra 10 til 30 meter dypt.
Når vi nærmet oss Bismarck var det store åkre hvor de dyrket sukkerbiter.
Når de driver med innhøsting av sukkerbiter, så driver de på hele døgnet. Sukkerbitene legges på en sementert platting slik at ikke skulle råtne.
De ble så kjørt til et stort raffeneri. Det er utrolige vider her. En gård på 20.000 mål kan som regel ikke fø mer enn en familie på 3-4 personer.
Grunnvannet i Nord Dakota stiger av uviss grunn og dermed så vi mye vann på åkrene langs veien.
Vi følger hele veien langs North Pasific jernbanen, som emigrantene brukte til å reise fra øst mot vest og noen kom helt til Seattle med denne jernbanen.
Vel ankommet Birsmarck var det bare å skifte, min kjære slekt kom for å treffe oss.
Det er på min fars side og det var så koselig å treffe Stan og Betty Kittelson og deres datter Debbie og Nick igjen for tredje gang. Jeg var sammen med dem i Norge i 2008 og hadde dem med til våre felles forfedres fødesteder som Dirdal, Øvre Maudal. Senere i 2008 var vi i USA og da møtte vi dem igjen og hadde to fantastiske dager sammen med dem i Bismark og i Selfridges.
I dag ble vi tatt med til Texas biffhouse, flott opplevelse. Vi startet med å spise peanøtter med skall hvor skallet skulle hives på gulvet…. Ja slik er det i uniten 
Et annet par i reisefølge var også med da de også er slektninger av Stan. Vi hadde en veldig flott kveld sammen på restaurant og da de kjørte oss tilbake til hotellet i Bismarck var det flere av vårt reisefølge som stod utenfor hotellet og ”trakk frisk luft”…. Noen kaller det DET og noen kaller det noe annet.......
Konklusjonen var at Oddvin sier plutselig til en av dem, Svein Inge, disse er i din slekt også, så det ble mye oppstyr. Plutselig var Stan Kittelsen og Debbie omgitt av 3 forskjellige norske slektninger.
Vi sa farvel og håper å treffe dem snart igjen.

Lørdag 11.9 Minneapolis til Fargo i ND

FROKOST: De betydningsfulle ble plassert på VIP plass, på gangen :-) det var ikke plass til oss inne, men vi hadde det supert der vi satt......

Våknet til nydelig vær etter en god natts søvn.
Ned til frokost og i eget rom for gruppen. Der var det dekket til 32 personer ikke 49, hvem er det som ikke kan telle…… dette setter tålmodigheten på prøve……. Men omsider fikk nå alle frokost.
Kl. 8.00 var vi klar i bussen for å starte på vår 14 dagers tur i Uniten, i fotsporene til emigrantene.
I løpet av 12 dager skal vi tilbakelegge ca. 3.000 km.
Vi startet med å besøke Knute Nelson statuen foran The Capital Building i Minnepolis . Knute Nelson var født utenfor ekteskap. Han bodde sammen med moren nær Voss, men da han var 6 år i 1871, emigrerte han sammen med moren til USA. De ble boende i Minneapolis distriktet. Knute Nelson gjorde det stort i USA og hadde det ikke vært for at var født i Norge så hadde han kanskje blitt president.
Etterpå dro vi til Knut Nelson sitt hus som nå var museum.
Turen fortsatte ut på prærien i Minnesota. Her er det mye jakt og fiske, men folk er lovlydige, men ikke når det gjelder fiske. De mener at fisk er en guds gave til menneskene.
Mye av prærien ser slik ut i dag som den gjorde når de hvite kom hit. Den største forskjellen er at når de hvite kom gående eller ridene til hest for å ”få” seg jord, kunne de ikke være sikker på om de ble sett av indianere i skogholtene, og ville indianerne da gjøre kort prosess……
Vi er på ca. 46. breddegrad nord, omtrent som sør Frankrike.
Det er flatt kun avbrutt av småskog bestående av eik, lønn og pil, men ikke bjørk., Det er for langt sør til det. Det er også mange små innsjøer og på prærien nå dyrkes mye mais.
Vi passerer gårdsbruk og det er tydeligvis stor produksjon av kylling langs interstat 94.
Vi besøkte så Runesteinmuseet i Alexandria, mye fint men fæl lukt. Så vi var kjappe der og gikk utenfor og satte oss i den nydelige sola.
Vi var invitert til landstedet til Brekke Tour som arrangerer denne turen. Stedet heter PARK RAPIDS og det tok ca. 2 timer å kjøre dit. Der var vi invitert til middag, veldig uventet egentlig.
Brekke stod ved veien og viftet med norske flagg da bussen nærmet seg så vi skulle ikke være i tvil hvor dette var. For en eiendom som åpenbarte seg. Stort hus med 5 bad, 100 mål eiendom som gikk helt ned til et vann. Et virkelig nydelig sted. Der kom vi i halv seks tiden. Arne Brekke som startet Brekke Tour var nå 83 år gammel og hadde kommet til USA i 1949 fra Voss. Velkomstdrink ble servert, deretter middag og dessert. Sosialt og koselig. Arne ville ha boken min, The Figland family/Fidjelandslekt" til samlingen av norske slektsbøker, så det skal han få. Det var konkurranse om div. bl.a. hvem som hadde vært flest ganger i USA og der vant jeg med 7 ganger. Det begynte å nærme seg tid for avreise da turen til hotellet i Fargo ville ta 2 timer.
På hjemturen fikk vi oppleve en nydelig solnedgang, fantastisk....

Fredag 10.9

Klokka ringte 6.45, ny dag …
Frokost ble fortært ved kjøkkenbenken, vi sa ha det til Ann Christin og Lady og så kom taxien.
Klokka 7.45 forlot vi Bryne i flott høstvær og 13 grader.
Det gikk greit med innsjekkingen men i sikkerhetskontrollen lurte de fælt på hva som var i den ene ryggsekken. Kort forklaring om at den var fylt opp med glutenfritt brød ble akseptert og da vi kom inn i avgangshallen var mange allerede kommet.
Tiden gikk raskt og snart var vi på vei til København. Der hadde vi 5 timer.
Vi var en gjeng som forkortet ventetiden på restauranten Herford Beefstowe. Der hadde vi et godt biffmåltid.
Omsider var det tid for å gå til avgangshallen for flyet som skulle ta oss til Chicago.
Vi forlot København i øsende regn.
Turen til Chicago gikk greit med god flymat og mye drøs med ”kjente”.
I Chicago måtte vi hente ut bagasjen og fortolle den. Hund gikk rundt og luktet etter mat og selvfølgelig stoppet den på mine vakumpakkede glutenfrie brød….. ja ja en forklaring og legeærklæring, og dermed var det greit. Innreisemyndighetene var usedvanlig hyggelige og det gikk raskt å komme gjennom.
Vi sjekket inn bagasjen igjen, rask og effektivt, det kan en ikke si om å få nye boardingkort fra Chicago til Minneapolis.
Nå vet jeg hvordan kyrne på Jæren har det når de er innegjerdet 
I skranken fant de ingen av billettene til gruppen, så hele gruppen ble stengt inne i en garde til de hadde utstedt nye boardingkort manuelt. Ja der stod vi da 34 stik, kjempe kjekt 
Men omsider var nå boardingkortene klare og vi fikk forlate innhengningen, det var jo godt at vi slapp å havne på fangeøy…….
Ja ja vel framme i Minneaplis var klokken blitt 21.30 amerikansk tid, altså 4,30 norsk tid og det høljregnet.
Trøtte og slitne var det selvfølgelig noen kofferter som ikke hadde kommet fram, og dette tok tid.
Kl., 23.00 gruppen på 49 personer klar for innsjekking på Sheraton Midtown i Minneapolis og der skal jeg hilse og si at det bar rett i seng, ”dautrøtte”.

ankommet USA

ja den som venter på noe godt venter ikke forgjeves er det noe som heter..... .-)
Dagene er lange, har holdt på til 23 og 22 om kvelden så det sier seg selv at foreløpig har det blitt lite tid til skriving...
men vi har det bare bra til tross for at vi er noe trøtte.....

JEG er kommet til mitt kontinent for 7. gang

følge med.....

Dagen før dagen

Ja, så er dagen kommet, koffertene er nesten ferdig pakket, passene sjekket,
innstrukser gitt til den yngre garde som er hjemme.

Vi har avreise fra Stavanger kl. 10.10 og skal til København. Videre København - Chicago og
Chicago - Minneapolis, en lang og slitsom reise, men sikkert veldig kjekt når vi endelig er framme i "mitt kontinent" som jeg kaller det:-) Ja bare le..... men her føler jeg meg hjemme......

http://sites.google.com/a/sonsofnorway8021leiv.com/www/in-the-footsteps-of-the-imigrants---across-amerika
Programmet er omfattende og det blir lange opplevelsesrike dager "over there",
men så sant jeg får tid så vil jeg "blogge"

så har du tid og lyst er det bare å ta en titt innom for å følge med på turen vår..........

sommeren som kom og gikk

Ja så er sommeren forbi selv om en opplever 15 grader og sol fra skyfri himmel, en nydelig helg.
En sommer hvor vi har vært mye på hytta og "nøde livet" og slektsgransking :-)
Ungene vokser til og nå er det kun yngsten som bor "hjemme"...
- Feylingboka jobbes det med
- nye grener spores opp
- det er spennende.

Når september setter inn, kommer lengselen etter mer sommer.... og de siste årene har turen gått til USA. Det gjør den også iår.... håper på to uker med god temperatur og fint vær.. så vil jo tiden vise hva det blir...

Vi skal følge i fotsporene til emigrantene.
Første turen gikk i 2005 fra New York til Chicago.
Andre turen i 2008 fra Chicago til Minneapolis
http://picasaweb.google.com/sonstur2008
og iår fra Minneapolis til Seattle,

I tillegg til opplevelser treffes slekt under veis,. Dette ser ut til å bli en spennende tur både på den ene og andre måten.....

Er det tid underveis vil bloggen bli oppdatert.... så følg med.....

Her er noen minner fra 2009 http://picasaweb.google.com/tone2009usa
hvor vi hadde med oss Linh Jeanette og Ann Christin og var på slektstreff i Iowa. De var med oss i en uke og deretter dro Jan og jeg videre gjennom Illinois, Missouri, Tennesse hvor vi besøkte "Graceland", Mississippi, Virginia, Vest Virginia og endte opp i Pennsylvania og Gettysburg.
Der fikk Jan sitt livs ønske oppfylt, slagmarkene fra borgerkrigen.... en utrolig opplevelse for oss begge.