tanker etter en tur

Ja så er vi vel hjemme etter 7. tur til USA og kofferter tømt.

Det var på mange måter en opplevelsesrik tur, men en tur til ettertanke.

Nå har jeg gått noen runder med meg selv og gjort opp status.

Busstur i USA blir det ikke mer, men neste tur med leiebil er allerede under planlegging...
dette kontinentet tiltaler oss.......

Denne turen har også gjort at når jeg nå har gjort opp status, blir det også andre endringer i mitt liv........ den som følger med vil få oppdatering etter hvert.....

Ja slik kan det gå!

Bilder fra årets tur til USA blir lagt ut her http://picasaweb.google.com/tonebilder2010usa/

Onsdag, Seattle ......

På restaurant i The Space Needle, Seattle - 184 meter o.h.

Utsikt fra the Space Needle i Seattle

The Space Needle i Seattle med restaurant på toppen 184 m o.h,

Onsdag forlot vi gruppen for å ta ut på egenhånd.
Vi dro på shopping og måtte bl.a. kjøpe en ny koffert. Mens vi var på Maysey gikk brannalarmen så det fikk vi også prøvd. Alle ut.

Koffert ble funnet så nå var det bare å handle ivei, nå hadde vi i hvertfall plass nok :-)
Noe klær ble kjøpt og også andre ting uten å si mer ......

Deretter fikk vi et ublidt møte, det kan skje så mangt,....... som gjorde at vi valgte å ikke delta på avskjedsmiddagen på Ivars. Isteden tok vi skinnebussen til The Space Needle og der hadde de også ledig bord i restauranten. Så vi fikk vindusbord 184 meter o.h. en fantastisk opplevelse. For en service og ikke minst for en nydelig utsikt. Dette var noe for meg som vil ha "nytt" hus hjemme med utsikt ......
Dette var vel verd alt styret når vi dagen etter fikk høre at maten på IVARS hadde vært dårlig.

Vi tok også en tur til Pike Marked og der ble det også en del handel. Der hadde vi vært i 2007 men det er et spesielt sted så vi måtte ned for å få med oss stemningen.

Ja alt har en ende
Kl. 5.50 var det opp og frokost.
Kl. 7.00 gikk bussen til flyplassen i Seattle.
Turen fra Seattle til Chicago gikk greit og jeg fikk beitnt fram sove 3 ganger på turen.

I Chicago hadde vi 5 timer å vente, så vi måtte ha oss noe mat og etter måltiden hadde vi en fantastisk opplevelse, en opplevlse en ikke opplever mange ganger i livet.

Jeg snudde meg og hvem satt der, jo Jans tremenning Are Barstad fra Kongsberg som hadde vært på jobb i Chicago og som egentlig skulle reise hjem fredagen, men som hadde booket om og som nå skal ta samme fly som oss….. to tremenninger møttes for første gang og i det store utland...
Jeg har hatt kontakt med Are og Wendy på facebook så jeg visste hvordan de så ut. Jeg hadde også "chattet" litt med ham da vi var i Seattle og jeg fortalte at vi skulle hjem
dog på forskjellig dag og med forskjellig fly....
men det endte opp med at det ble til og med samme fly fra Chicago til København på oss.
Håper å treffes igjen, MEN i Norge neste gang :-)

Turen over Atlanteren gikk greit. Vi ville oppgradere men fikk i stedet tilbud om nødutgangplass og dermed slapp vi å bruke poengene våre.
Så vi hadde en behagelig tur på 8 timer.

Ankommet København var det igjen å vente 3 timer og da var jeg sliten....
så vi hadde ikke mer enn kommet ombord i flyet som skulle ta oss fra København til Stavanger, så sovnet jeg og våknet ikke før flyet skulle ned for landing.

Vel nede på norsk jord bar det rett hjem og utpakking ....

Tirsdag 21.9 fra Edmonds om Paulsto til Seattle

Tidlig opp for å dra til Paulso med ferje.
For en liten nydelig by, norsk som noen.
Denne byen hadde jeg lyst å besøke på vår tur i 2007 hvor vi hadde ungene med, men tiden strakk ikke til, så nå skulle jeg endelig få oppleve "det norske av det norskeste" i Uniten, en virkelig opplevelse.

Der var norske flagg over alt og benkene langs gata hadde symboler med det norske flagget og vikingskip. Norske butikker med norske ting og ikke minst norske kaker.....

Der gikk vi rundt i det nydelige sentrumet før det var lunch i Sons huset der. Nydelig mat og selvfølgelig norsk med forrett: ertersuppe og så smørbrød og kaker.

Traff hyggelige mennesker med norske aner og jeg traff bl.a. en tidligere ordfører som jeg fikk pins av.

Deretter bar det av sted igjen med ferje til Seattle. Vel ankommet hotellet "Red Lion" gikk ferden til Sons lodgen i Ballard. Der var det dekket med snaks og noe å drikke.
Denne lodgen hadde eget hus som de hadde bygget selv. Bydelen Ballard var tidligere en norsk bydel.
Mange norskamerikanere var møtt fram og Jan viste en presentasjon fra vårt disktrikt, Jæren.
Deretter bar det tilbake til hotellet.
Det var tid for middag og vi spiste middag på hotellet sammen med Inge, Inga Marie og Leif, et godt måltid.

Mandag fra Wenatchee til Edmonds i WA

Middag om kvelden i Edmonds, WA

Jan på bokshopping

Som vanlig tidlig opp og idag våknet vi virkelig tidlig til å være oss kl. 5.45. Men det gjorde at vi hadde god tid til frokost og pakking.... ja de som kjenner oss vet at handel er vi goe på:-)

Vi kjørte gjennom Cascade fjellene over Stevens Pass, men det regnet slik at det var lite å se så vi fortsatte i vel 2 timer. Det ble opphold og vi stanset ved en grønnsakhandler langs veien som solgte all slags frukt og grønnsaker, godt å få strukket litt på beina.
Så bar det videre til luch i et supermarked. Der var det bokhandel med bøker til halv pris.... ja for å si det på godt norsk, Jan gikk amok ..... så nå må en ny koffert skaffes for å få alt med hjem.

Dette er helt vanlig når vi drar "over there".... 2 kofferter bort og alltid må vi kjøpe en under veis så vi har plass til alt når vi skal reise hjem....

Deretter var det tur til Boeingfabrikken hvor vi hadde 1 1/2 time omvisning. Veldig interessant å se hvordan flyene ble bygget.

Deretter bar det rett til hotellet Best Western Hotel Harbor Inn i Edmonds. Flotte store rom.
I kveld har vi alle vært nede ved havnen og hatt et bedre måltid, en veldig koselig kveld med mye drøs hvor også verdensproblemer ble løst......

Søndag fra Spokane til Wenatchee, Washington

at d e skynt å kjøra buss vett både Anne Irene og Otto :-)

D e skynt å kjøra buss....

landskapet vi passerte

Grand Coulee Dam, nord vest av Spokane

Devenport Hotell i Spokane som vi overnattet på natt til søndag.

Søndag, våknet til regn i Spokane, været kan vi ikke gjøre noe med så slik er det.....

Så var vi igang med vår 10. dag. Vi skulle ha stanset ved Spokane Battlefield state Park men pga regn og lite merket sted, ble det kun et kort stopp sittende i bussen og vi dro videre til neste attraksjon som var Grand Coulee Dam. Det er et kjempeanlegg som vi også så i 2007.
Men her skulle vi ha omvisning og det startet med film før vi ble kjørt til sikkerhetskontrollen som var noe av det MINST fantastiske jeg har opplevd.
Hele gruppen måtte ut og vi fikk beskjed om at ytterjakker, all elektronikk +++ måtte være igjen i bussen. Vi trodde vi skulle videre ikke tilbake til bussen etter sjekken. Sjekken var pga at vi skulle inn i selve damanlegget og de var redde for terror, vi norske er jo store terorister .-)
Alle gjennom sikkerhetskontrollen, av med belter, klokker ++++ brillene fikk jeg ha på....
og fotoapparat var lovlig å ha med.
MEN så kom guleroten.... alle gikk tilbake i bussen igjen.... hvorfor denne sikkerhets klareringen da når vi nå hadde alt tilgjengelig igjen, enten det var lommekniver eller revolvere..... ja for alle som ferdes i USA må jo være bevæpnet, en vet jo aldri hva som kan hende .-))))))))))))

Men tilbake i bussen var vi og ble fulgt av en følgesbil ned til selve anlegget.
Der var det ut av bussen og inn i selve damanlegget som var veldig stort, men på samme størrelse som vårt samlede Sira Kvina anlegg, men igjen ALT ER STORT I USA, så slik måtte jo dette også være. Vi hadde så omvisning i damanlegget, greit nok, veldig varmt..... bevæpnede vakter overalt også en utenfor som passet på bussen... så her var ingenting overlatt til tilfeldighetene.....
Var jo egentlig litt gøy også å oppleve dette, men jeg må si meningsløst.... ja ja guiden vår var i sjokk.... hadde han visst dette så......

Deretter hadde vi en herlig lunch i nærheten :-)

Jan har fått tak i noen "basselusker" som har lusket rundt.... så nasen e i ein klut, men det gir seg nok.... mye aircondition både i bussen og på hotellene.....

Etter lunch bega vi oss i vei igjen gjennom et nydelig landskap. Fantastiske fjellformasjoner kombinert med den flate prærien. Et stort uvær tornet seg opp og utrolige mørke skyer ble dannet. Virkelig fassinerende.
På denne veistrekningen mot Wenatchee så vi også mange fralfyttede homesteads, et trist syn, men gårdene var ikke store nok eller jorda ikke fruktbar nok til å kunne brødfø en familie.
Knut fortalte at han hadde vært inne i et fraflyttet gårdsbruk i Iowa, der stod alt som det gjorde for 20 år siden da gården ble fraflyttet. Til og med mat stod igjen i skapene.....

Ved ankomst Wenatchee i Wisconsin hadde skydekke sprukket opp og sola skein.... dette lige me...:-)

Lørdag 18.9 fra Missoula, Montana til Spokane i Washington

Tre generasjoner Fidjeland/Figland i Spokane

Doris 90 år, ........, Janet og Kaarin

kjempeopplevelse å treffe dem i gjen for 4. gang

I indianerreservatet

Ny dag nye muligheter.
Tidlig opp som vanlig, dette er ikke noe latmannsliv :-)

Klokka 9 var vi på veien igjen.
Venstre side av busen lys himmel og til høyre side massivt mørkt skydekke, når vil været bestemme seg.....

Vi kjørte inn i et indianerreservat og der besøkte vi en kirke som var åpen, for en nydelig kirke.
Deretter var det besøk på et indianermuseum, fantastisk flott. Det var en familie som drev det og "gamlefar" på 95 år fortalte fra livet på prærien og deretter spilte han på tromme og "sang", en flott opplevelse. Museet var også virkelig flott, mye interessant å beskue..

Så var det i bussen igjen og kjøretur i Rocky Mountains, fantastisk flotte fjell og fin natur med elver i dalbunnen og jernbanen som følger oss.

Vi hadde lunch i St. Reges i Montana. Min bestod idag av sandwisch med skinke, skikkelig god mat.
Neste stopp var Wallace i Idaho hvor jernbanebesøk stod på programmet.
De som ikke ville på museum kunne ta seg en tur i byen og det gjorde jeg.
Der var det årets parade med alle lag og organisasjoner som hører til i Wallace. Jeg snakket med en som hadde røtter fra Trøndelag og han fortalte at dette var tradisjon. I ca. 130 år hadde dette blitt arrangert.

Så bar det ut på landeveien igjen, denne gang på interstate 90 til Spokane.
Det skulle vi overnatte på Davenport hotell http://www.thedavenporthotel.com/index.php?act=/
våre ungers favoritthotell fa 2007. Det er koselig å være tilbake.

Men vår store opplevelse idag var å besøke Jan og Jack Praxel med familie.
Vi har truffet dem 4 ganger, 2 i Norge og 2 ganger i USA. Vi er virkeligh på bølgelengde så det er alltid like koselig å treffes. Rart at det bare var 2 år siden sist.

Mor til Jan kom også, 90 år gamle Doris, et herlig menneske. Likeså Kaarin og hennes venn pluss mor til vennen, så vi var mange rundt middagsbordet.
Tiden gikk bare så altfor fort, men vi håper å treffe dem snart igjen.

Fredag 17.9 fra Helena til Missoula i Montana

sangavdelingen med Svein Inge ved pianoet

Våknet til en kald dag i Helena, ca. 10 grader og litt regn.
Første stopp var i delstatsforsamlingens hus - The state Capitol i Helana.
Der hadde vi guide og gikk etterpå rund alene, en fantastisk nydelig bygning.

Deretter gikk turen mot Missoula over fjellpasset Mc Donald, der er vannskillet mellom øst og vest/Atlanterhavet og Stillehavet. Idag var det lavt skydekke, så turen ut for å ta det hele i betrakning ble sløyfet.
Men det var nydelig natur, veldig flotte fjell. Jeg er fassinert av fjell og fjellformasjoner, i fjellbunnen gikk gjerne en elv. Vi kjørte gjennom et frodig området med store gårder med mye kveg.
Framme i Missoula var det tid for lunch på et stort shoppingsenter før vi kjørte til hotellet.

Etter en uke på tur med lange dager ønsket noen å ta en pust i bakken. Så bussen kjørte til hotellet og alle sjekket inn, de som ønsket kunne være med til Fort Missoula, interneringsleir fra 2. verdenskrig.

Rett etter ankomst hotellet gikk strømmen. For meg var dette upraktisk da jeg ikke kom på internett men jeg var uvittende om at det satt folk fast i heisen som hadde stoppet.
At dette var våre venner Inga Marie og Leif som satt fast i 40 minutter før noen kunne få dem ut, var et sjokk å få vite.
Jeg tør ikke tenke på hvordan min reaksjon hadde vært, hvis jeg var i en slik situasjon,.
Men det ser ut til at de tok det med fatning.


kl. 18.00 var det tid for avreise til "Normanden" Sons of Norway lodgen i Missoula. Der var vi "veldig" ventet.
Betty Wing som jeg har hatt kontakt med tok vel imot oss og vi ble servert bøffelkarbonader som smakte nydelig. Dessert ble det også før det var div. program.
Sharon Tanberg hadde funnet en fane som emigrantene fra Time hadde tatt med over til amerika. Den ble etterlyst av Tarald og i begynnelsen av 2000 kom Sharon og moren over til Norge over til Bryne for å overlevere fanene i samme kasse den var blitt fraktet over til Amerika i. Sharon fortalte om dette og Tarald supplerte med sin versjon av historien. En flott historie!!

Deretter ble det sang av de norske deltakerne fra Leiv Eiriksson Lodge og også ringdans før det ble sunget norske og amerikanske sanger.
Lodgen "Normanden" synes dette var kjempekjekt å synge akkompagnert på piano av vår eminente musikkleder, Svein Inge, så det varte og rakk for Knut til slutt takket for oss
og ba alle være med å synge med ham Amazing Grace, et veldig flott besøk hos Normanden lodge var over.....