Våknet idag til litt regn. Dagene så langt har hatt sol og ca. 30 grader.
Men det gikk ikke lenge før regnet holdt opp og sola viste seg igjen.
I dag skulle vi på tur for å se området her. Allerede kl. 8.30 kom Frementours og hentet oss i bil, en koselig ung dame og en ung herre som sjåfør.
Vi startet med å kjøre til byen Tiquipaya som betyr blomst + sted. Vi stanset i sentrum og hadde en rusletur rundt i midten av sentrum. Nydelige trær og blomster og små fortausboder hvor de solgte peanøtter, kaker, frukt og blomster - mye gladijoler.
Det er et universitet i Tiquipaya som heter Univalle som er privat. Her kommer det studenter fra mange land i Sør-Amerika, spesielt fra Brasil, og de studerer som regel medisin ettersom det ikke er opptaksprøve i Bolivia.
Det var mange fargerike kvinner å se i sine fargerike kjoler med tørkle knyttet på ryggen til enten å ha barnet sitt i eller å ha det som handlepose. Hvit hatt har de også, detg er et utrolig flott syn å se disse kvinnene, som kalles Cholita kvinner.
I dette distriktet dyrkes mye hvete og mais.
Av maisen lages det drikker som benyttes spesielt til frokost.
Det er hvit, gul, rød og lilla mais som kokes til en tykk saft som kvinnene stod og solgte..... jeg ville ikke prøvesmake... Linh Jeanette liker det kjempe godt!!
Vi fortsatte til Quillacollo, byen med marked og en stor kirke.
Vi tok en titt på bodene og var inne i kirken, nydelig kirke hvor det ble holdt katolsk messe da vi var der.
Her opplevde vi også do uten sete, ja så har vi fått prøvd det også :-) Godt å ha antibac med...
Trafikken i Bolivia er spesiell for oss fra Norge med alle trafikk reglene. Inntil nylig kunne enhver kjøpe seg et sertifikat og her gjelder ingen trafikkregler. Kommer en til et kryss er det den som burter først som har forkjørsrett.... og kilometergrense finnes ikke.... så her går det for seg. Vi så bl.a. en bil som var pakket HELT full, det tøyt ut bakdøra og i frontsete hadde de fått plass til 5 personer..... Godt det ikke ble noe av som jeg tenkte, å leie bil her .
Bolivia er det fattigste landet i Sør Amerika og har 800 000 gatebarn. Dette fikk vi sett tydelig idag, så barne som er på Corazon Grande er virkelig priviligerte. Dette er en så annerledes verden enn hva jeg noen gang har sett, er priviligert som har fått mulighet til å reise hittil.
De har også en arbeidsløshet på ca. 40%, så det sier ALT.
Her er mye løshunder og de kan ha rabbies. Mange har hunder til vakt mens katten er kjæledyr.
For 10 til 20 år siden emigrerte mange til Spania og USA og fikk seg et bedre liv der.
Men nå blir de stort sett værende og må gjøre det beste utav situasjonen.
Vi kjørte til en økologisk park som tilhører fjellet Tunari. For å komme dit måtte vi forbi mye jeg vil kalle falleferdige hus eller slum.
Parken lå vel 400 meter høyere enn Cochabamba som ligger på ca. 2600 meter o.h.
Parken var fin med fossefall.
Vi reiste så til Pairumani hvor jomfruen tilbes, her kommer pilgrimmer fra hele området.
Det var en flott hage med bl.a. kaktus. Fjellet hvor statuen av Jomfruen står på heter Urkupiña, og en gang i året kommer det pilgrimer fra hele Bolivia, gående for å tilbe Jomfruen av Urkupiña. De ber om alt, og man kan kjøpe små figurer av ting man ønsker å be om, for eksempel finnes det figurer av hus, biler, avgangsdiplomer etc etc.
Turen ble avsluttet med litt lunch, alle var nå sultne.
Etter å ha fordøyet inntrykkene ønsket den yngre garde litt kontrast :-) De tok seg en tur og fikk pedikyr og manikyr og kom så flotte tilbake til hotellet...
Dagene flyr, men heldigvis har vi ennå 5 dager igjen å få et bilde inn i "Linh's" verden...
Men det gikk ikke lenge før regnet holdt opp og sola viste seg igjen.
I dag skulle vi på tur for å se området her. Allerede kl. 8.30 kom Frementours og hentet oss i bil, en koselig ung dame og en ung herre som sjåfør.
Vi startet med å kjøre til byen Tiquipaya som betyr blomst + sted. Vi stanset i sentrum og hadde en rusletur rundt i midten av sentrum. Nydelige trær og blomster og små fortausboder hvor de solgte peanøtter, kaker, frukt og blomster - mye gladijoler.
Det er et universitet i Tiquipaya som heter Univalle som er privat. Her kommer det studenter fra mange land i Sør-Amerika, spesielt fra Brasil, og de studerer som regel medisin ettersom det ikke er opptaksprøve i Bolivia.
Det var mange fargerike kvinner å se i sine fargerike kjoler med tørkle knyttet på ryggen til enten å ha barnet sitt i eller å ha det som handlepose. Hvit hatt har de også, detg er et utrolig flott syn å se disse kvinnene, som kalles Cholita kvinner.
I dette distriktet dyrkes mye hvete og mais.
Av maisen lages det drikker som benyttes spesielt til frokost.
Det er hvit, gul, rød og lilla mais som kokes til en tykk saft som kvinnene stod og solgte..... jeg ville ikke prøvesmake... Linh Jeanette liker det kjempe godt!!
Vi fortsatte til Quillacollo, byen med marked og en stor kirke.
Vi tok en titt på bodene og var inne i kirken, nydelig kirke hvor det ble holdt katolsk messe da vi var der.
Her opplevde vi også do uten sete, ja så har vi fått prøvd det også :-) Godt å ha antibac med...
Trafikken i Bolivia er spesiell for oss fra Norge med alle trafikk reglene. Inntil nylig kunne enhver kjøpe seg et sertifikat og her gjelder ingen trafikkregler. Kommer en til et kryss er det den som burter først som har forkjørsrett.... og kilometergrense finnes ikke.... så her går det for seg. Vi så bl.a. en bil som var pakket HELT full, det tøyt ut bakdøra og i frontsete hadde de fått plass til 5 personer..... Godt det ikke ble noe av som jeg tenkte, å leie bil her .
Bolivia er det fattigste landet i Sør Amerika og har 800 000 gatebarn. Dette fikk vi sett tydelig idag, så barne som er på Corazon Grande er virkelig priviligerte. Dette er en så annerledes verden enn hva jeg noen gang har sett, er priviligert som har fått mulighet til å reise hittil.
De har også en arbeidsløshet på ca. 40%, så det sier ALT.
Her er mye løshunder og de kan ha rabbies. Mange har hunder til vakt mens katten er kjæledyr.
For 10 til 20 år siden emigrerte mange til Spania og USA og fikk seg et bedre liv der.
Men nå blir de stort sett værende og må gjøre det beste utav situasjonen.
Vi kjørte til en økologisk park som tilhører fjellet Tunari. For å komme dit måtte vi forbi mye jeg vil kalle falleferdige hus eller slum.
Parken lå vel 400 meter høyere enn Cochabamba som ligger på ca. 2600 meter o.h.
Parken var fin med fossefall.
Vi reiste så til Pairumani hvor jomfruen tilbes, her kommer pilgrimmer fra hele området.
Det var en flott hage med bl.a. kaktus. Fjellet hvor statuen av Jomfruen står på heter Urkupiña, og en gang i året kommer det pilgrimer fra hele Bolivia, gående for å tilbe Jomfruen av Urkupiña. De ber om alt, og man kan kjøpe små figurer av ting man ønsker å be om, for eksempel finnes det figurer av hus, biler, avgangsdiplomer etc etc.
Turen ble avsluttet med litt lunch, alle var nå sultne.
Etter å ha fordøyet inntrykkene ønsket den yngre garde litt kontrast :-) De tok seg en tur og fikk pedikyr og manikyr og kom så flotte tilbake til hotellet...
Dagene flyr, men heldigvis har vi ennå 5 dager igjen å få et bilde inn i "Linh's" verden...





