Litt fra min barndom - Dr. Høynæs

Det er ikke alltid det skal så mye til før minnene begynner å strømme på....
Idag var det vår kjære huslege/barnelege, doktor Høynæs som holdt til i Handelens Hus i Klubbgt. i Stavanger jeg vil ta for meg.....

Vi som vokste opp med doktor Høynæs som huslege må ha vært priviligerte.
Når "flonså" fikk over byen, var han allestedsnærværende. Han var på Storhaug og på Sølvberget samtidig, han hadde vennlige ord til en stakkars i "Varmen" og en tørr hånd på en feberhet panne på "Bakkeland" i samme øyeblikk.
Dette vet jeg fordi alle som er eldre enn 45 år og tråtte sine barnesko i Stavanger, husker at det bare var å ringe til doktor Høynæs, så kom han i løpet av et kvarter, med brun legekoffert og øynene fulle av helbredelse.
Feberen gikk ned med 0,7 grader så snart han kom inn i rommet og døden mistet sin brodd så snart han slo fast at det nok var blindtarmen, men at der ikke var nnoen grunn til bekymring.
Jeg lurer på om det ikke fantes febernedsettende medisin på den tiden.... for doktor Høynæs ble titt og ofte ringt til på nattestid, det skulle vært i 2010....

Jeg husker friskt i minnet legekontoret i Handelens Hus, venterommet med pinnharde trestoler langs veggene og midt på gulvet stod to bord trukket med brunt skinn hvor mødre kunne kle av sine små håpefulle...
Husker en gang mor ringe doktor Høynæs og han beklaget at han ikke kunne komme med engang for han hadde ikke sovet om natten, han hadde hostet opp blod.....
siste gang jeg var hos ham var ca. 1966, lav blodprosent og trøtt. All verdens blodprøver ble tatt og jerntabletter ble utskrevet med beskjed om å spise grovt brød og kommme tilbake om en måned. Jeg grudde meg veldig... hva om blodprosenten ikke hadde steget og trusselen var: innleggelse på sykehus.... men det gikk omsider rette veien med meg, blodprosenten steg sakte men sikkert......at det hele skyldtes cøliaki visste de ikke på den tiden....

Det påstås at verden går femover, til tross for at noen Dagsnytt-sendinger tyder på det motsattte. Men på ett punkt stoppet i hvert fall utviklingen i 1977. Da døde doktor Høynæs.
Norsk helsevesen har aldri vært det samme siden. Visst har vi fastlege og magnettommograf og fritt sykehusvalg, alt samemn finansiert av parkerinsavgiftene utenfor SUS. Men vi har ikke lenger en doktor Høynæs som i likhet med den lille Ole med paparplyen kom til alle småfolk i hele byen. Ingen vet hvilket logistikkopplegg han hadde, eller om han noen gang sov. Men spør folk som ble konfirmert før 1970, så husker de alle at når de lå under dyna og måtta ta rennefart for å klare å svelge, når ferberen herjet og hodet dunket, sa mor de magiske ord: NÅ HENTER VI DOKTOR HØYNÆS.
Det er en setning dagens barn ikke har mulighet for å forstå. Den er en formel på gammelgresk. Ingen kan vel hente en lege. Leger går jo knapt hjem til seg selv, i hvert fall ikke så lenge det ennå er dagslys på golfbanen :-)

Men doktor Høynæs kom. Og i likhet med barnhjertige samaritaner gjennom alle tider, så han til oss. Det var nok og vi kviknet til og ble kastet ut i gaten hvor barn den gang skulle oppholde seg og leke til de ble ropt inn.
Jeg tviler ikke på at helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen vil min helse vel. Men når sant skal sies, er jeg villig til å bytte henne med doktor Høynæs når som helst....

Legen jeg har idag når ikke doktor Høynæs "opp til knærne" engang, selv om han til å være dagens lege er en lege som inngir tillit og som jeg har hatt i 29 år. Det var han som fant ut at det var cøliaki som var grunnen til all grovbrød spisingen og jerntablett tyggingen engang på 60 tallet.....

Tiden går, dagene flyr avsted.

Det er allerede et halvt år siden jeg var i Bolivia og besøkte
barnehjemmet Corason Grande casa Baste Fanebust. En stor opplevelse å få ta del i min nest yngstes hverdag som volutær på barnehjemmet.
Og nå er byggetrinn 2 åpnet http://boliviafamilien.blogspot.com/2010/10/apning-av-byggetrinn-2-ved-corazon.html
Jeg ser for meg barneansiktene, noen veldig lukket, andre åpne og smilende.
Jeg kjenner myke barnehender som ikke ville slippe min hånd.... hun ba meg være hennes mor.... det var med tungt hjerte jeg sa farvel til denne nydelige jente som så sårt ønsket seg et hjem.

Boliviafamilien gjør en flott innsats her i Sør Amerikas fattigste land, hvor det er 50% arbeidsløshet.

Jeg støtter med glede våre fadderbarn gjennom Boliviafamilien!

tanker etter en tur

Ja så er vi vel hjemme etter 7. tur til USA og kofferter tømt.

Det var på mange måter en opplevelsesrik tur, men en tur til ettertanke.

Nå har jeg gått noen runder med meg selv og gjort opp status.

Busstur i USA blir det ikke mer, men neste tur med leiebil er allerede under planlegging...
dette kontinentet tiltaler oss.......

Denne turen har også gjort at når jeg nå har gjort opp status, blir det også andre endringer i mitt liv........ den som følger med vil få oppdatering etter hvert.....

Ja slik kan det gå!

Bilder fra årets tur til USA blir lagt ut her http://picasaweb.google.com/tonebilder2010usa/

Onsdag, Seattle ......

På restaurant i The Space Needle, Seattle - 184 meter o.h.

Utsikt fra the Space Needle i Seattle

The Space Needle i Seattle med restaurant på toppen 184 m o.h,

Onsdag forlot vi gruppen for å ta ut på egenhånd.
Vi dro på shopping og måtte bl.a. kjøpe en ny koffert. Mens vi var på Maysey gikk brannalarmen så det fikk vi også prøvd. Alle ut.

Koffert ble funnet så nå var det bare å handle ivei, nå hadde vi i hvertfall plass nok :-)
Noe klær ble kjøpt og også andre ting uten å si mer ......

Deretter fikk vi et ublidt møte, det kan skje så mangt,....... som gjorde at vi valgte å ikke delta på avskjedsmiddagen på Ivars. Isteden tok vi skinnebussen til The Space Needle og der hadde de også ledig bord i restauranten. Så vi fikk vindusbord 184 meter o.h. en fantastisk opplevelse. For en service og ikke minst for en nydelig utsikt. Dette var noe for meg som vil ha "nytt" hus hjemme med utsikt ......
Dette var vel verd alt styret når vi dagen etter fikk høre at maten på IVARS hadde vært dårlig.

Vi tok også en tur til Pike Marked og der ble det også en del handel. Der hadde vi vært i 2007 men det er et spesielt sted så vi måtte ned for å få med oss stemningen.

Ja alt har en ende
Kl. 5.50 var det opp og frokost.
Kl. 7.00 gikk bussen til flyplassen i Seattle.
Turen fra Seattle til Chicago gikk greit og jeg fikk beitnt fram sove 3 ganger på turen.

I Chicago hadde vi 5 timer å vente, så vi måtte ha oss noe mat og etter måltiden hadde vi en fantastisk opplevelse, en opplevlse en ikke opplever mange ganger i livet.

Jeg snudde meg og hvem satt der, jo Jans tremenning Are Barstad fra Kongsberg som hadde vært på jobb i Chicago og som egentlig skulle reise hjem fredagen, men som hadde booket om og som nå skal ta samme fly som oss….. to tremenninger møttes for første gang og i det store utland...
Jeg har hatt kontakt med Are og Wendy på facebook så jeg visste hvordan de så ut. Jeg hadde også "chattet" litt med ham da vi var i Seattle og jeg fortalte at vi skulle hjem
dog på forskjellig dag og med forskjellig fly....
men det endte opp med at det ble til og med samme fly fra Chicago til København på oss.
Håper å treffes igjen, MEN i Norge neste gang :-)

Turen over Atlanteren gikk greit. Vi ville oppgradere men fikk i stedet tilbud om nødutgangplass og dermed slapp vi å bruke poengene våre.
Så vi hadde en behagelig tur på 8 timer.

Ankommet København var det igjen å vente 3 timer og da var jeg sliten....
så vi hadde ikke mer enn kommet ombord i flyet som skulle ta oss fra København til Stavanger, så sovnet jeg og våknet ikke før flyet skulle ned for landing.

Vel nede på norsk jord bar det rett hjem og utpakking ....

Tirsdag 21.9 fra Edmonds om Paulsto til Seattle

Tidlig opp for å dra til Paulso med ferje.
For en liten nydelig by, norsk som noen.
Denne byen hadde jeg lyst å besøke på vår tur i 2007 hvor vi hadde ungene med, men tiden strakk ikke til, så nå skulle jeg endelig få oppleve "det norske av det norskeste" i Uniten, en virkelig opplevelse.

Der var norske flagg over alt og benkene langs gata hadde symboler med det norske flagget og vikingskip. Norske butikker med norske ting og ikke minst norske kaker.....

Der gikk vi rundt i det nydelige sentrumet før det var lunch i Sons huset der. Nydelig mat og selvfølgelig norsk med forrett: ertersuppe og så smørbrød og kaker.

Traff hyggelige mennesker med norske aner og jeg traff bl.a. en tidligere ordfører som jeg fikk pins av.

Deretter bar det av sted igjen med ferje til Seattle. Vel ankommet hotellet "Red Lion" gikk ferden til Sons lodgen i Ballard. Der var det dekket med snaks og noe å drikke.
Denne lodgen hadde eget hus som de hadde bygget selv. Bydelen Ballard var tidligere en norsk bydel.
Mange norskamerikanere var møtt fram og Jan viste en presentasjon fra vårt disktrikt, Jæren.
Deretter bar det tilbake til hotellet.
Det var tid for middag og vi spiste middag på hotellet sammen med Inge, Inga Marie og Leif, et godt måltid.

Mandag fra Wenatchee til Edmonds i WA

Middag om kvelden i Edmonds, WA

Jan på bokshopping

Som vanlig tidlig opp og idag våknet vi virkelig tidlig til å være oss kl. 5.45. Men det gjorde at vi hadde god tid til frokost og pakking.... ja de som kjenner oss vet at handel er vi goe på:-)

Vi kjørte gjennom Cascade fjellene over Stevens Pass, men det regnet slik at det var lite å se så vi fortsatte i vel 2 timer. Det ble opphold og vi stanset ved en grønnsakhandler langs veien som solgte all slags frukt og grønnsaker, godt å få strukket litt på beina.
Så bar det videre til luch i et supermarked. Der var det bokhandel med bøker til halv pris.... ja for å si det på godt norsk, Jan gikk amok ..... så nå må en ny koffert skaffes for å få alt med hjem.

Dette er helt vanlig når vi drar "over there".... 2 kofferter bort og alltid må vi kjøpe en under veis så vi har plass til alt når vi skal reise hjem....

Deretter var det tur til Boeingfabrikken hvor vi hadde 1 1/2 time omvisning. Veldig interessant å se hvordan flyene ble bygget.

Deretter bar det rett til hotellet Best Western Hotel Harbor Inn i Edmonds. Flotte store rom.
I kveld har vi alle vært nede ved havnen og hatt et bedre måltid, en veldig koselig kveld med mye drøs hvor også verdensproblemer ble løst......

Søndag fra Spokane til Wenatchee, Washington

at d e skynt å kjøra buss vett både Anne Irene og Otto :-)

D e skynt å kjøra buss....

landskapet vi passerte

Grand Coulee Dam, nord vest av Spokane

Devenport Hotell i Spokane som vi overnattet på natt til søndag.

Søndag, våknet til regn i Spokane, været kan vi ikke gjøre noe med så slik er det.....

Så var vi igang med vår 10. dag. Vi skulle ha stanset ved Spokane Battlefield state Park men pga regn og lite merket sted, ble det kun et kort stopp sittende i bussen og vi dro videre til neste attraksjon som var Grand Coulee Dam. Det er et kjempeanlegg som vi også så i 2007.
Men her skulle vi ha omvisning og det startet med film før vi ble kjørt til sikkerhetskontrollen som var noe av det MINST fantastiske jeg har opplevd.
Hele gruppen måtte ut og vi fikk beskjed om at ytterjakker, all elektronikk +++ måtte være igjen i bussen. Vi trodde vi skulle videre ikke tilbake til bussen etter sjekken. Sjekken var pga at vi skulle inn i selve damanlegget og de var redde for terror, vi norske er jo store terorister .-)
Alle gjennom sikkerhetskontrollen, av med belter, klokker ++++ brillene fikk jeg ha på....
og fotoapparat var lovlig å ha med.
MEN så kom guleroten.... alle gikk tilbake i bussen igjen.... hvorfor denne sikkerhets klareringen da når vi nå hadde alt tilgjengelig igjen, enten det var lommekniver eller revolvere..... ja for alle som ferdes i USA må jo være bevæpnet, en vet jo aldri hva som kan hende .-))))))))))))

Men tilbake i bussen var vi og ble fulgt av en følgesbil ned til selve anlegget.
Der var det ut av bussen og inn i selve damanlegget som var veldig stort, men på samme størrelse som vårt samlede Sira Kvina anlegg, men igjen ALT ER STORT I USA, så slik måtte jo dette også være. Vi hadde så omvisning i damanlegget, greit nok, veldig varmt..... bevæpnede vakter overalt også en utenfor som passet på bussen... så her var ingenting overlatt til tilfeldighetene.....
Var jo egentlig litt gøy også å oppleve dette, men jeg må si meningsløst.... ja ja guiden vår var i sjokk.... hadde han visst dette så......

Deretter hadde vi en herlig lunch i nærheten :-)

Jan har fått tak i noen "basselusker" som har lusket rundt.... så nasen e i ein klut, men det gir seg nok.... mye aircondition både i bussen og på hotellene.....

Etter lunch bega vi oss i vei igjen gjennom et nydelig landskap. Fantastiske fjellformasjoner kombinert med den flate prærien. Et stort uvær tornet seg opp og utrolige mørke skyer ble dannet. Virkelig fassinerende.
På denne veistrekningen mot Wenatchee så vi også mange fralfyttede homesteads, et trist syn, men gårdene var ikke store nok eller jorda ikke fruktbar nok til å kunne brødfø en familie.
Knut fortalte at han hadde vært inne i et fraflyttet gårdsbruk i Iowa, der stod alt som det gjorde for 20 år siden da gården ble fraflyttet. Til og med mat stod igjen i skapene.....

Ved ankomst Wenatchee i Wisconsin hadde skydekke sprukket opp og sola skein.... dette lige me...:-)