livstegn fra Linh 16.2

Linh Jeanette må tydeligvis ha det utrolig kjekt og dagene må gå veldig fort.... for det er ikke mye vi har hørt fra henne.
MEN
en morgen var det mail fra solstråla vår i Bolivia.

et lite utdrag:
"Jeg gaar paa spansk skule kver dag,
3x45 minutt. komme nok til aa gjøre dette neste vega og, men ellers saa trur eg at eg nok maa trappa ned litt.. d koste 40 bvs per spansk time, og d betales kver fredag kontant. veldig kjekke og flinke laerer.
Ellers saa er det fri for alle ongane paa mandag og tirsdag pga karneval. Det store karnevalet i cbb er den 20. feb, saa daa sga me kjoepa plass paa plaza colon aa se karneval en heile dag!
d blir digg.

Var forresten paa besoek i kvinnefengselet for aa besoeka stine, hu som e 19 aar. hu har saade der i nesten 2 aar naa. d va veldig spesielt.

Ellers saa er ida, hu som eg bur med, kjempe kjekke!! :D begge to bare digge at me komme saa godt overens. hu e 20 og komme fra kristiansand. me sga faktisk laga brownies i dag t ongane. d kan bli veldi interessant..

Me har satt opp arbeidstider naa og det ser noksaa greit ut.
ongane staar opp halv 7 kver morgen. gaar paa skulen kl. halv 8, uten om 4 stk som gaar pàa spesial skule. di bjunne kl. 2. saa
fra mandag t torsdag jobbe me 06:30-07:30, saa 15:00-21:00. paa loerdager og
fredager har me egentlig fri, men komme nok t aa slenga inn litt jobb paa loerdager.
soendager gaar de i kirken, saa daa hjelpe me te meg aa laga lunsj. lunsjen e hovedmaaltidet her og spises i saann 2 tiaa. paa morgenen pa kverdager hjelpe me di med aa kle paa seg og jer di klar t skule. paa ettermiddagen er det lekser og andre ting..
Det e veldig kjekt men merke at eg blir sliten av det og.. igaar sovna eg kl. halv 8.

eg har alsaa blitt SOLBRENT!! SAAANN PAA SKIKKELIG SOLBRENT. SAANN LOBSTERROED! d e kjempe vondt :(((( men stakkar ida... hu blei saann dobbelt saa solbrent saa meg, men naar me vaakna i dag morges saa hadde hu faatt SVAERE vannblemmer som klinkekuler.. :S saa naa e hu med siw t sygehuset, til emergency avdelingen..
me va i gaar paa helgehuset t ei av di som jpbbe her, kjempe fine plass! saa va me ude aa jekk tur aa d va veldigt sterke sol.

EG HAR SETT LAMAER! DI E KJEMPE FIIIINE. MEN DI SPYTTE MYE! heilt sant alsaaaaa!! men eg likte di! hahaha. alpakker spyytte ikje, men d va d ikje paa den plassen me va. d va et slags hotell, som va lagt i kun naturmateriell. d va veldigt fint, og eg trur meg aa ida sga bo der ei natt. viss eg ikkje huske feil saa va nettsiden http://www.blogger.com/www.elpancho.org noge i den dur jaffal. koste 240 bvs per natt, om man komme om morgenen og reise om kvelden neste dag .

paa soendag saa va me ude aa gikk litt tur, aa me blei saaa blaude!!! d va akk som me hadde dusja i en halvtime med kler paa. d e jo karneval og alle bare hive vann. til og med saann gamlebestemoedre!! selvfoelgelig e d jo litt min og ida sin feil siden me e utlendinger.. d va streess!! d e jaffal ingenting av det naar dokk komme.
paa loerdag den 20 e d karneval her. eg glede meg kjempe masse! :D

Paa fredag sga meg og ida ud me en kunstner som laere ongange aa teina. siden eg spuirte om eg kunne se bildene hans`:p han har reealistiske bilder og skulpturer. lol.

Maa nesten lesa litt spansk og siden eg sga paa skulen imaara...
eg sga innom paa internettkafe imaaraa. komme ikje paa noge meir aa skriva naa :p haha.
@gryhege: di kalle meg chinita fordi eg e "fra" china. d e bare saann her. :p
besitos,
liiiinhhh" "

Vi gleder oss over at hun trives og jeg gleder meg til å besøke henne og få oppleve Bolivia med egne øyne....

Første livstegn fra Linh Jeanette

Første mail fra Linh Jeanette i Bolivia, 2 dager etter ankomst.
Et lite utdrag:

javeeell.. halo! eg hadde jo egentlig planer om aa komme meg paa internettkafe i dag, men det blei heller t at eg skrive mail paa den pc'en som staar paa barnehjemmet, selv om den e utruuuuulig TREIG!!! derfor, ingen skype.. di har forresten ikkje det programmet heller her...

flyturen gikk greit! foelte at eg hadde veldig mye haandbaggasje saa eg streste jo egentlig litt med det, men det gjekk jo fint. paa flyplassen saa moette siw og elise meg (elise e hu som va her foer meg, reiste i dag.. :( ) siw hadde til og med tatt med blomster!

eg har tenkt meg paa spansk skule, saa eg sga imaaraa te byen, bjunne kl. 10 og saa sga eg ha 3 timer. eg foele at eg maa kjoera spansken paa high speed. gloemte jo selvfoelgelig den regelbogaa som eg hadde lagt .... :(((( ingen kan et einaste ord engelsk heller så spansken maa komma fort..

elise har vist meg bittelitt av byen, den e SYKT STOR! aa eg proeve aa huska alt men det blir saa mye.. her finns INGEN trafikkregler, saa aldri om eg sga proeva aa kjoera i dette landet!! men man komme frem med enten taxi, taxi trufi eller micro. (kan selvfoelgelig gaa og.. men lism, ya'll know me! pluss at d e saa sykt masse folk aa biler saa ligasaagreit aa kjoera) taxi'ene kan vistnok ver ganske tricky.. d e mange som e pirattaxier aa d vtt du egentlig ikkje foer du har satt deg inn. masse voldtekter aa saann, saa egentlig saa e ikkje taxi anbefalt blei eg fortalt.. men assaa, d e som regel mest om nettene og kveldene men elise skjedde d aldri noge med, men ska selvfoelgelig vr obs paa d. taxi trufi e en slags "buss" bare i en personbil. ingen grenser for kor mange som kan sidda i ann, fylle ann heilt t d lism e fullt. di e ganske greie aa ta, men eg e litt saann der redd fordi at eg e saa redd for aa havna paa feil plass.. stedsansen e jo selvfoelgelig ikkje paa topp heller som dokk vett.. :// men d staar som regel i vindunaa kor hovedplassene di gaar t.`aasaa e d nummer paa di akk som en buss. di koste egentlig ingentign heller, saann 3 bolivianos, kansje 5. 1 bol e ca litt mindre enn ei krona som sagt. (100bol e ca. 80nok) saa d e noksaa billg her nede, koste liga mye uansett kor man sga, saa d e ganske greit. forresten, naar man tar taxi e d vanlig aa spoer foer man gaar inn kor mye d koste; alsaa man seie kor man sga aasaa seie di en pris. prute kansje litt t man blir enig, men paa dagtid t barnehjemmet e lism 25 bol MAKS. 30 kan man gaa opp t paa kveldene. aa e man ikkje fornoyd med service og viss di whine om meir penger saa gaar man bare ud uden aa betala.

forresten, mitt nye navn e chinita. og kor enn paa gadaa eg gar saa seie folk et lr aent; china la japanesa lr noge. men d e snart karneval her, siden d e snart karneval saa e d tradisjon her aa hiva vannballonger paa folk paa gadaa. vannballonger eller saann vanngevaer. aa d syns di e kjempe morsomt. men d e ikje gøy aa faa d paa seg, men egentlig e d jo litt loeje. meg aa elise va i byen idag aa daa fikk me en del, men elise faar jo uansett siden hu e blond :p som sagt, veldig mye folk over ALT!!

der eg bur e egentlig veldig fint, d e lism et eget hus, lite hus, i gaarden te barnehjemmet. dele rom med hu andra saa komme paa tirsdag. d e ei stua, bad og kjoekken. I BOLIVIA HIVE DI DOPAPIR I BOSS PAA SIDEN AV, til informasjon :) d e ikje varmt vann her omtrent, saa vaskemaskinen har bare kaldt vann. har egentlig ikkje spist saa mye mat her ennaa, saa eg kan egentlig ikkje heilt sei noge om maten. men elise har vrt veldig mye syk pga mat, har blant aent hall salmonella... kryr av hunder og.. elise blei bitt to ganger saa rett t sygehuset for aa ta rabies vaksine... ikkje spring rundt hunder, GAA.

d e saann at man kan bestemma korti en har lyst til aa jobba, men d sga vr saann omtrent 35 timer i vegaa. ongange gaar paa skulen saann halv 8 trur eg aa komme heimt i 1 lr 2 tiaa. d e 19 jenter her, fra 4-15 aar. 15 e forresten et veldig stort aar for de blir veldig stort feira! paa soendaga gaar di i kjerka fra halv 10 til halv 1. eg vtt egentlig ikkje koss det blir med jobbingen i og med at me komme jo t aa vr 3 stk som e her. hu finska e saann rundt 30 aar eller noge aa har komt fra chile dr hu har vrt paa et barnehjem trur eg. veldig koselig. :) d komme jo for d mesta t aa gaa ud paa aa lega med di, rydda, hjelpa t paa kjoekkenet, og saanne ting. lekser... di spise her tri gaange t dagen, aa eg kan spisa med di viss eg vil eller saa kan eg laga min egen mat. har kjoept inn masse nudler og.. eg trur forrtesten at eg e allergisk mot noge her nere.. eg e litt forkjoelt og itte flyet, men i gaar saa noys eg MAASSe, og d e egentlig tegn paa allergi,, d e forresten veldig varmt her.. saa eg springe rondt i kortboksa. paa morgenen fram t saann 12, e d greit med boksa, men saa blir d SYYKT varmt!! saa `paa kvelden igjen blir d kjoelig. finns ingen varme saa eg sove i ull. egentlig, blir litt varmt paa morgenen viss en sove t saaann.. 9 ;p

har egentlgi ikkje moett saa mye av di som jobbe her fast, men eg har troffe ei som hette tia sonya (alle blir kalt tia her, betyr tante), og saa e d en mann her som di kalle papa. ellers har eg egentlig ikje moett saa mange. hu som styre barnehjemmet, karla, hu sgo komma med blomster til meg imaaraa. saa d va jo koselig, men hu heller e jo nesten aldri her. di har en kunster som komme aa lera ongane aa tegna, han e veldig hyggelig... eg huske ikje kor mange d va som jobde her fast, men tilsammen blir d rundt 10-12 trur eg. di har faktisk to hunder og, en bokser som e gravid, sasha, og en sjefer, reina. di e slakke :p hahah di e heilt ufarlige og di e ganske soete :) di holde paa aa bygga et nytt hus her, siden d e for mange som bur i det huset di har. saa d blir antagelivis ferdig i april eller no, saa d blir jo kjekt. eg har litt problemer med navn og saaann, men d og komme nok med tida-... har bare vrt her i 2 dager :p ska som sagtr proeva aa komma meg paa internett kafe saann at eg kan bruga skype, men en mail funke jo og :)

mor: kor fadderbarnet ditt bur henn? kansje eg sga besoega han :)

blei forresten spurt om eg vill besoega di norske som sitte i fengsel her i cochabamba.. eg sa nei fust, d e jo synd paa di aa di sette stor pris paa aa faa besoek.. saa kansje eg sga ta meg en tur.. men me faar see, maa prioritera spansken..
eg lige egentlig bolivia ganske saa godt! :D barnehjemmet ligge saann omtrent paa en plass som hette tiquipaya, litt utforbi. saa d e jo landsbygd, og ja anni.. di har veier av grus, men ikje i heile bolivia.. :p d e langt inn t cochabamba. meir eller mindre enn time... men alsaa, d gaar jo fint. d e et lite stykke aa gaa opp t hovedveien, men blir nok vant t d. eg e mest redd for aa roda meg heilt vekk.. sga jo inn t byen imaaraa, sàa me faar jo se koss d gaar. hahaha :p men har jo godt av det og! SAAG FORRESTEN EN SLANGE I DAG!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! DN VA SAAAAAA EKKEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEL!!!!!!!!!!! ASJ! slanger e saa ekle!!! :((((( har ikje sett nogen edderkopper foreloepig men ei store billa som paa en maate sette seg fast i klenaa saann at du maa ta enn pinne lr no for aa slaa ann vekk :

eg lige meg her.. men eg e redd og.. i byen og saann,, for aa gaa meg vil aa ikje finna tbake fordi eg ikje klara forklara kor eg sga.. alt komme jo med tid selvfoeligelig...

eg e gla i dokk :)) savne dokk og..

chaaao! :D
linh

Torsdag 4. februar - dagen vi har ventet på

Nytt år - nye muligheter....
Årsoppgjøret krever sitt, det viser seg hvert år selv om vi tror at iår blir bedre enn tidligere.....

Januar er passert med snø og is for ikke å snakke om termperatur vi knapt har sett maken til.
Temperaturmessig har det vært rekort her, minus 18.
Snørekord er det også.. så lenge det har vært målinger på Sola har aldri snøen ligget så lenge som nå, pr. idag har vi hatt snødekke i 54 dager. Det ser ikke ut til at snøen vil forlate oss ennå ,så vi får bare ha tålmodighet:-)

Mange av våre venner og bekjente har iår reist sørover, vekk fra vinter og kulde.
Linh Jeanette har valgt å reise til Bolivia.

Det er ca. ett år siden hun fortalte at hun ønsket å arbeide på barnehjem gjennom Boliviafamilien.
Stor var vår overraskelse at hun hadde valgt nettopp denne organisasjonen som ble startet av en tidligere arbeidskollega av Jan på Phillips Petroleum Co., så denne organisasjonen hadde vi som foreldre kjennskap til.
Linh Jeanette fikk kontakt med Boliviafamilien i Sandnes og videre med Siw som driver barnehjemmet Corazon Grande Casa Baste Fanebust som ligger i Tiguipaya rett utenfor Cochabamba. http://www.corazongrande.org/index.htm
Tid for avreise ble avtalt med Siw og nedtellingen for Linh Jeanette startet.
Russetiden og eksamen ved St. Olav Videregående Skole ble avsluttet og en ny epoke i Linh Jeanette sitt liv begynte.

Jobb,
for å spare penger til flybilletter og til opphold i Bolivia.
Dagene har vært travle for henne, det endte opp med at hun måtte overta som butikksjef, en jobb hun etter vår mening klarte med glans.

I oktober var reisen i box og flybilletter bestilt og betalt.....
Nå startet den virkelige nedtellingen til avreisedagen 4. februar.
Vaksiner, pakkeliste.... mye som måtte tenkes på.... temperaturen, varme dager/kalde netter...

Det tok sin tid før Linh Jeanette begynte å pakke, det virket som hun når avreise nærmet seg, var handlingslammet.... Men med god hjelp av Ragnvald natten før avreise, ble koffertene ferdig pakket med kun nødvendige klesplagg :-) Takk Ragnvald, en reddende "engel"...

Det var mange som ville si farvel til "solstråla vår" så det ble mange avskjedsfester og middager.
Vi hadde familiemiddag kvelden før avreise, hvor middagen bestod av hjortestek. En vellykket og koselig kveld.

Tidlig torsdag morgen, 4. februar 2010 våknet huset til liv.
Alltid noe som må ordnes i siste liten, så det ble en kjapp handletur...
God klem fra Anni som nå ble enebarn og mange nusser senere fra Lady, satte vi oss i bilen for å kjøre til flyplassen. Jan møtte oss på flyplassen og innsjekkingen gikk for så vidt greit....
Ingen av oss likte at hun fikk beskjed om at hun måtte få boording card på hver eneste flyplass så nå fikk hun kun på første etappe fra Stavanger til Frankfurt. Men baggasjen ble "booket" helt fram, så det var nå en trøst...
Flyet på Sola var ca. en time forsinket, men det kortet bare ventetiden i Frankfurt.
Etter mange klemmer og noen tårer senere sa vi GOD TUR til vår kjære solstråle som nå bega seg ut i den store verden, helt alene. 37 timer skulle turen ta .... og nesten 4 måneder til hun ville være tilbake i Norge...

Flyturen til Frankfurt gikk greit og også å få boardingcard. Så var det bare å slå i hjel noe tid før det var ombordstigning i flyet som skulle ta henne til Sao Paulo i Brasil.
Mobiltlf. er en fin oppfinnelse og vi kommuniserte fra flyplass til flyplass, så vi fikk ta del i hennes reise.

Etter vel 12 timer i luften landet flyet i Sao Paulo og etter vel 1 1/2 time i kø for å komme gjennom passkontrollen, hadde hun nå 12 timer som hun kunne slappe av på eller prøve å sove på flyplassen. Flyet ankom tidlig om morgenen og ikke før kl. 17.00 om ettermiddagen skulle hun videre til Santa Cruz i Bolivia.

Hun hadde ikke fått sovet noe særlig på flyet så hun la seg på gulvet og sovnet....
Vi avtale at vi skulle ringe å vekke henne slik at hun kunne sove uten å tenke på at hun kunne komme forsent til flyet....
Boardingcard for flyet videre til Santa Cruz ble ordnet likeså fra Santa Cruz til Cochabamba.

Flyturen videre gikk greit og norsk tid ca. kl. 1.00 om natten 6. februar (kl. 20.00 lokal tid den 5. februar) landet hun trygt i Cochabamba. Der var Siw og Elise fra barnehjemmet og tok i mot henne. Siw hadde med blomster til henne, et stort øyeblikk og en drøm var gått i oppfyllelse....
få hjelpe foreldreløse barn og gi noe av sin hjertevarme til dem....

Vi fikk tlf. fra Linh Jeanette da flyet var landet i Cochabamba og hun fortalte at hun stod og ventet på koffertene, så ble forbindelsen brutt ......
men vi vet at hun nå er vel framme hos dem som nå skal få ta del i hennes utstråling og hjertevarme..
Hun ble selv overlatt til et barnehjem, men var så heldig å få komme fra Sør Korea til Norge og vokse opp i en familie med mor, far og søsken. Nå har hun mulighet for å gi foreldreløse barn noe igjen som ikke har mulighet til å få en familie å vokse opp i.

For oss her hjemme er ennå et barnerom tomt, men vi vet at der hun er nå gjør hun er god jobb...
Vi lar deg imidlertid ikke få oppleve dette helt alene, om 7 uker setter dine to søstre og mor seg på flyet til Bolivia for å få ta del i ditt midlertidige "nye liv".... vi gleder oss til å se deg igjen...og til å få et innblikk i ditt "nye liv"..

inntil da, så regner vi med at kontakten kommer til å skje gjennom e-mail.....

Førjulstid

Så ble det vinter i år igjen.... det har kommet mye snø idag til å være på Jæren, ca 25. cm.
På de årene vi har bodd her og det ble 28 år 13. november, har alltid brøytebilen kommet raskt.
I dag har vi hverken hørt eller sett noe til brøytebilen.... kan det være siden det er lørdag og det er Risa som har overtatt......
Anyhow... vi bor i en blindvei hvor det er en liten bakke med 5 hus nedenfor oss og hittil har ingen biler kjørt opp veien så det er ganske håpløst å komme ut med bilene våre.
Vi var en tur ute i 21.00 tiden i kveld for å kjøre Sven Michael til togstasjonen. Det var på hengende håret at det gikk.... skjermen på bilen var plog for snøen i veien... så nå er det bare å vente til noen biler får laget et sport slik at det er mulig å kunne kjøre...
I morgen er det søndag eller det er faktisk idag.... da skal vårt kjære "ekstra familiemedlem" ta toget kl. 7.00 om morgenen for å feire jul sammen med sin familie.... så "Tim" og baggasjen trenger nok litt ekstra hjelp for å komme til toget når bilen ikke kommer ut....
Jan og Linh Jeanette skal hjelpe til, slik at han og Tim kommer seg vel på toget i morgen tidlig...

Å se ut vinduet på all snøen som dette hekker og trær er veldig nydelig, kanskje vi får beholde snøen slik at det blir hvit jul.

Førjulstiden har så mange sider... julebord, baking til jul, gaver som kjøpes +++
I år har vi fått et fadderbarn, 7 år gamle Ervin Bruno Montero Espinoza fra Bolivia. Det er gjennom Boliviafamilien. Vi håper at vi kan være til hjelp for ham og også hans familie.
Boliviafamiliens motto er "Ingen kan hjelpe alle - men alle kan hjelpe noen"... fine ord..

Boliviafamilien ble stiftet av Baste Fanebust, jobbkollega til Jan i Phillips tiden. Så denne organisasjonen har vi kjent til lenge og det er denne organisasjonen Linh Jeanette skal jobbe gjennom på barnehjemmet "Corazon Grande Casa Baste Fanebust" i Cochabamba.

Svigerfar og Dalane Tidende

Dalane Tidende har vært en viktig del av min familie.
For meg siden jeg kom inn i familien for 34 år siden og fram til idag.
Først svigerfar, Alf L. Barstad som redaktør og så min kjære ektefelle som styremedlem i 15 år.
Tre ganger i uka kommer Dalane Tidende "dumpende" ned i postkassa på Bryne. Vi må følge med hva som foregår i OKKA BY og stedet der vi har vårt kjære landsted.

Artikkelen idag, mandag 14. desember 2009, Pressehistoriske tilbakeblikk skrevet av Keth Odland, ga et godt bilde av min kjære svigerfar de årene jeg var så heldig å få ta del i hans yrkesaktive liv. Han var en handlingens mann men også en kjær, omsorgsfull ektefelle, far, svigerfar og farfar.

Museumsbestyrer Leif Dybing har skrevet jubileumsboka om Dalane Tidende som kommer ut 18. desember og hele vår familie ser fram til denne førjulspresangen.

Jeg "sakser" fra Dalane Tidende avsnittet 1973 (mandag 14.12.2009):
"Når vi i ettertid ser på ansettelsen av den 56 år gamle redaktør Barstad i 1973, kan det ikke herske tvil om at det var et klokt valg som ble foretatt.
Det DT Barstad overtok i 1973, var riktignok en avis med brukbar økonomi, men dette kan vanskelig sies å være på grunn av avisens redaksjonelle ledelse. Norge hadde lenge vært inne i en økonomisk oppgangstid. Men DT var som ei skute i et partsrederi under seilskipenes svanesang på slutten av 1800-tallet. Selv om skuta brakte inntekter til eierne var den basert på en foreldet teknologi som vanskelig kunne takle dagens oppgaver og var helt ute av stand til å takle morgendagens oppgaver. Men der det gamle rederiet var en stibeint organisasjon der styremedlemmene hadde personlig økonomisk interesse i å holde vraket flytene lengst mulig for å presse mest mulig ut av kaptein og mannskap, hadde DT et styre som kjente sin nye redaktør og som framfor alt var interessert i å gi Egersund og Dalane et godt og samtidig selvstendig og uavhengig avistilbud i framtida.
Men det måtte handles raskt. For å unngå forlis var det helt nødvendig å foreta en oppgradering av hele avisen og stikke ut ny kurs for veien mot framtida.
Når en i ettertid leser redaktør Barstads velkomshilsen til sine lesere i 1973, ser en at dette må være skrevet av en person som har innsikt i og forstod viktige sider av de utfordringene DT stod overfor.
Da redaktør Barstad på slutten av året 1984 overlot roret til Gunnar Kvassheim etter å ha sittet som redaktør i 12 år, var det en begivenhetsrik tid han hadde ledet Dalane Tidende gjennom. Da han ankom Eie i 1973, var han den eneste redaksjonelle medarbeideren i en avis som ble produsert ved hjelp av en foreldet teknologi fra slutten av 1800 tallet. Han forlot et Dalane Tidende som var i framgang med vekst både i annonser og opplag.
Han forlot en avis som hadde et topp moderne trykkeri og som hadde fire faste redaksjonelle medarbeidere og ytterligere fire løsmedarbeidere rundt om i Dalane. Den 68 årige redaktøren kunne gå fra borde med hevet hode i trygg forvisning om at han overgav styringen av en mediebedrift i framgang til sin 32 årige etterfølger, en etterfølger som hadde vært tilknyttet avisen like lenge som han selv hadde vært redaktør.
Jubileumsbokforfatteren Leif Dybing uttryker det slik: Med Barstad i redaktørstolen gjennomgjekk Dalane Tidende den snuoperasjonen som ble redninga for avisa. Det var heldig og heilt nødvendig for avvisa at Barstad kom på banen. Han såg at avisa hadde problem. Han såg behovet for å gi avisa eit nytt og moderne preg og meinte at vegen å gå blant anna var å la dei unge medarbeiderane koma fritt til orde."

Dette er sterke ord, men gode ord for meg og mine.
Vi ser fram til å få lese jubileumsboka.

Det går mot jul...

Tone ved inngangen Fristaden CHRISTIANIA.

Julen nærmer seg med raske skritt, en koselig tid.... men til tider travel.
Torsdag opplevde vi julekonserten "Stille natt Hellige natt" i Gand Kirke med Rune Larsen & Co.
Det har blitt tradisjon, denne konserten må vi ha med oss, om vi så reiser til Trondheim som vi også har gjort...
Fortsettelsen startet tidlig fredag morgen med avgang fra Stavanger Lufthavn og turen denne gang gikk til København.
En langhelg i København var noe vi lenge hadde sett fram til.
Fredag hadde vi flere timer på "Strøket" hvor vi sugde inn julestemningen og folkelivet. Det er alltid koselig å vandre på "Strøket", gatemusikantene, folkemulderet og alle butikkene..
Vi avsluttet dagen med besøk i Tivoli med julemarked, nydelig dekorert med lys overalt og så mange juleboder. Noen presanger ble kjøpt, Jan fikk seg risgrøt og jeg gløgg. Vannorgel fikk vi også oppleve, utrolig fassinerende.

Vi bodde sentralt, 2 min fra Hovedbanegården og 3 min fra Tivoli.
Etter en god natts søvn og herlig frokost hadde vi ønske om å besøke flere steder, så vi bestemte oss for å ta taxi mellom stedene.
Første stopp var Fristaden Christiania hvor vi hadde funnet ut at det skulle være julemarked.
Det brosjyren ikke fortalte var at julemarkedet ikke begynte før 10.12, men for en opplevelse.
Uten unnskyldningen om julemarkedet hadde jeg/vi aldri funnet på å reise til Fristaden Christiania, men for en opplevelse. Det å vandre i dette fargerike miljøet var spennende. En hel fargerik by åpenbarte seg med skole, barnehage, butikker, små fargerike hus, håndverksbedrifter+++ inkludert flere skilt med: fotografering forbudt.

Neste stopp var Christianborg slott hvor kunstneren Vebjørn Sand skulle åpne sin utstilling senere den dagen. Der var han i full gang med å klargjør isbroen som skulle smelte.... den var laget til klimamøte som skulle starte på mandagen.
Vi tok en tur omkring Christianborg slott og i Bibliotekhagen. Der var en statue av Søren Kierkegaard som jeg tok bildet av og sendte til Sven Michael.
Slottets hester var også en tur ute med vogn og kjerre, et flott syn.

Så gikk ferden til Lange Linje, "havfruen". Der var også "Survival of the fettest". Tidligere har jeg bare sett havfruen fra sjøsiden med båt, men nå fikk jeg oppleve den fra landsiden også.
Når vi først var der, tok vi turen rundt en vollgrav og gjennom en kasserne for så å komme til hjemmefrontsmuseet. Vi var en tur innom der før turen gikk tilbake til hotellet.

Det var nå tid for å tenke på turen til Roskilde.
Vi var så heldige å bli invitert til en tidligere kollega av Jan, Henrik som bor i Roskilde.
For vel 10 år siden jobbet Henrik i Norge gjennom et konsulentfirma og slik kom han til Stavanger. Henrik og Jan fant "tonen" og han overnattet bl.a. hos oss, tur til sør fylket ble det også, restaurantbesøk i Stavanger hvor jeg også var med og dette igjen avstedkom at for nøyaktig 10 år siden, var vi (hele familien) og besøkte ham og hans familie i Roskilde. En fin dag hadde vi sammen den gang.
Siden har vi hodlt kontakten med julekort og pga kontakten som var holdt, fortalte vi at nå skulle vi en langhelt til København. Henrik var ikke sen om å invitere oss til seg.

Mye skjer på 10 år og Henrik var nå skilt og forlovet med Muborak fra Tajikistan.
Vi tok toget fra København til Roskilde og der kom Henrik og hentet oss på stasjonen. Et hjertelig gjennsyn... rart å finne tonen med engang.
Henrik hadde kjøpt seg hus i Kirkebakken, et gammelt strøk av Roskilde. Huset var fra 1840 og kirken som var nærmeste nabo var fra 1080 og den eldste kirken i Danmark som fortsatt var i bruk. Hjemme ventet Muborak oss, et herlig menneske.
Vi fikk servert et nydelig biffmåltid og praten gikk livlig.... mange verdensproblemer ble løst i løpet av de 8 timene vi var der... tiden gikk veldig fort...

Henrik og Muborak hadde vært i Taikistan (hennes hjemland) i sommer og de viste oss bilder og som vanlig ble vi "to reisegale" bitt..... stikkord er SILKEVEIEN, ZARAFSHONDALEN, SAMARKAND. Ja tiden vil vise hva det blir til i fremtiden.

Vi måtte si takk for en fantastisk aften hos to utrolig koselige, hjertevarme mennesker og håper at det ikke blir altfor mange år til at vi ser dem igjen.

Søndag var hjemreisedag og været var ikke av det beste, så vi tok toget til flyplassen og hadde noen fine timer der med shopping og god mat.... til info, VI LIKER GOD MAT :-)

Vel hjemme igjen på Bryne var det tid for adventstund sammen med barn, ekstra barn ++

før vi mandag hadde en travel dag på jobb. Det er alltid mye som må tas igjen når en har hatt ekstra dager fri. Kvelden ble for min del benyttet sammen med tovevennene mine. Denne gang skulle vi til Berit og få se hennes nye hus. OG FOR ET HUS.... med den UTSIKTEN.... Det ble lite toving. I stedet ble risgrøt servert og alle fikk hver sin pakke, hvor jeg fikk en ekstra pga at jeg fikk mandelen i grøten..... herlig kake fikk vi også, en veldig koselig kveld sammen med gode tovevenner....

Tirsdag 8.12 gikk turen til Egersund og skattebetalerforeningens årlige kurs på Grand Hotell. Vi benyttet anledningen til å ta oss en tur i JULEBYEN som var stengt, ja selv CHOCOLADEFABRIKKEN var stengt, til vår store skuffelse. Men vi håper på at det byr seg en annen anledning til å kunne få oppleve CHOCOLADEFABRIKKEN hvor vi har andelsbevis i og ikke minst julebyen med syngende munker......

FØRJULSTIDEN er en fin tid.......

Adolf Vind Bircheland

Ja, hvem er nå denne Adolf Vind Bircheland som jeg er venn med på facebook.
En ekte egersunder, må han være og godt kjennskap til meg og mine.

Det har stått flere artikler om han i Dalane Tidene og han fører en utmerket penn slik at han også har skrevet flere leserinnlegg i DT. Interessant lesing for noen og enhver. Det pirrer nyskjerrigheten, hvem er nå denne Adolf som forlyster seg med Tondylbærvin, spår i kaffegrut, har kjennskap til både Beiarlunden og Nokaasen.....
www.adolfvindbircheland.blogspot.com

Adolf er venn med alle slag av folket. Han "blinker med lysan" og sprer sitt gode humør til alle som er innom hans facebook profil og blogg, for blogge gjør også Adolf.

Jeg og min kjære hadde en uforglemmelig helg på Hauen en helg i juni. Da åpenbarte Adolf seg for oss, en utrolig opplevelse. Vi "snakket" lenge sammen og han var overrasket at vi hadde mobilt bredbånd på Hauen. (tiden går fremover også for Hauen) Gjennom samtalen som varte flere timer en natt til søndag, kom det frem hvem Adolfs virkelige navn er.
Dette var så avslørende at neste morgen var hele vår samtale strøket fra Adolfs facebook.

Ifølge Stavanger Aftenblad idag den 8. desember 2009 (artikkel skrevet av Arnt Olav Klippenberg), ser det ut som Adolf Vind Bircheland lever på lånt tid. Alt har en ende men du og du så koselig det har vært å få ta del i Adolfs skriverier.... så lenge det varte....