Lørdag 18.9 fra Missoula, Montana til Spokane i Washington

Tre generasjoner Fidjeland/Figland i Spokane

Doris 90 år, ........, Janet og Kaarin

kjempeopplevelse å treffe dem i gjen for 4. gang

I indianerreservatet

Ny dag nye muligheter.
Tidlig opp som vanlig, dette er ikke noe latmannsliv :-)

Klokka 9 var vi på veien igjen.
Venstre side av busen lys himmel og til høyre side massivt mørkt skydekke, når vil været bestemme seg.....

Vi kjørte inn i et indianerreservat og der besøkte vi en kirke som var åpen, for en nydelig kirke.
Deretter var det besøk på et indianermuseum, fantastisk flott. Det var en familie som drev det og "gamlefar" på 95 år fortalte fra livet på prærien og deretter spilte han på tromme og "sang", en flott opplevelse. Museet var også virkelig flott, mye interessant å beskue..

Så var det i bussen igjen og kjøretur i Rocky Mountains, fantastisk flotte fjell og fin natur med elver i dalbunnen og jernbanen som følger oss.

Vi hadde lunch i St. Reges i Montana. Min bestod idag av sandwisch med skinke, skikkelig god mat.
Neste stopp var Wallace i Idaho hvor jernbanebesøk stod på programmet.
De som ikke ville på museum kunne ta seg en tur i byen og det gjorde jeg.
Der var det årets parade med alle lag og organisasjoner som hører til i Wallace. Jeg snakket med en som hadde røtter fra Trøndelag og han fortalte at dette var tradisjon. I ca. 130 år hadde dette blitt arrangert.

Så bar det ut på landeveien igjen, denne gang på interstate 90 til Spokane.
Det skulle vi overnatte på Davenport hotell http://www.thedavenporthotel.com/index.php?act=/
våre ungers favoritthotell fa 2007. Det er koselig å være tilbake.

Men vår store opplevelse idag var å besøke Jan og Jack Praxel med familie.
Vi har truffet dem 4 ganger, 2 i Norge og 2 ganger i USA. Vi er virkeligh på bølgelengde så det er alltid like koselig å treffes. Rart at det bare var 2 år siden sist.

Mor til Jan kom også, 90 år gamle Doris, et herlig menneske. Likeså Kaarin og hennes venn pluss mor til vennen, så vi var mange rundt middagsbordet.
Tiden gikk bare så altfor fort, men vi håper å treffe dem snart igjen.

Fredag 17.9 fra Helena til Missoula i Montana

sangavdelingen med Svein Inge ved pianoet

Våknet til en kald dag i Helena, ca. 10 grader og litt regn.
Første stopp var i delstatsforsamlingens hus - The state Capitol i Helana.
Der hadde vi guide og gikk etterpå rund alene, en fantastisk nydelig bygning.

Deretter gikk turen mot Missoula over fjellpasset Mc Donald, der er vannskillet mellom øst og vest/Atlanterhavet og Stillehavet. Idag var det lavt skydekke, så turen ut for å ta det hele i betrakning ble sløyfet.
Men det var nydelig natur, veldig flotte fjell. Jeg er fassinert av fjell og fjellformasjoner, i fjellbunnen gikk gjerne en elv. Vi kjørte gjennom et frodig området med store gårder med mye kveg.
Framme i Missoula var det tid for lunch på et stort shoppingsenter før vi kjørte til hotellet.

Etter en uke på tur med lange dager ønsket noen å ta en pust i bakken. Så bussen kjørte til hotellet og alle sjekket inn, de som ønsket kunne være med til Fort Missoula, interneringsleir fra 2. verdenskrig.

Rett etter ankomst hotellet gikk strømmen. For meg var dette upraktisk da jeg ikke kom på internett men jeg var uvittende om at det satt folk fast i heisen som hadde stoppet.
At dette var våre venner Inga Marie og Leif som satt fast i 40 minutter før noen kunne få dem ut, var et sjokk å få vite.
Jeg tør ikke tenke på hvordan min reaksjon hadde vært, hvis jeg var i en slik situasjon,.
Men det ser ut til at de tok det med fatning.


kl. 18.00 var det tid for avreise til "Normanden" Sons of Norway lodgen i Missoula. Der var vi "veldig" ventet.
Betty Wing som jeg har hatt kontakt med tok vel imot oss og vi ble servert bøffelkarbonader som smakte nydelig. Dessert ble det også før det var div. program.
Sharon Tanberg hadde funnet en fane som emigrantene fra Time hadde tatt med over til amerika. Den ble etterlyst av Tarald og i begynnelsen av 2000 kom Sharon og moren over til Norge over til Bryne for å overlevere fanene i samme kasse den var blitt fraktet over til Amerika i. Sharon fortalte om dette og Tarald supplerte med sin versjon av historien. En flott historie!!

Deretter ble det sang av de norske deltakerne fra Leiv Eiriksson Lodge og også ringdans før det ble sunget norske og amerikanske sanger.
Lodgen "Normanden" synes dette var kjempekjekt å synge akkompagnert på piano av vår eminente musikkleder, Svein Inge, så det varte og rakk for Knut til slutt takket for oss
og ba alle være med å synge med ham Amazing Grace, et veldig flott besøk hos Normanden lodge var over.....

Qvilting

Hei Marit (B) K, Berit og Wenche S,

ja kos går det når me e på tur, jo stadig ny inspirasjon

så ka har dokk å sei te dette?

En nye "forening" ?

Eg og Inga Marie e gira...... me e spente på å hørra fra dokker !!!!

Torsdag 16.9 fra Bozeman til Helena i Montana

Torsdag morgen, tidlig opp, vekkleklokka ringte kl. 7.00 og vi gikk til frokost. Igjen
Noe som ikke klaffet, frokosten vår var ikke klar før om en halv time.
I går og forrigår var det rommene som ikke var klar når vi ankom hotellet, og nå ikke frokosten…. Stadig noe nytt.
Ja, ja en har ikke noe valg - her er det bare å gjøre gode miner til slett spill. Så tilbake til rommet og for meg frokost senere, Jan tok en dusj i mellomtiden.
Nå er vi på veien igjen og jeg skriver på bussen.
Det er travelt lite egentid, så en må benytte all tid så godt en kan .-)
Vi har nettopp stoppet i en nasjonalpark hvor 3 elver møtes. Det er : Jeffersen, Madison, Gallartin som renner sammen og blir Misourri. Vi gikk opp til et høydedrag hvor vi fikk instruks om at her er klapperslanger….. ja ja jeg så ingen, men en nydelig utsikt over prærien og elvene i Montana. Der vokste også kaktuser.
Vi passerer stadig norske gårder bl.a. Folkvord farm og hvor bakeri også tilhørte gården men på et annet sted. Dette bakeriet er kjent over hele amerika pga der gården er ligger, er jorda tilnærmet hvit og hveten inneholder utrolig mye protein.
I bussen går det på sang og musikk hvor Svein Inge er primus motor, utrolig dyktig, men så har han nå lang trening både som toastmaster og konferansier mange steder….
Vi var innom et museum og der var det et nydelig

quiltteppe, så NÅ
Marit B, Wenche S og Berit, me har bestemt oss for ein nye hobby I tovegjengen vår….
Quilting. Inga Marie og eg e skikkelig gira så d håbe me dokke og blir når dokke nå får et tips om dette, me tror at me trenge noge NYTT, eller ska eg sei d slik ny inspirasjon…. Så dokke som ikkje e me oss i uniten, det komme merr info……… hilsen Inga og ME

Ja ja me e på landeveien igjen, utrolige sletter, så jeg kan godt forstå at dette er et populært område å drive landbruk i. Gårdene her er gjerne fra 20.000 til 100.000 mål, så forholdene er store, ALT ER STORT I AMERIKA.
Områdene her må ha gjort veldgi inntyrykk på emigrantene som kom hit… det er så forskjellig fra Norge at det er vanskelig å kunne forklare hva vi ser og opplever gjennom det å skrive/beskrive, det må ”beintfrem” oppleves.
Det ble besøk til Montana Historical Society i Helena etter at vi hadde hatt en herlig lunch sammen med Inga Marie og Leif.
Omsider var det tid for å sjekke inn på hotellet og i dag Wingate Hotel i Helena. Vi fikk vel en halv time og så var det å møte i bussen igjen for å dra til ”Hovedstad” Sons of Norway Lodge i Helena. Der ventet grillmat og 75 personer på oss.
Det var koselig å hilse på presidenten og visepresidenten etter å ha hatt kontakt med dem gjennom mail i vel et halvt år.
Vi fikk servert grillet biff og dette kunne de. Det ble grillet ute i en cockwagen fra 1880 og jett om det fungerte. Det er den beste biffen vi har smakt så langt. Deretter var det underholdning hvor min lodge sang og danset til stor glede for alle. DE VAR FLINKE og ikke minst solist, Tarald. Han har mange strenger å spille på den karen 
Kl. 20.30 var det hele slutt og tid for å dra til hotellet. Endelig en kveld som en kunne bruke som en ville…. Og jeg bruker den altså til å sitte her og skrive blogg og legge inn bilder…..
Hitill er 1560 bilder tatt….

Onsdag 15.9 fra Billings til Bozeman i Montana

Inga Marie, shopping på Walmart nattestid etter å ha "lagt våre kjære"..... mye spennende babytøy....

Fra Billings til Bozeman i Montana.
Startet med overskyet vær men ble klart og varmt etter hvert.
Vi kjørte gjennom et vakkert landskap, utrolig flott natur.
I dette området var det 35 millioner indianere når de hvite kom, nå er det kun 3,5 mill igjen.
Hestene kom ikke hit før i 1710/1715.
Vi kjører langs North Pacific Railroad og det er en opplevelse å se lengden på togene vi passerer,.
Sjåføren har gjort det til en sport og måle hvor lange togene er og det lengste i dag var hele
2,3 km langt – et annet hadde 143 vogner. Så denne jernbanen som emigrantene brukte er aktuell til frakt også i dag. Har ikke sett passasjertog så dette er nok nå beregnet på transport.
Lunch hadde vi i BIG TIMBER hvor det bor veldig mange norskættede.
Noen møtte slekt under lunchen, og det er alltid veldig koselig når vi møter norskættede. Noen har holdt på språket, andre snakker bare amerikansk, men kan gjerne norsk hilsen eller gjerne også at de ikke tørr å snakke norsk…..
Bror av bestefar til Tarald kom til Big Timber som tømmerhogger. Alt han tjente sendte han hjem da han ikke stolte på de amerikanske bankene. Etter en del år hadde han nok kapital til å kjøpe seg en gård. Det var en gård i Paradisdalen utenfor Bozemann. Bror av bestefaren ble gift med en fra Trøndelag og de fikk 4 barn. Hjemme snakket de bare norsk, så når barna skulle begynne på skole, var det et problem at de kun snakket norsk. Dette resulterte i at de to yngste aldri lærte å snakke norsk.
I dag drives gården av Taralds tremennning som har laget til en musikk ranch på gården, Montana Music Ranch. I dag var vi så heldige å fikk være med på konsert på Montana Music Ranchen. Så klokka 17.00 var vi på plass. Vi fikk servert middag bestående av kalkun hvor det også ble servert ”taffelmusikk” bestående av western musikk. Artig. Gården lå på et lite høydedrag i Paradisdalen og mot nord var det en fantastisk fjellkjede. Når solen gikk ned viste fjellet seg med utrolig nydelige formasjoner.
Artisten den kvelden var en kvinnelig country artist, meget dyktig. Deretter var det dans til noens glede og andres ergrelse, vi var kalde etter å ha sittet under konserten med åpne vegger.
Omsider var vi klar for å returnere tilbake til hotellet og Inga Marie og jeg hadde planene klare.
Vi la våre kjære og dro til Walmart, måtte jo benytte anledningen når supermarkedet hadde åpent 24 timer i døgnet. Og mye handel ble det, ikke minst babytoy til Inga Maries kommende barnebarn. ME LIGA Å SHOPPA!!!
Bussen kjørte oss ned men vi tok sjangsen og gikk hjem selv da det var tilstrekkelig opplyst der vi skulle gå… en flott kveld som Inga Marie utrykte slik, Tone dette var kjekt ….!!!

innlegg under turen

Ja omsider har jeg blogget litt fra turen vår. Tiden er knapp, her går det i ett så muligheten til å skrive er ikke så stor. Men dette er også en dagbok for meg....
har lagt inn det jeg ha skrevet i full fart... pleier ikke å gjøre det slik men denne gang er alt bedre enn ingenting :-)

Tirsdag 14.9 fra Glendive til Billings i Montana

Enda en ny dag med nye muligheter.
Etter frokost startet dagen med lang busstur, vel 3 timer og så var det lunch på vårt foretrukne lunchhus ”Subway”. Deretter bar det i vei til Little Bighorn Batterfield. Vi kjørte ført de to milene i buss før vi stoppet på diverse interessante steder for nærmere beskuelse. Det var en utrolig følelse å være der og overraskelsen var stor over størrelsen på området der indianerne sloss mot hvite og omvendt.
Vi var et par timer der og så var det rett til hotellet for å skifte for deretter å dra ut på turens hittil spenstigste tur.
Vi kjørte buss i vel 20 min før hesteridende cowboyer red rundt bussen og skjøtt med ”krutt”….
Den ene cowboyen kom inn i bussen med revolveren i hånden og alle måtte overgi seg ved å strekke hendene i været, ingen bønn… her var det bare å adlyde….
Et morsomt påfunn av arrangørene av kveldens western underholdning.
Vi kjørte ned en smal grusvei geleidet av hestene og der kom 3 prærievogner for å hente oss, alle 49 personene i følget.
Alle ut av bussen og opp i prærievognene. Hver vogn ble trukket av 2 hester og turen tok ca. 10 minutter inn til leirområdet. Her var det konkuranse med hesteskokasting for deretter å få nydelig biff. Det ble ”gjort opp” bål midt på plassen så etter middagen benket alle seg rundt båldet. Det åpenbarte det eg en indianer på hest oppe på en fjelltopp…..
Deretter var det coyntry & westernsanger av de som drev leiren, de var virkelig flinke…. Allsang ble det også før sjefen hadde konkuranse i munnspill. Han valgte ut 4 stk. og de bidro til spill på munnspill til alles store fornøyelse…… Tarald tipset om at Knut var flinkt til å synge og dermed måtte han også i ilden. Han sang en vise fra Montana.
En kjempekveld gikk mot slutten og vi tok plass i prærievognene og dro tilbake til bussen.
Vel tilbake til hotellet i Billings, Montana kom DET tordenværet, det lynte og tordnet i ett…. Håper det har tordnet fra seg i dag så vi får brukbart vært i morgen også .-)