30. april Willmar distriktet - et distrikt som er så norskt så norskt

I dag ble Linh på hotellet for å jobbe med bachelor  oppgaven sin, mens Torhild og jeg bega oss ut i det norske amerika.

Vi startet med å ta turen til Kandiyohi County Historical society and Museum i Willmar, MN.
Her møtte vi direktøren og fikk litt informasjon og hun sa seg villig til å ta oss på tur til en liten norsk sted hvor det den dag i dag stod huset til Guri Endreson -

Guri Endresons cabin fra 1858

 

Guri Endreson.

Ei norsk kvinne har i amerikansk historie blitt kalt for "the heroine in the indian war". Hennes navn er Guri Endreson. Hun var født Guri Neteland i Steindalen i Kvam i Hordaland i 1813. Hun utvandret med sin familie til Amerika i 1857. De slo seg ned ved Solomon Lake ikke langt fra Willmar, MN - i nærheten av Norway Lake. Om kvelden den 21. august 1862 blir familien angrepet av indianere. Mannen Lars og sønnen Endre blir drept. Indianerne trodde de hadde  drept også Ole, en annen sønn, men han overlevde. To av døtrene: Guri og Brita, blir tatt med som fanger. Alt dette bivåner Guri og hennes baby som hadde gjemt seg i en jordkjeller. Det er en lang og gripende historie om hvordan Guri Endreson redder ikke bare seg selv, og det som var igjen av familien, men flere naboer og andre personer på flukt fra indianerne.  Denne Guri Endreson har blitt symbolet på mot og styrke under det som amerikanerne kaller for "the Indian Uprising"

En utrolig historie.
vi ble også vist de to gravene til mannen Lars og sønnen Endre som var like i nærheten av huset.

Vi ble så tatt med til Vikor Church hvor Guri er begravet og det er reist en minnestein.

Vikor Church i Willmar, MN

kirkegården

Tone og Torhild ved gravsteinen til Guri  Endreson

Et oversiktskart over Guri Endreson og døtrene Guri og Britta

 

Kart over området

xxxxxxx

Etter en meget interessant omvisning dro vi tilbake til museet

Kandiyohi County Historical Society:

 

 

 

der var flere interessante utstillinger :

 

Museet har også en egen avdeling for slektsgransking med mye opplysninger fra dette distriktet

Etter å ha takket for oss til direktøren ved museet bega vi oss i vei nordover mot Sundburg.

Jeg hadde lest og fått tips om at dette skulle være et "veldig" norsk sted.

På vei mot Sundburg passerte vi postkassen som bekreftet dette, norske navn som Jerde, Huseby

og

da vi nærmet oss Sundburg møtte dette skiltet oss

Vi kom til et lite tettsted med ca. 100 innbyggere hvor "Kaffestua" var stedets samlingspunkt.

Vi ankom en tirsdag og tirsdag var komledag.

Kaffestua

 

 

Vi ble fortalt at stedets kulturhus var vel verd et besøk og da tok vi like godt veien dit

 

I kulturhuset møtte vi søstrene Huseby som begge snakket norsk.

 

 

Deres besteforeldre hadde kommet fra Gudbrandsdalen.

På kulturhuset hadde de faste treffdager for stedets innbyggere.

De arrangerte også helgeseminarer som bestod bl.a. av

norsk opplæring - lære norske ord og uttrykk

norsk matlaging

norske sanger

andre norske tradisjoner som bl.a. hardangersøm

 

et rom i kulturhuset står klar til sang og musikk opplæring/underholdning

 

I kulturhuset ble det solgt norske bøker, bl.a. sangbøker, norske servietter, dukker, kopper +++

Det var et spesielt møte å treffe disse to som var så opptatt av å holde norsk tradisjon i hevd.

De hadde bl.a. vært i Norge flere ganger og sist for 5 år siden.

Den ene søsteren underviste bl.a. i stedets barnahage en gang i uken. Da gikk det på norske sanger, eventyr og barna elsket dette.

 

 

 

 

Sunburg arrangerte også årlig 17. mai feiring og i år skulle feiringen foregå søndag 19. mai

 

 

avisutklipp fra 17. mai feiring i 2012

.

 

Etter besøket på kulturhuset tok vi en runde rundt i tettstedet:

 

 

 

Turen gikk så til Sunburgs kirkegård, West Norway Lake Lutheran Cementary.



 

Det var engang en kirke her...

Prestene som engang hadde sin gjerning her

 

mange norske navn

 

 

på vår ferd sørover igjen kom vi til NORWAY LAKE

 

 

 

og på vei dit kom vi forbi denne navneløse kirkegården som lå langs veien.... :

 

 

 

 

 

Plutselig så vi The Knutson Cabin ute på et jorde...  :

 

 vår følgesvenn på turen i Uniten

så gikk turen litt vestover og vi kom til

Old Log Church i Pennock

 

 Norway Lake

en liten tobeint amerikaner ville også hilse på oss




Deretter kjørte vi mot sørøst og fant denne kirken med kirkegård:

Stedet kirken lå heter Jericho

del av kirkegården som tilhørte kirken



 

Etter en utrolig begivenhetsrik dag i "det norske Amerika" var tiden kommet for å dra tilbake til Willmar i Minnesota.  Der ventet Linh og vi avsluttet dagen med en bedre middag på hotellet
 

og en vellykket dag måtte feires :-)



29. april fra Mitchell i Sør Dakota til Willmar, Minnesota

Mandag ble brukt til å kjøre fra Mitchell, SD  til Wilmar i Minnesota

Under veis kom vi plutselig forbi et museum og jeg var ikke sein om å stanse bilen.
Vi er tydeligvis litt tidlig ute for mange atraksjoner er ikke åpnet ennå.  det var heller ikke dette museet,men en velvillig person lot oss få komme inn og hun ga oss litt informasjon om indianerne og husene som var her, bl.a. fire norskætte

i cowboyenes rike :-) Watertown

 

lunch må vi ha

 

Watertown, Sør Dakota

plutselig dukket en liten kirke opp langs veien

 

 

 

 

 

på vår ferd østover mot Willmar oppdaget jeg plutselig

et museum langs veien

Historic Chippaewa City

 

En velvillig person  lot oss få komme inn på museet, da det ikke var åpnet for sesongen.   Hun ga oss litt informasjon om indianerne og husene som var her, bl.a. fire hus som hadde tilhørt norsk ættede..

 

 

 

 Sent ettermiddag ankom vi Willmar i Minnesota.

 

 

 

 

 

28.4.2013 famlien samles hos Don i Mitchell

Ny dag og nye muligheter....

Vi startet dagen med sightseeing i Mitchell.
Har jo vært her mange ganger men det har blitt lite til sightseeing, helst familiebesøk.
Vi startet med å se The Corn Palace - verdens eneste.
Det var åpent så vi fikk se det innvendig også.

fasaden blir skiftet hvert år

Deretter gikk vi nedover gata til vi kom til vår favorittrestaurant "The depot" - en gammel jernbanestasjon som er omgjort til restaurant

 

Etter et bedremåltid, i dag lunch, var det snart på tide å returnere til hotellet for å gjøre oss klare til å treffe slekten igjen.

Vi var invitert til Don og Marys nye hus - spennende.

Lois, Wayne og Dorothy var så hjelpsomme som alltid at de kom til hotellet for å hente oss.

Huset lå ved/grenset til en innsjø - et nydelig sted ikke langt fra sentrum av Mitchell, SD.

 

Sparky har funnet seg et fang

 

Don og Lois eier sammen en stor bøffalofarm og " the supper " var bøffalokarbonader grillet med ost, salater +++ et herlig måltid.
Jeg har tidligere også smakt bøffalostek hos dem, virkelig mørt og herlig smakfullt kjøtt.

Deres nye hus var riktig så nydelig

 

 

 

utsikt fra stua mot innsjøen

 

Don griller bøffelkarbonader

 

 

 

Don og Marys hus

 

Timene gikk raskt og det var tid for å ta farvel før mørke seg på.....

 

 

 

 Da var tiden kommet til å si farvel til 90 års jubilanten.

 

Alt godt ønskes deg kjære Dorothy og jeg håper vi snart treffes igjen :-)