JeonJu

JeonJu Baby Home, JeonJu

Linh Jeanette foran døren til rommet hun hadde bodd på - JeonJu Baby Home



Onsdag 4. arpil

Tidlig opp til sol fra skyfri himmel, så ut til å bli en fin
vårdag.
Koffertene var pakket og etter en god frokost ble noen av koffertene
våre levert for oppbevaring på hotellet mens vi er på rundreisen. Greit å ikke ha så mye å dra på og som ikke
er nødvendig.

Klokka 9.00 kom volunteer Kwon Soo til vårt hotell for å være
vår guide/transelatør denne dagen. Hun
var nettopp ferdig med universitetsstudier men det var vanskelig å få jobb så
hun hadde da jobb som frivillig for Holt.

Vi gikk til Tbanen for å ta toget et stopp for så å skifte
linje og nye 5 stopp før vi endelig var kommet til Jeonju jernbanestasjon. Der skulle vi ta expresstog kl. 10.35. Et forholdsvis nytt togsett rullet frem og
for en opplevelse. Toget holdt en fart
på 280 km i timen og vi merket det knapt – helt utrolig. Vi suste av sted og etter 2 timer var vi
framme i Jeonju hvor Mrs. Song skulle møte oss fra Jeonju Baby Home.

Vi ankom i nydelig vær og ca. 15 grader – her var våren
kommet. Det viste seg at Mrs. Song var director for Jeonju Baby Home. Hun kjørte oss til hotellet hvor vi fikk
sjekket inn og ”kvittet ” oss med kofferter og deretter tok hun oss til lunch –
et ekte koreansk spisested. Vi var så
heldige å få sitte ved vanlig bord og stoler for oss ikke på puter på gulvet…..
Mat ble bestilt og mange små retter dukket opp på bordet.


Mat ble bestilt og mange små retter dukket opp på bordet. Sven Michael og Linh Jeanette er nok de som
er mest begeistret for koreansk mat, men må man ja så må man….. og det smakte
riktig så godt selv om å se på to hele fisker med øyne og hode ligge rett foran
tallerken, er ikke min sterke side…. Men
vi hadde mye moro under måltidig… Linh og Sven spiste av hjertens lyst og alt
skulle smakes på enten det var blekksprut eller andre ting som ikke jeg kunne
tenkt å tatt i min munn….. så dette var vellykket.

Etter lunch tok Mrs. Song oss med på biltur for å vise oss
litt av sentrum. Her var helt annerledes
enn i Seoul, eldre bebyggelse, ikke så mange skyskrapere å se…. smale gater. Midt i sentrum er det en "korean village" med
750 gamle hus, så det setter nok sitt preg på hele byen hvor det bor ca.
500.000 innbyggere.
Deretter satte vi kursen, 3 km fra sentrum, ut til
barnehjemmet hvor Linh Jeanette hadde vært
i 2 ½ mnd. Et renovert, nydelig
mursteinsbygning møtte oss. Rar følelse
å være her… Vi gikk inn og skoene ble
tatt av rett innenfor døren, så en etasje opp til kontoret hvor møter pleide å
holdes.



Vi benket oss alle rundt bordet. Mrs Song fortalte om barnehjemmet og fortalte
at hun hadde vært sykepleier her fra 1984.
På den tiden Linh var på barnehjemmet hadde hun jobbet med spebarn som bl.a.
skulle til Norge så hun hadde nok tatt seg av Linh. Det å treffe på personen som hadde tatt seg
av henne både når det gjaldt legebesøk og andre undersøkelser var
uvirkelig. Hun fortalte også at hun
hadde alle journalene sine fra hele tiden hun hadde arbeidet for Holt så
plutselig forsvant hun og kom tilbake med papirer som fortalte hva rom Linh hadde
vært på, at det var hun som hadde hatt ansvaret for henne og plutselig sier
hun,
NÅ ER DERE EN DEL AV MIN FAMILIE
Hun takket oss for at vi hadde tatt så godt ”vare” på henne
og det var en fornøyelse å se henne som voksen.

Var dette en frase eller mente hun dette…… DETTE MENTE HUN AV HELE SITT HJERTE. Da hun hørte at vi skulle være her til fredag
så ville hun få tak i en tolk til i morgen og ta oss med på tur for å se
området her. Likeså ville hun hente oss
på hotellet på fredag for å kjøre oss til togstasjonen.

Vi ble vist rundt på barnehjemmet og første stopp var rommet
hvor Linh Jeanette hadde tilbragt sine første måneder. Sengene var de samme –
utrolig sterkt å få ta del i hvor hun startet ….. sengene stod tett i tett og
babyer lå og sov i dem, rommet var lyseblått, rent og pent.

Deretter gikk vi fra rom til rom. Ungene var fra spebarn og
opp til 9 år gamle. Idag Vi hadde spurt om
det var noe hjemmet trengte som vi skulle ta med oss og svaret var: SNACKS
og det ble innkjøpt pluss kjekspakker.
Når vi kom til rommet for gutter 3-5 år, ble ”vår gave” levert og for en glede. Guttene jublet, dette var populært. En fryd å se….

Omsider var det tid for å si adjø til barnehjemmet for vår
volunteer skulle med toget tilbake til Seoul.
Linh Jeanette og vi hadde nå fått se hvor hennes førstemåneder
ble tilbragt og ikke minst hvem som hadde tatt seg av henne, det var en STOR opplevelse.

I løpet av disse første 6 dagene i Korea er mange brikker nå
falt på plass for alle våre 3 adopterte
barn.

I kveld har vi vært ute i byen for å se oss om og for å ha
oss litt middag. Den yngre garde spiser
koreansk mens vi ville ha vestlig mat.
Så Jan og jeg endte opp med biff, nydelig …

Dette har vært 6 begivenhetsrike dager, får bare innrømme at
dette er ikke noen hvileferie men en skikkelig opplevelsesferie, hvor vi nok er
mer trøtte når vi kommer hjem igjen til Norge enn før vi dro… men for en berikelse til våre liv…..