fredag 30. oktober 2009

Corazon Grande, Cochabamba, Bolivia

Alle hjerter gleder seg...
Billettene er bestilt...

Linh Jeanette reiser ned til barnehjemmet http://boliviafamilien.blogspot.com/ Corazon Grande 4. februar 2010 og blir der i vel 3 måneder som medhjelper.

Vi ble første gang kjent med Boliviafamilien for ca. 15 år siden da Jan arbeidet sammen med grunnleggeren, Baste Fanebust fra Sandnes. Stor var derfor overraskelsen når Linh kom hjem og fortalte at hun ville reise nettopp med denne organisasjonen.

Vi ser fram til året 2010 og hva det vil bringe for hele familien vår.
Jeg og våre to andre døtre, Gry Hege og Ann Christin, reiser ned 25. mars for å besøke Linh på barnehjemmet i Cochabamba, Bolivia. Er spent på fortsettelsen....

Medlemsmøte i SONS













Bildet til høyre er Margrethe Orre i Orre Libris og Sverre Mørkhagen på slektsgranskerdagen.
Torsdag 29. oktober 2009.

Medlemsmøte i Sons of Norway - Leiv Eiriksson Lodge
Ja, så var det medlemsmøte igjen. Månedene går fort...
Møtet denne gangen ble lagt til Orre Libris bokhandel på Bryne pga "Farvel Norge".
Kveldens foredragsholder var forfatter av boka, Sverre Mørkhagen.

Han fortalte om sin bok "Farvel Norge" som tar for seg 150 års utvandrer historie fra 1825 til 1975. I denne perioden emigrerte ca. 1.000.000 nordmenn til Amerika og ca. 150.000 kom tilbake til Norge.

Mørkhagen trakk fram Jæren som et sted som er mer bevisst utvandrerhistorien enn andre steder i landet.

Fra første skute gikk fra Stavanger i 1825 tok det 11 år før neste skute seilte over til Amerika. Mørkhagen berettet om flere forskjellige personer som hadde dratt til amerika og hva kår de kom fra de som reiste.

Knut slogvik var en av dem som reiste med Restaurationen i 1825 og kom tilbake til Norge i 1836. Han fortalte hva de hadde opplevd i Amerika og da han dro tilbake hadde han fått med seg nok mennesker til at to båter dro over til Amerika.

Mørkhagen satte også lyset på Skillingsvisene og betydningen av dem. Han omtalte skillingsvisene som vårt første massemedium. Det ble trukket fram emigrantvisen "Oleana" som handler om Ole Bulls mislykkede forsøk på å skape et idealsamfunn i Pennsylvania. Skillingsvisene ble spredd av omreisende kramkarer fra by til land. De var som rene nyhetsformidlere om Amerika. De fleste som reiste til Amerika reiste til noe bedre og de fleste klarte seg bra.

Vi var så heldige å ha med oss to ungdommer fra Lundehaugen Vid. skole ved "musikklinjen" - Johannes fra Klepp og Stig Morten fra Bjerkreim. De spilte gitar og piano og sang for oss bl.a. green green gras of home, cotten field og Detroit city....

Det var en interessant og opplevelsesrik kveld med ny vri på medlemsmøte.


I morgen er det slektsgranskerdag og stand for Sons of Norway på Klepp.




onsdag 14. oktober 2009

Litt om alt....


Så er vi kommet til midten av oktober, dagene fyker avgårde...

Hadde en flott tur i går ettermiddag/kveld ved Store Stokkavann i Stavanger. Kjørte og møtte Jan på jobb og så gikk vi tur på "onsdagen vår" i nydelig høstvær.

Til uinnvidde så er onsdagen hellig. Det er vår dag!! Prioriteres foran alt annet. I går ble den altså benyttet til turgåing.

Etter at vi kom hjem fra USA har dagene vært fylt med arbeid, familie, bilder og video som skulle redigeres, trinntreff, skriving på Feylingboka og ikke minst reserveforeldre..... ++ så dagene har vært innholdsrike.

Hadde møte i kommitèen for trinntreff i 2011. Vi skal arrangere 40 års jubileum fra vi gikk ut av ungdomsskolen. Trinnet bestod av 8 klasser så her er mye godt arbeid for å prøve å finne alle vi gikk sammen med. Spesielt jentene er vanskelige.... men her er det bare å ta tiden til hjelp, noe vi har..... så er det utrolig alt som ordner seg.

Feylingslektsboka får stadig litt påfyll... personer kommer inn og noen går ut av denne verden... men der må jeg nok ta et ekstra tak for å komme videre. Tiden går og den må være helt ferdig klar til trykking i desember neste år. Det er et stort prosjekt men veldig kjekt. Koselig å kunne videreføre svigerfars store hobby... Slektstreffet i tilknytning til bokutgivelsen, er også under planlegging, men her med god hjelp av Anne Margrethe.

I kveld er det styremøte i Sons of Norway - Leiv Eiriksson Lodge, denne gang hos meg. Sakslisten er lang, det nærmer seg slektsgranskerdag på Klepp, hvor lodgen er involvert. I år blir det et spennende tema "FAMILIEMINNER"..

Arbeidet kaller......

onsdag 23. september 2009

TIRSDAG 22.9 vel hjemkommet fra USA

Ja, så var vi kommet tilbake til Norge, litt vemodig. Vi har hatt en fantastisk flott ferie, mange inntrykk som trenger tid å fordøyes.

Hjemturen gikk greit, alle flyene i rute.

Nå håper vi bare at døgnrytmen vil stabilisere seg.

Har fått en koselig tilbakemelding fra Thailand, alle er samlet igjen! Vi koser oss at alt ser ut til å gå bra. God tur videre Gry Hege, Trond, Lillian og Ragnar.... ses om 2 uker.

mandag 21. september 2009

MANDAG 21. september

Våknet til en ny dag med sol og fint vær, lurer på hvordan været er i gamlelandet.
Ja nå går vår 6 USA tur mot slutten, men trøsten må være at vi allerede ser fram til neste tur ....

En solid frokost er fortært og vi begir oss snart ut på landeveien idag også.
Idag blir turen forholdsvis kort, vel en time fra Gettysburg til Harrisburg i Pensylvania, for deretter å fly til Detroil og videre til Amsterdam/Stavanger.....

BY BY our dear AMERICA - soon we are back in Norway

søndag 20. september 2009

SØNDAG på slagmarken i Gettysburg, Pensylvania

Våknet i Gettysburg til strålende sol.
I dag hadde vi lyst på en god amerikansk frokost så vi tok turen over gaten til en frokostrestaurant. Der bestod frokosten av bacon, hash browns potatoes og eggerøre. I tillegg for Jan ble det pannekaker. Det smakte herlig. Nå var vi klar for Jans store dag som han har drømt om siden gymnastiden, men aldri trodd han skulle få oppleve.
MEN her er vi idag og nå får han ønske sitt oppfylt ...

Fra hotellet til slagmarken tok kjøringen ca. 10 min. Idag var den kjøligste morgenen vi har opplevd her borte, 50 F eller 10 grader, men det kom seg raskt :-)
Vi ankom the Baterfield Gettysburg ca kl. 10.00 og spørsmålet var om vi skulle kjøre rundt i parken på egenhånd etter kart eller ha egen guide. Selfølgelig måtte vi benytte oss av å ha egen guide, skal det være ja så skal det være :-)

Vi bestilte guide og vår guide herr Thomas var raskt på plass. En hyggelig pensjonert oberst som skulle være med oss i 2 timer men det ble 2 1/2 time. Han var sjåfør i vår bil og vi ....
ja nå gir jeg ordet til min kjære som kan dette inngående..... :

Slaget om Gettysburg er borgerkrigens Stalingrad, her snudde krigslykken for Sørstatene. Slaget varte i tre dager og ble utkjempet på steder som "Cemetery Ridge", "Little Round top" og "Devils Den". Opptakten til kampene begynte den 1. juli 1863. Dagen etterpå angrep Sørstats-styrkene igjen og målet var "little Round Top", men nordstats-styrkene klarte så vidt å holde stillingen der. 3. juli prøvde sørstatene seg på nytt med det frontalangrep mot Nordstats-styrkene. Det gikk galt og de hadde store tap. To dager etterpå trakk Robert E. Lee-Sørstatenes general, styrkene sine tilbake dit de kom fra.

Slagmarken er et stort område ca 5x10 km, og overalt er der minnesmerker ialt over 4.000. Guiden vår tok oss rundt til de viktigste stedene, og viste oss de statuene han syntes var de mest "talende". Han hadde detaljkunnskap om stedet, og svarte utdypende på det jeg hadde å spørre om. Etter 2 1/2 time var vi tilbake ved utgangspunktet og gikk gjennom museet. Turen avsluttet vi i bokhandelen.....

Vi dro deretter tilbake til byen og kjøpte noe å spise, for så å kjøre gjennom slagmarken påny på egenhånd. Vi fikk da anledning til å ta "Devils Den" nærmere i øyesyn. Alt Ialt en veldig interessant dag.

I halv femtiden om ettermiddagen var vi "mettet" av inntrykk og kjørte tilbake til hotellet. Vi spist en bedre middag og pakket.
I morgen forlater vi USA for denne gang. Vi har hatt to fantastisk flotte uker her og ser fram til neste år. Er spent på hva det vil bringe .....

lørdag 19. september 2009

LØRDAG 19.9 ankommet Gettysburg i Pensylvania

Våknet i morges til strålende sol fra skyfri himmel, herlig!
Etter en solid frokost med bacon og egg bega vi oss i vei på siste del av turen til Gettysburg i Pensylvania, slagmarken fra borgerkrigen. Vi hadde beregnet at selve kjøringen ville ta mellom 4 og 5 timer, så dermed hadde vi tid til noen stopp innimellom om det bød seg.

Etter å ha kjørt en stund så vi appalasje fjellkjeden og den viste på et info skilt "nydelig utsikt".
Vi tok av fra Interstaten og kjørte opp i fjellet på Blue Ridge Parkway. Vi kom gjennom en lite tettsted kalt Bachanan og der lå kirkene på rekke og rad, flere enn i Egersund og med flere skilt "Jesus er svaret" og "Gud kurerer dårlige ekteskap"..... ja ja - godt å bo i Norge......
Vi steg til 3700 fot (dvs ca 1200 m o.h.) og temperaturen var kun 61 fahrenheit (16 grader). Men for en utsikt. Her var også høstfargene begynt å komme. Etter å ha kjørt oppe i fjellsiden i
1 1/2 time ville vi ut på Interstaten igjen. På vei nedover passerte vi James River, et flott syn.

Vi kom nå ut i Shenandoah Valley. I denne dalen har det vært mye krig gjennom tidene bl.a. indianerkrig og borgerkrigen. Dette bar dalen preg av med alle skiltene. Plutselig oppdaget Jan et skilt med Stonewall Jackson Muesum og da var det bare å forlate Interstaten igjen og prøve å finne museet. Og etter litt om og men fant vi stedet som lå nær Winchester i Virginia. Thomas "Stonewall" Jackson var general fra sørstatene og vant det første slaget i borgerkrigen. Han var en dyktig leder men ble skutt i hånden av en av sine egne og døde av sårskadene.
Så her i dette området befant vi oss, der borgerkrigen hadde herjet og som Jan så inderlig har ønsket å få oppleve med egne øyne, ikke bare gjennom bøker.

Idag har vi kjørt gjennom Virginia, West Virginia, en liten bit av Maryland, før vi kom inn i Pensylvania. Vi ankom hotellet i Gettysburg, Pensylvania i 17 tiden i ettermiddag etter å ha kjørt i 7 timer inkl. lunch på vår faste lunchspisested, en subway.

Det er en fantastisk opplevelse å være "over here", vi storkoser oss og ser allerede fram til neste tur...
På denne turen har Jan vært fast sjåfør og jeg kartleser. Det har fungert veldig greit. Vi går aldri tom for samtaleemner og innimellom spilles musikk som er kjøpt underveis enten det er Elvis som synger gospel eller sanger fra Borgerkrigen..... livet er herlig !!

Etter å ha trukket pusten og senket skuldrene litt så var vi sultne og hadde lyst på middag. Vi fant i en brosjyre et biffhus et stykke fra hotellet. Vi bega oss i vei pr. bil og lette og lette når vi nærmet oss stedet hvor restauranten skulle være. Vi kjørte sågar i midtrabatten som er tenkt for biler som skal svinge enten den ene eller andre veien.... men nei ingen restaurant var å se. Plutselig ser vi blålys i speilet og vi kjører inntil og der stopper polisen bak oss.... ja ja her var det bare å trekke pusten. Hva var det nå han ville snakke med oss om...... Jan dro frem førerkortet for nå å ha det klart når polisen kom fram til bilen vår....... MEN noe fører kort ville han ikke se. Polisen spurte meget hyggelig hva vi hadde gjort i midtrabatten og vi fortalte at vi lette etter en restaurant som vi ikke fant. Polisen sa at det var ikke så rart at vi ikke fant den for den var nedlagt.... Ønsker dere å finne en annen biffrestaurant spurte polisen og vi svarte som sant var at det var vi veldig interessert i. Da skal dere ta første vei til venstre, der er en god biffrestaurant. Han ønsket god tur videre og vi takker. Vi ankom restauranten og bestilte vår mat til en veldig hyggelig servitør som vi fortalte hvordan vi var kommet til dem. Etter noen minutter kom servitøren tilbake og fortalte at polisen satt også å spiste på samme restaurant :-) Det ble litt lått og løye av dette og når vi gikk ut hilste polisen så fint og utenfor stod polisbilen... en hyggelig opplevelse....
Vi har opplevd at polisen flere ganger har stanset biler på veiene og vi har lurt på hva galt vedkommende har gjort. Men nå har vi erfart at ingen trenger å gjøre noe veldig galt for å bli stoppet, de vil gjerne hjelpe.... :-)

Vi er i stadig kontakt med de hjemme på Bryne men også Gry Hege og Trond som nå er kommet til Thailand. Det skjer stadig noe når en har en "stor" familie, hvor det også er hjerterom .....