TIRSDAG 4. oktober 2011 våknet vi igjen til nydelig vær.
Etter frokost ble det litt jobbing.... jobben er med samme hvor vi er i verden, men slik er livet vårt, selvvalgt!

Idag skulle vi på tur til den franske Grand Canyon, "Georges Verdun".  Der var vi også for 10 år siden og ønsket å oppleve dette fantastiske stedet påny.
Vi startet fra Castellane i 22 grader men temperaturen steg raskt til 28.
Vi kjørte langs fjellsiden med elven Verdun i dalbunnen. De fjellformasjonene som åpenbarer seg er et utrolig flott syn.
Vi stoppet rett som det var og måtte ut for å ta bilder og nyte dette utrolig flotte synet.  Da kom spørsmålet hvor var Jans joggesko..... planen er å gå tur i terrenget her en av dagene og da trengs nok joggesko.... konklusjonen ble at joda, to par sandaler var kommet med i baggasjen og at joggeskoene står fint plasert igjen på Bryne:-)  Inntil videre står de godt der !!  Ja ja slik kan deet gå med arbeidsdeling..... 

Etter ca 3 timer kom vi til en liten by med navn Moustiers Ste-Marie. For en åpenbaring, dette var en veldig idyllisk liten by og det som møtte oss på vei opp til byen var høye fjell på hver side av byen og bro mellom fjellene og fjellet på venstre side hadde et kapell langt oppi fjellsiden. Her måtte Jan en tur opp.. mange trinn og mange meter å forsere i 28 graders varme... jeg ble igjen nede i byen og fant med en ny dukke til samlingen ++++

                                                                   Moustiers Ste-Marie
Lunch spiste vi også i denne nydelige byen.

Vi fortsatte på vår tur langs Canyon du Verdon - det er noe av den "mektikste" naturen jeg har opplevd, bare fantastisk :-)

                                             her renner elva i dalbunnen - mye brukt til rafting

                                                                En firfisle så vi på vår tur

Vi var ikke tilbake på hotellet før ved sju tiden og da var det tid for å gå ut og få oss noe middag.

For de som har fulgt med litt så har "maen fått et nytt liv".... husken e komt stert tebage og det har idag bl.a. gjort seg gjeldande i franske gloser.  Han huske fransk som han sko ha lært dem i går, så han "spikre fransk" så folk "blunke" ikkje eingang - så her i France, svigermors fødeland, går det for seg :-)

Eg e spent på fremtiden.....



Så var det blitt mandag 3. oktober 2011 - våknet til strålende sol i Saint Agnes.
Hvis vi skulle sette fingeren på noe måtte det være at senga var i korteste laget.... men alt går, det var jo bare for en natt..

Etter frokost hadde vi bestemt oss for å ta en tur opp til gamle Saint Agnes som nå var under  restaurering og hvor det var en flott MIDDELALDER hage.  Dette var fra 1145.  For å komme dit måtte vi i første omgang forsere 140 trappetrinn og en stigning på 90 meter. Da kom vi opp til Middelalderhagen.  Videre var det å klatre videre opp ca. 90 meter og tilsvarende antall trappetrinn før vi endelig var på toppen av gamle Saint Agnes.  For en utsikt!  Pga høy temperatur var det dis, men i klart vær kunne en se helt til Korsika fra vårt utsiktspunkt. Fantastisk utsikt i alle retninger, noe for meg :-)
Middelalderhagen var et syn og det var nå kun en "ildsjel" som holdt dette i orden.
Temperaturen var det heller ikke noe å si på, så de vel 25 gradene var krevende så vel nede igjen, ventet kaldt vann og en cola pluss banansplitt til Jan og mangosorbe til meg, herlig å kjøle seg ned litt før neste etappe,,,
Etter en pust i bakken var det å få baggasjen inn i bilen og begi oss i vei mot Castellane.
Vi passerte flere fjellpass og nydelige fjellformasjoner.  Høstfargene hadde begynt å komme.
Vi ankom sent ettermiddag hotellet i Castellane - luxushotell sammenlignet med hotellet natten før...
Vi gikk rett og spiste lunch og senere hadde vi en spasertur rundt i sentrum av byen. Her er også en gamleby som i svært mange av de franske byene.
Middagen inntok vi på hotellet - enkelt og greit i varmen og etter en lang kjøredag....

Her er internett og da var tiden kommet til å jobbe litt.... alltid noe som bare MÅ gjøres NÅ med engang... men det gikk greit :-)

Ny dag i morgen.......

                                                         Tone og Jan i Middelalderhagen

VI har klart 35 år og går for nye 35 år .....

Ja, så var vi på tur igjen, denne gang til Provence i Frankrike.

VI har klart 35 år og går for nye 35 år .....

Ja, så var vi på tur igjen, denne gang til Provence i Frankrike.

Vi var her i 2001 da vi feiret sølvbryllup. Da bodde vi i Nice og hadde leiebil og fikk sett endel av Provence. Denne gang har vi valgt å bo 3 forskjellige steder for å se litt forskjellige deler av Provence.

Vi ankom Nice søndag formiddag etter en flott flytur med klart vær,  så Alpene åpenbarte seg med toppene kledd i vinterdrakt.   Leiebilen stod klar og ventet på oss i Nice. Det bar raskt i retning nordøst og til vårt første stopp, Saint Agnes.
På lang avstand kunne vi se den lille fjell landsbyen fra 1500 taller som lå 670 m o.h.

Temperaturen var det ingenting å si på, 26 grader men det føltes ikke slik, for engangs skyld kaldere enn hva tenmperaturen skulle tilsi.

Vi ankom etter sving på sving endelig Saint Agnes og for en idyll. Koselig vertskap på landsbyens eneste hotell og rommet lå i underetasjen med nydelig utsikt til Alpene. Etter lunch var vi en tur rundt i landsbyen - trange gateløp, nydelig dekorert med blomster og det hele toppet med nydelig utsikt samme hvilken retning en så.... her ville vi trives på vår 35. års bryllupsdag.

Jan hadde funnet ut at her var rester etter Magenot linjen bl.a. et fort, så han tok seg en tur dit og fikk omvisning mens jeg nøt utsikten til Middelhavet.

Feiringen bestod av en bedre middag på hotellet på fransk maner dvs div. forretter, hovedrett og dessert - totalt 7 retter. Vi fikk bord med nydelig utsikt til Middelhavet og mens vi fortærte vår nydelige middag så gikk solen ned, nydelige farger på himmelen, en flott ramme om "vår" dag.

Vi avsluttet dagen med vandring i landsbyen, herlig temperatur.

Vi har klart 35 år og var skjønt enige om at vi går for ennå 35 år..... så vil tiden vise..

DEN SOM LEVER FÅR SE...... :-)

TIDEN GÅR ....

Tiden flyr avsted... hvor blir dagene for ikke å si årene av...

Når en tenker tilbake så er det mye som skjer gjennom et år men at jeg nå har vært gift i 35 år i morgen, er ufattelig. Begynner jeg å eldes eller for å si det slik, bli gammel?

Personlig føler jeg det ikke slik.

Ungdommer i huset og aktiv på fritiden mener jeg er med på å holde meg ung :-) så kan de rundt meg mene hva de ønsker....

I morgen, 2. oktober, reiser vi til Provence, Frankrike for å feire våre 35 år som ektefeller.

Det sammen gjorde vi for 10 år siden.

Gleder meg som en unge til å oppleve Provence igjen..... et fantastisk nydelig sted.

Denne gang skal vi bo i Agnes http://www.sainteagnes.fr/index.php?id=4163 ,

Castellane og Avignon og hvis været gjør det mulig, det er meldt 28 - 30 varmegrader, så skal vi gå tur i den franke Grand Canyon...

Ja følge med så skal jeg prøve å oppdatere dere litt underveis på vår reise.....

bitt av en STOR basill - REISEBASILLEN

Fidjelandslekt i Spokane, WA som jeg traff for fjerde gang.

Tjensvold slekt i Bismark, Nord Dakota.

Stan Kittelson traff jeg for tredje gang i 2010

Reising er en del av mitt liv, for å ikke si en stor del av MITT LIV.
Opplevelser fra alle reisene jeg har vært på, er minner jeg lever lenge på...

Jeg har vært i de fleste land i Europa inkl. i flere landsdeler i Norge som ikke er noen selvfølge idag... jeg har vært nord til Tromsø og håper engang i fremtiden å komme til Svalbard.
Syv ganger har jeg vært over til "mitt kontinent" som jeg liker å kalle det.
USA har en helt speisell dragning på meg.... der føler jeg virkelig at jeg hører hjemme. Kan jeg ha bodd der i mitt forrige liv.....

Jeg har mye slekt i Uniten. Jeg har funnet min farfars grav i Brooklyn på avdelingen for norske sjømenn. En utrolig opplevelse å være der i omgivelser så norske som en kan tenke seg. Gravstedet lå på en liten høyde og mellom gravene vokste furutrær....

Jeg har deltatt på flere slektstreff i USA, vært i bryllup på Hawaii og har idag kontakt pr. e-mail med vel 700 slektninger både på min mors og farsside, i tillegg til Jans slekt.

England er et land som tiltaler oss. 8 ganger har vi vært i Robin Hoods Bay i Yorkshire, en liten klippelandsby ved havet. Her finner vi ro og kan virkelig slappe av.
I London og Aberdeen har vi også vært flere ganger.

I fjor var jeg så heldig å få besøke Bolivia og en liten tur til Brasil ble det også.
Vår nest yngste datter jobbet på barnehjem i en liten by nær Cochabamba våren 2010 og dermed så dro jeg sammen med våre to andre døtre, "jentetur", ned for å besøke henne i påsken.
10 fantastisk opplevelsesrike dager hadde vi, hvor vi fikk et "lite" innblikk i Linh Jeanettes hverdag i Bolivia.

Det er en gave å være mor til fire barn, fire utrolig flotte ungdommer som på hvert sitt vis har gjort noe for sine medmennesker.
Tre av våre fire barn har vi adoptert fra S. Korea og vi har vært så priviligerte å få ha omsorgen for dem. Det har vært en stor berikelse for våre liv.
Vår yngste er "hjemmestrikket" - utrolig å få oppleve to måter å være svanger på!

Årene går, ungene vokser til, blir selvstendige og flytter ut for å studere.
Eldstemann er kommet tilbake til vårt distrikt etter studiene ved NTNU, veldig koselig å ha henne i nærheten igjen.
De to mellomste studerer i Oslo og akkurat nå er Linh på studietur til Mexico.
Yngstemann er russ til våren og klar til å dra fra barndommshjemmet for videre skolegang.

For å komme tilbake til der jeg startet, reising....
Våre eldste har nå ønske om å dra til Korea for å oppleve sitt fødeland.
Dette satte fart i en som er bitt av reisebasillen.... så i 2012 drar hele familien på ferie for å oppleve Sør Korea sammen, og om vi gleder oss.... JA kjempemye :-)

Jeg lar dette blir for denne gang.... følg med følg med på fortsettelsen :-)

Hvor er tiden blitt av

hvor ble den av tiden som kom og gikk....
Det skjer stadig noe i mitt liv, blir nok lenge til at livet mitt blir kjedelig så sant jeg får beholde helsen, som ikke er noen garanti.
Men når det er skrevet, så har jeg gode aner!

På det private plan var overgangen til nytt år turbulent. Et kjent ordtak sier "en kjenner ikke folk før en har arvet sammen med dem" og det har jeg smertelig fått erfare...

Nå er vi langt inni februar måned og det virker som om ting har roet seg....
og jeg har kraft og overskudd til å ta fatt på alle mine gjøremål....
jeg brenner for så mye.... dagen har ikke nok timer til alt jeg ønsker å gjøre...

Men
i begynnelsen av februar var jeg endelig ferdig med å skrive Feylingslektsboka.
Jeg startet i 2005, men hadde et avbrudd på vel et år da jeg skrev Fidjelandslekten/The Figland family som ble utgitt til slektstreffet vi arrangerte i 2008.

Litt korrigering av bilder må gjøres i boken, men ellers er boken ferdig klar til å leveres til trykking 1. april. Det er ingen spøk altså, men datoen er 1. april :-)

Dagene for tiden fylles med regnskap opp og ned i mente.... men årsoppgjøret skrider fremover, heldigvis.
Slektstreffet for Feylingslekten nærmer seg, programmet er klart, påmeldinger og betalinger er ajourført og jeg ser fram til å treffe mange som var på forrige slektstreff igjen, i tillegg til amerikanerne som tar turen over for å delta for første gang.

Jeg sa fra meg styrevervet i Sons of Norway og gikk av som styremedlem i Sons of Norway Leiv Eiriksson Lodge ved årsmøte i januar.

Jeg gikk ut av et styre og til uken regner jeg med å bli valgt inn i et nytt styre som også er relatert til min store hobby, slektsgransking!

Livet blir til mens en går.......