JeonJu

JeonJu Baby Home, JeonJu

Linh Jeanette foran døren til rommet hun hadde bodd på - JeonJu Baby Home



Onsdag 4. arpil

Tidlig opp til sol fra skyfri himmel, så ut til å bli en fin
vårdag.
Koffertene var pakket og etter en god frokost ble noen av koffertene
våre levert for oppbevaring på hotellet mens vi er på rundreisen. Greit å ikke ha så mye å dra på og som ikke
er nødvendig.

Klokka 9.00 kom volunteer Kwon Soo til vårt hotell for å være
vår guide/transelatør denne dagen. Hun
var nettopp ferdig med universitetsstudier men det var vanskelig å få jobb så
hun hadde da jobb som frivillig for Holt.

Vi gikk til Tbanen for å ta toget et stopp for så å skifte
linje og nye 5 stopp før vi endelig var kommet til Jeonju jernbanestasjon. Der skulle vi ta expresstog kl. 10.35. Et forholdsvis nytt togsett rullet frem og
for en opplevelse. Toget holdt en fart
på 280 km i timen og vi merket det knapt – helt utrolig. Vi suste av sted og etter 2 timer var vi
framme i Jeonju hvor Mrs. Song skulle møte oss fra Jeonju Baby Home.

Vi ankom i nydelig vær og ca. 15 grader – her var våren
kommet. Det viste seg at Mrs. Song var director for Jeonju Baby Home. Hun kjørte oss til hotellet hvor vi fikk
sjekket inn og ”kvittet ” oss med kofferter og deretter tok hun oss til lunch –
et ekte koreansk spisested. Vi var så
heldige å få sitte ved vanlig bord og stoler for oss ikke på puter på gulvet…..
Mat ble bestilt og mange små retter dukket opp på bordet.


Mat ble bestilt og mange små retter dukket opp på bordet. Sven Michael og Linh Jeanette er nok de som
er mest begeistret for koreansk mat, men må man ja så må man….. og det smakte
riktig så godt selv om å se på to hele fisker med øyne og hode ligge rett foran
tallerken, er ikke min sterke side…. Men
vi hadde mye moro under måltidig… Linh og Sven spiste av hjertens lyst og alt
skulle smakes på enten det var blekksprut eller andre ting som ikke jeg kunne
tenkt å tatt i min munn….. så dette var vellykket.

Etter lunch tok Mrs. Song oss med på biltur for å vise oss
litt av sentrum. Her var helt annerledes
enn i Seoul, eldre bebyggelse, ikke så mange skyskrapere å se…. smale gater. Midt i sentrum er det en "korean village" med
750 gamle hus, så det setter nok sitt preg på hele byen hvor det bor ca.
500.000 innbyggere.
Deretter satte vi kursen, 3 km fra sentrum, ut til
barnehjemmet hvor Linh Jeanette hadde vært
i 2 ½ mnd. Et renovert, nydelig
mursteinsbygning møtte oss. Rar følelse
å være her… Vi gikk inn og skoene ble
tatt av rett innenfor døren, så en etasje opp til kontoret hvor møter pleide å
holdes.



Vi benket oss alle rundt bordet. Mrs Song fortalte om barnehjemmet og fortalte
at hun hadde vært sykepleier her fra 1984.
På den tiden Linh var på barnehjemmet hadde hun jobbet med spebarn som bl.a.
skulle til Norge så hun hadde nok tatt seg av Linh. Det å treffe på personen som hadde tatt seg
av henne både når det gjaldt legebesøk og andre undersøkelser var
uvirkelig. Hun fortalte også at hun
hadde alle journalene sine fra hele tiden hun hadde arbeidet for Holt så
plutselig forsvant hun og kom tilbake med papirer som fortalte hva rom Linh hadde
vært på, at det var hun som hadde hatt ansvaret for henne og plutselig sier
hun,
NÅ ER DERE EN DEL AV MIN FAMILIE
Hun takket oss for at vi hadde tatt så godt ”vare” på henne
og det var en fornøyelse å se henne som voksen.

Var dette en frase eller mente hun dette…… DETTE MENTE HUN AV HELE SITT HJERTE. Da hun hørte at vi skulle være her til fredag
så ville hun få tak i en tolk til i morgen og ta oss med på tur for å se
området her. Likeså ville hun hente oss
på hotellet på fredag for å kjøre oss til togstasjonen.

Vi ble vist rundt på barnehjemmet og første stopp var rommet
hvor Linh Jeanette hadde tilbragt sine første måneder. Sengene var de samme –
utrolig sterkt å få ta del i hvor hun startet ….. sengene stod tett i tett og
babyer lå og sov i dem, rommet var lyseblått, rent og pent.

Deretter gikk vi fra rom til rom. Ungene var fra spebarn og
opp til 9 år gamle. Idag Vi hadde spurt om
det var noe hjemmet trengte som vi skulle ta med oss og svaret var: SNACKS
og det ble innkjøpt pluss kjekspakker.
Når vi kom til rommet for gutter 3-5 år, ble ”vår gave” levert og for en glede. Guttene jublet, dette var populært. En fryd å se….

Omsider var det tid for å si adjø til barnehjemmet for vår
volunteer skulle med toget tilbake til Seoul.
Linh Jeanette og vi hadde nå fått se hvor hennes førstemåneder
ble tilbragt og ikke minst hvem som hadde tatt seg av henne, det var en STOR opplevelse.

I løpet av disse første 6 dagene i Korea er mange brikker nå
falt på plass for alle våre 3 adopterte
barn.

I kveld har vi vært ute i byen for å se oss om og for å ha
oss litt middag. Den yngre garde spiser
koreansk mens vi ville ha vestlig mat.
Så Jan og jeg endte opp med biff, nydelig …

Dette har vært 6 begivenhetsrike dager, får bare innrømme at
dette er ikke noen hvileferie men en skikkelig opplevelsesferie, hvor vi nok er
mer trøtte når vi kommer hjem igjen til Norge enn før vi dro… men for en berikelse til våre liv…..

Tirsdag - en opplevelsesrik dag

Tirsdag 3. april

Våknet til snødrev…. Var jeg virkelig i Seoul eller befant
jeg meg på Bryne, ja der var jeg usikker….

Det viser seg at vinteren og våren i Seoul har vært meget
kald og dermed er våren noen uker forsinket. På denne tiden pleier det å være mange
trær i blomst, men det gjenstår ennå en tid før trærne er kommet så langt.
Snøen gikk over til regn og ved frokosten ble det diskutert
hva vi skulle gjøre om formiddagen. Den yngre garde ønsket å shoppe i nærheten
av hotellet. Jan og jeg ville til
Deoksungung Palace. Været tilsa at vi
ville ikke gå til fots, så det ble å ta
Tbanen en stasjon.

Vi tok turen dit og for en kulde ispedd kald vind, ja det
føltes utrolig kaldt. Men vi kom oss til
Palasset og det var veldig kjekt å se hvordan det så ut, fantastiske
utskjæringer.

Vel tilbake på hotellet var det å gjøre seg klar for dagens
STORE gjøremål – Holt. Holt Receiption
Center skulle besøkes og vi hadde fått avtalt tid til møte der kl. 14.00 for å
se gjennom mappene til Gry Hege, Sven Michael og Linh Jeanette. Vi hadde fått beskjed av Holt om å reise med
T-banen fra hotellet kl. 13.00 – alt tar sin tid her også med T-banen.

Vi gikk av på stasjonen vi hadde fått oppgitt og gikk så
godt det lot seg gjøre etter et kart vi hadde fått tilsendt. I Korea har ingen adresser slik som oss, de
bruker kjente/høye bygg som adresse. Så
vi gikk, så oss litt rundt og plutselig dukket det opp en godt voksen dame som
spurte om vi skulle til Holt. Jo vi
skulle det.....
og hun fulgte oss og viste vei og så gikk hun igjen før vi fikk sukk for
oss. Men nå var vi i hvertfall på rett
sted: Holt Center for International Adoption. Folk er utrolig hjelpsomme og
hyggelige her…

Vi ringte på og døren ble åpnet av en blid herre som ba oss
ta av skoene og vi fikk utdelt tøfler. Vi ble så geleidet 5 etasjer opp og
møtte Ms Lee som var sosialarbeider der.
Vi ble vist inn på et rom med bord og stoler og fant våre plasser mens
Ms Lee gikk for å finne mappene til barna.

Stemningen var til å ta og føle på – hver hadde nok med
seg….. hva ville mappene inneholde?
Informasjon vi allerede hadde, eller nye opplysninger – alt var åpent.

Ms Lee ankom med mappene og gikk gjennom en og en mappe og
viste ALT som lå i mappene pluss bildene vi har sendt gjennom årene til Holt
som f. eks. julekort – det var kjekt å se at de var tatt vare på. For alle barna var det både nye opplysninger
og andre opplysninger enn hva som var oppgitt da barna ble adoptert av
oss. Dette er jeg blitt fortalt at andre
også har opplevd men vi var nok litt i sjokk alle sammen……..

Etter gjennomgangen av mappene ble vi spurt om vi ville
besøke 1. etasje hvor barn som allerede hadde fått adoptivforeldre og barn som
ventet på å få adoptivforeldre var. Og det sa vi ja til.
Der var to rom med senger, utstyr og barn. Et stort
øyeblikk, her har to av våre barn vært en kort periode før de kom i fosterhjem
og så ble adoptert til Norge. Ungene
fikk hver sin baby og holdt og koste med, et rørende og minnerik opplevelse,
tenk disse barna er så heldige at de skal få en bedre fremtid enn hva
foreldrene kan gi dem og derfor er de gitt til adopsjon. Den yngste var to
måneder og eldste 5-6 mnd.

I Korea er det nå en del innenlands adopsjon men det settes
betingelser av adoptivforeldre i Korea at blodtypen til barnet skal matche en
av foreldrene……. Nå har regjeringen
bestemt at kun så og så mange kan adopteres til utlandet hvert år og de
fortalte at alle disse barna kom til å bli værende hos Holt for kvoten var
allerede oppbrukt for i år, for en skjebne…..
går det for lang tid blir barna værende på barnehjem i Koreea.

Omsider måtte vi si takk for oss og forlate disse nydelige
små babyene, men minnene og bildene har vi med oss tilbake til Norge.

Vi dro tilbake til hotellområdet vårt for å spise middag og
deretter ta en pust i bakken. To av dem
skulle så for å få en koreansk tatovering, ja ja sier nå jeg – hvert sitt valg…

Sven Michael og Ann Christin hadde lyst å ta en tur til
Lotte World Park – verdens største innedørs fornøyelsespark og vi foreldre ble med. For et nydelig sted,
utrolig vakkert og med mange attraksjoner. Her prøvde jeg bl.a. luftballong for første
gang, en utrolig opplevelse så høyt over bakken. Vi hadde en veldig koselig kveld og var ikke
hjemme før i 23.00 tiden og da var det tid for å pakke….

Vi forlater Seoul i morgen for å dra med hurtigtog
sørvestover til JeonJu…..

MANDAG - 2. april

Herlig å våkne til sol og fint vær selv om temperaturen ikke er mer enn 5 på formiddagen og gjerne stiger til 10-15 grader på dagtid.

Idag skulle ti besøke en Koreansk Village http://www.seoulkoreaasia.com/folk-village.htm
Vi hadde bestilt en guidet tur hvor bilen/bussen for vår familie kom og hentet oss på hotellet kl. 9.00. Gry Hege, Ann Christin, Jan og jeg skulle oppleve dette.

Sven Michael skulle prøve sine dresser så Linh ble med ham.

Vi dro avsted og etter en liten time var vi ved Villagen. Utrolig fassinerende å se disse 270 eldre husene og ha egen guide med som kunne forklare veldig inngående om både dette og hint...
Vi gikk rundt i ca. 1 1/2 time før det var et innslag av koreansk dansere. For en intensitet, fantastisk å se på - de må ha hatt en utrolig kondisjon som kunne holde et slikt tempo - det var kun unge herrer.
Det var flere butikker hvor de solgte tradisjonelle ting og jeg fikk med meg en nydelig koreansk nasjonaldukke til å ha i samlingen min.

Etter besøket i den Koreanske Villagen - det skal vistnok kun være to av dette slaget i Korea, gikk turen til et Ginseng Institutt - ja du leste riktig.... her var det bare å følge med selv om det ikke var hva jeg hadde mest lyst til.... vi ble høytidelig tatt imot og ført opp til orientering og deretter smaking av et brygg hvor de riktignok hadde tilsatt honning for at smaken skulle være mer søt, men for meg var den - huff pyton - ja ja nok om smaken, de hadde nok håpet å få solgt noe, men vi måtte nok skuffe dem der.....

Vi kjørte så videre og fikk sett president palasset, mye politi som passet på - ingenting overlatt til tilfeldighetene, men veldig kjekt å ha fått sett.

Jan og jeg kunne nå tenke oss litt mer vestlig mat så lunchen ble inntatt på TGI Friday med biff, et nydelig måltid hvor vi alle ble mette.

Etter en "pust i bakken" benyttet den yngre garde seg til å shoppe litt - blir aldri nokk shopping:-) Om flere kofferter på kjøpes er ennå uavklart, men tiden vil vise. Linh har i hvertfall funnet ut at med Korean Air til USA kan hun ha med to kofferter så der er nok det avklart, men for oss andre tar vi tiden litt til hjelp .-) Vi er nok en familie som liker å handle ..... JA JA noen laster skal vi ha :-) :-)

I kveld har Sven Michael truffet en av sine bekjente som bor her i Seoul. Linh var med ham og de har hatt en koselig kveld ute på byen med hans venn.
Rart å tenke på at her er vi i en helt annen verdensdel og så har vi altså koreanere som vi kjenner som bor i Seoul og har kontakt med mens vi er her, verden er ikke så stor.....

I kveld kom regnet - og her DATT REGNET NED i bøtter og spann..... håper det er forbigående....
i morgen er en av de STORE DAGENE for oss her i Korea.......

SØNDAG 1. april - Sven Michael arrived

Ny dag nye muligheter og ikke minst opplevelser ...

Føler det går bedre og bedre med "jetleggen", så våknet til noenlunde normal tid.
Fikk melding fra Sven Michael at flyet var forsinket og hadde landet i 8 tiden. Han ville ta toget inn til Seoul og taxi fra jernbanestasjonen til hotellet.

Vi andre hadde en god frokost i hotellets restaurant, i 9. etasje og planla dagen.
Dette er turen etter barnas ønske, vi voksne er "bare med" og er så heldige å få være med å dele deres opplevelser.

Vi regnet ut at ca. kl0kka 10.00 ville Sven Michael ankomme hotellet så etter frokost gikk vi ned i resepsjonen for å vente til han kom.
Der rullet en flott sort limousine opp foran hotellet - ja de studene de studenene, den ene kommer i flottere bil enn den andre, VI kom i en eldre varebil :-)

Det var så koselig å se Sven Michael igjen, 3 måneder siden forrige gang - gjensynsglede hos både den ene og den andre - endelig var vi samlet hele familien!

Sven Michael hadde dagens gjøremål klar - han skulle oppsøke en skredder og få sydd seg dress...
så han og Ann Christin dro avsted med undergrunnen. Det endte opp med at han bestilte to dresser, vester, skjorter og slips - det er gutten sin det..... :-)

Linh Jeanette hadde avtale med en tatovør og hun og Gry Hege tok undergrunnen dit for å få forklart hva hun ønsket. Hun ville ha tegnet en spesiell tatovering som for henne skulle symbolisere hennes tilknytning til Korea. Så en tegner er satt på saken:-)

Jan og jeg benyttet dagen til et besøk på Korean Was Museum.
Vi tok undergrunnen - ja de siste dagene er vi blitt riktig så kjent med undergrunnen i Seoul.
Med 25 mill innbyggere så tar det sin tid å komme fra sted til sted med taxi/bil så løsningen er undergunnen og det går tog hele veien.

Hotellet vårt ligger 100 meter fra nærmeste Tbane - så på alle vis bor vi midt i smørøyet, er veldig fornøyd med hotellet og dets beliggenhet. Betjeningen er helt super.

Korean War Museum var en stor opplevelse i seg selv. Kjempestor bygning med mange fine interessante skulpturer utenfor.
Norge bidro med feltsykehus i hvertfall etter krigen og dette var nevnt.
Husker en lege Havn ved SUS som fortalte om hans opphold ved dette sykehuset og hva erfaring han hadde gjort seg med koreanerne som folkeslag.

Da vi forlot museet og skulle ta metroen tilbake til hotellet kom vi inn i en undergrunn hvor vi virkelig sperret øynene opp..... der var to hele vegger langs rulletrapper og gulv med bilder fra Norges bidrag i Korea etter krigen i 1953 .... med beskrivelse "the relationskip started in 1953 between Norway and Korea" .... og for oss som har adoptert 3 barn fra Korea, startet egentlig adopsjonene fra Korea etter Koreakrigen...... det var det som var utslagsgivende at vi idag er foreldre til 3 unge med "røtter" i Korea.
Når vi kom lenger inn i undergrunnen møtte det oss flere vegger med bilder fra Norge - WELCOME TO NORWAY med bilder av årstider, fjorder og fjell pluss det norske flagget over alt. Ned rulletrappen møtte oss bildet av en stavkirke og under bildet av Stavkirken var det bildet av Operaen i Oslo - (Norge i går og idag).... det var ikke fritt for at dette var rørende... var vi virkelig i Korea...
Må tilstå at jeg tar meg i det flere ganger, er jeg virkelig i Korea..... mye er så likt Norge med unntak av språklet....

Vi hadde avtale at kl. 16.00 skulle min brevvenninne siden 1986 møte oss på hotellet og vi var alle invitert hjem til henne og familien.
So-Hyun og jeg hadde forsøkt to ganger tidligere å få til å treffes. I 2001 studerte hun i Albany, USA og vi skulle dit og treffe henne, men så kom 11. september og vi måtte avlyse hele turen vår.
I 2005 var det også meningen at vi skulle treffe henne i USA da hennes ektefelle studerte der, men igjen så skar dette seg - de reiste tilbake til Korea i juli og vi ankom først i september...
Men nå etter 26 år skulle vi endelig få til å møtes....
og plutselig var hun utenfor
kom springende inn
å Tone å Tone IT's A DREAM - IT's A DREAM.....
fantastisk endelig å se henne "person to person"....
Hun bodde litt sør i Seoul og letteste måte og komme dit var med bussen, så vi tok bussen til hennes hjem. Det tok 40 min.
Hun bodde i en ny bydel, 4 år gammel, med bare høyhus, flotte høyhus - en helt liten by med små butikker hvor en fikk alt en trengte, vi fant fort ut at dette var et bedre strøk!
Vi kom til hennes blokk og det viste seg at hun og familien bodde i 14. etasje - øverste etasje i blokken. Ut av heisen møtte oss en koselig tegning og ballonger - HER VAR VI VELKOMMEN. Sønnen på 6 år hadde laget velkomstplakaten "VELKOMMEN TONE, JAN, GRY, SVEN, LINH OG ANN BARSTADS " - VELDIG, VELDIG KOSELIG!! :-)

Leiligheten var på 110 m2 med egen hems. Det var kun to leiligheter som sognet til denne heisen.
En koselig, lys leilighet møtte oss - koselig å få oppleve et koreansk hjem. Og koselig å se igjen presanger jeg har sendt til henne i løpet av alle disse årene hvor de norske OL maskottene i tre hadde fått hedersplass på skapet. Hun viste også frem en ordbok hun hadde fått av meg i 1987 og som hadde vært Jans skoleordbok (liten gul/hvit fra engelsk/norsk - norsk/engelsk, hun ønsket nemlig i sin tid å lære seg litt norsk og derfor ble denne sendt til henne. Jeg hadde glemt dette så stor var overraskelsen når boken ble vist frem med Jans navnestempel i :-)

De hadde laget buffe mat - koreansk tradisjonell mat - og for et utvalg, ja her skulle vi ikke gå sultne tilbake til hotellet. Her var et bredt utvalg med all slags mat. De hadde gjort seg veldig for med å skrive navnelapper på hver matrett hva den inneholdt - helt utrolig! Nydelig dekket bord var det også, (synd at jeg ikke kan laste opp noen bilder allerede nå pga dårlig internettforbindelse - men bilder kommer).
Vi hadde noen koselige timer sammen hvor nydelig koreansk mat ble fortært og gaver utvekslet.
Et minne for livet.
Det gikk mot kveld og vi besluttet å si farvel for å ta bussen tilbake. So-Hyun skulle følge oss tilbake til hotellet - så koselige og vennlige mennesker, Linh Jeanette uttrykket det slik: hun er så søt!
På vei til bussen sier So-Hyun at vi kunne jo prøve T-banen selv om det tar lenger tid for fra dem gikk det førerløst tog som var veldig artig!

Vi passerte hovedveien på en bro og hovedveien hadde 5 kjørebaner i hver retning så det sier seg selv at her er det trafikk med stor T. Deretter i en tunell med nydelig dekorerte vegger av skogsbilder før vi kom til den nye T-banen hvor toget skulle gå fra. Og der kom toget, utrolig fassinerende å sitte helt foran og se hvordan det suste avsted i 85 km i timen - ja vi kunne selvfølgelig følge med på hastigheten også - og se møtende tok komme og passere.... det var en artig opplevelse! Med T-banen måtte vi skifte 3 ganger linje for å komme til hotellet, så det tok lenger tid enn med buss, men dette var det vel verd - en opplevelse rikere :-)
So-Hyun fulgte oss helt til hotellet og vi sa farvel og på gjensyn - regner med at jeg engang i fremtiden kommer til å treffe henne igjen...:-)

Etter en slik opplevelsesrik dag var det godt å kunne krype til køys i en god hotellseng før en ny dag ventet.....

Linh - what a surprise

Litt for mye penger ble tatt ut - Linh ble vår alles lånebank :-)

LØRDAG 31. mars 2011:

Ja, så fikk vi ikke sove allikevel og hva gjør vi da
JO
står opp for å ta i mot Linh Jeanette når hun ankommer hotellet i taxi :-)

Var og sjekket ankomsttider og så at flyet fra Los Angeles var i rute og landet 4.50
så etter å ha ventet 15 min kjørte en fin svart limousine opp foran hotellet og ut steg, solstråla fra Mexico :-) Gjensynsgleden var til å ta og føle på, utrolig godt å se henne igjen.

Og hun hadde overraskelse til oss, en tatovering... TRO HÅP OG KJÆRLIGHET OG STØRST ER KJÆRLIGHETEN
hun slutter ikke og overraske
Gaver hadde hun også, så vi hadde en koselig tidlig morgenstund på rommet til Ann Christin og Linh .-)

Nå gjenstår bare Sven Michael

Gleder meg til fortsettelsen..................

Vi møttes alle til frokost i 9 etg. på hotellet, en frokost som overrasket med mye godt spisende både for den ene og andre..
Planlegging av dagens gjøremål måtte til..

Vi startet dagen i delvis sol pga - jeg tror det er "smog" - lett skydekke som bare ligger der og gir dårlig sikt mot fjellene. Temperaturen var 3 grader i morges og sted vel til ca. 12, så her er kaldere enn normalt, men vi var forberedt på dette så vi har med varme klær!

Første post på programmet var sightseeing pr. buss - hopp på og stig av der du måtte ønbske, en veldig grei måte og se byen på. Vi valgte en 2 timers tur som bragte oss rundt til de fleste serverdighetene.
Jeg holder fremdeles på at Seoul er en fargeløs by men med vennlige mennesker.
Har ennå ikke hørt en bil med sirene......
Vi valgte å gå av på Ddongdaemun Marked etter å ha sittet i bussen i 1 1/2 time og dårlig luft gjorde at noen av oss døset av... så vi måtte beint fram ut for å få noe frisk luft - frisk luft i forurensingen av alle bilene, ja for her er biler.... med 25.000.000 innbyggere blir det slik...
Handel ble det lite av, men mye å "sjå" :-) Linh så flere butikker med nasjonaldrakter og det fristet, så vi får jo se hva det bringer...

Vi valgte å ta undergrunnsbanen tilbake til utgangspunktet vårt " Central Hall", like i nærheten av hotellet vårt, og der hadde vi lunch. Etter lunch tok den yngre garde turen til en som kan tatovering mens vi to så på vaktskiftet ved Deoksungung Palace, nydelige drakter - artig å få med seg... før vi gikk tilbake til hotellet for å trekke pusten før neste økt :-)

En brevveninne av Gry Hege gjennom 10 år, hadde invitert oss alle ut på restaurant.
Hun skulle komme til hotellet og hente oss kl. 18.00 og da det nærmet seg tiden ringte Gry Hege og fortalte at de ble forsinket for de hadde ikke funnet frem og tatt feil undergrunnsbane (her er 10 å velge i) som skyltes at en var stengt og dårlig forklart ( det aller meste står på koreansk og eb skal ikke langt utenfor bykjernen før ALT kun er koreansk)... ja ja slik er det...,
men dette medførte at Jan og jeg måtte ta oss av Suk Young inntil Gry Hege og de andre kom 15 min forsinket, da var de skikkelig stressa..... ikke bare bare i en stor ukjent by !

Suk Young var en koselig ung "dame" som studerte engelsk og samtidig underviste i engelsk, så det var lett å kommunisere med henne.
Vi dro alle sammen med undergrunnen til en annen bydel av Seoul hvor der var mye tradisjonell koreansk mat.
Vi ankom restauranten og bestilte flere forskjellige koreanske retter som alle kunne smake på... og jeg skal si at det kom skåler på bordet med all slags mat og mye tilbehør, en ny opplevelse:-)
Etter å ha kost oss med god mat og hyggelig vertskap, gikk Gry Hege og Linh sammen med Suk for å fortsette kvelden.
Vi andre dro tilbake til hotellet hvor det ble shopping på meg og Ann Christin. Og shopping ble det. Som nevnt tidligere bor vi midt i smørøyet, det er butikker på alle kanter så det er kort vei til butikkene.
Det er tydelig at i Seoul er det ikke mange puber som hjemme men folk går ut på lørdagskvelden for å handle og butikkene har dermed oppe til langt på natt.... så vi handlet og vi handlet... ja det ble flere handleposer å fylle i koffertene.... de av dere som kjenner oss vet at ME E GOE Å HANDLA :-) JADA!!

Har fått bekreftet at Sven Michael er underveis fra Paris og østover mot Seoul, gleder oss til å treffe ham i morgen tidlig, da er vi fulltallige her :-)

VEL ANKOMMET 30. mars

Ja så var vi vel ankommet - 4 av oss foreløpig...
Klokka er 3 om natta, vet ikke om dette er vist eller gale, det får bare tiden vise.....

Får i første omgang sløyfe bilder... internett linjene er ikke som i Norge...

Avreisen fra Norge gikk greit for oss alle.
Gry Hege og Ann Christin reiste vel 1 1/2 time før oss om Amsterdam.
Der var deres fly forsinket med 2 timer og det resulterte i at de fikk matkuponger og tlf. kort for å ringe til utlandet og dermed holdt de oss oppdatert hvordan deres avreise utviklet seg...

Vi ankom Frankfurt ca kl. 15.00 og skulle fly videre til Seoul 18.20.
Etter å ha tilbakelagt en km med å forflytte oss fra en terminal til en annen inkl. litt togkjøring var vi endelig på plass i "gaten"....
Vi håpet i det lengste å få oppgradert billettene men dengang ei, flyet var FULLBOOKET... ja ja, da fikk Jan finne seg i liten eller for å si det mildt, svært trang beinplass..... er ikke bare bare å ha en kropp med litt lengde ...
Men vel ombord i Airbuss A340-600 - et kjempefly med underetasje for toaletter og hvor det er et greit tilholdssted i - "hallen inn til toalettene" - for mennesker med vond rygg, les meg og min bedre halvdel for å strekke på beina :-) (slikt fly har vi benyttet en gang tidligere og det var fra Frankfurt til Denver i 2007 - så denne flytypen liker vi)...
fikk vi opplyst at en rullebane var stengt så her var det bare å vente på tur for å ta av... så etter to timer i flyet var turen kommet til oss....
og opp gikk det.....

Meget behagelig flytur :-) Vi merket endel turbulens når vi passerte Uralfjellene og over Gulehavet - ja det var jo som å fly over Nordsjøen med platformer som dukket opp...

Med en flytur på ca. 10 timer og 12 timer siden vi var ombord i flyet, var vi nå veldig spent på om når Gry Hege og Ann Christins fly skulle ankomme... kanskje det allerede var ankommet...

For oss tok det sin tid å komme gjennom passkontroll og imigrasjonsmyndighetene, mange fly som landet samtidig..... så dette tok vel en time.
Da vi omsider var vel igjennom stod en ung herre, Mr. Lee med skilt BARSTAD, vi ble hentet av Holt Children Services.
Nå var det å finne ut om KLM sitt fly fra Amsterdam som var forsinket var ankommet og jo
vårt hadde landet 12.15 og KLM 12.56
Jeg prøvde å ringe Ann Christin og med godt resultat.... de ventet på baggasjen og VIPS så var vi alle 4 samlet igjen og kunne kjøre i samlet flokk til hotell, Metro...

Turen inn, ca. 6 mil fra flyplassen, ga oss en følelse hvordan Seoul området er... grått, fargeløst... ja det var en litt rar følelse
Seoul ble bombet, nesten utslettet i Koreakrigen 1950 - 1953 så alt så og si er nytt siden den gang.
Hotellet vi bor på var det første turisthotellet som ble bygget og det var i 1960 (er restaurert :-) )
Turen fra flyplassen til hotellet tok ca. 1 1/2 time - her er det trafikk.... men omsider ca. kl. 15.00 kunne vi sjekke inn, noen mer trøtte enn andre..

Jeg sov ikke på flyet og heller ikke Jan, mens de to i den yngre garde, hadde fått seg noe søvn....
så etter å ha trukket pusten litt måtte vi ut og føle stemningen...
Hotellet vårt ligger midt i smørøyet, så det var bare å gå ut døren så var vi i små gater med restauranter, butikker, boder og et mylder av mennesker....
og ingen som forstår hva vi snakker om - tror vi i hvertfall :-)

Vi fikk oss et bedre måltid, tror jeg må kalle det noe kombinert koreansk/kinesisk - sterkt og godt smakte det....
Bodene/butikkene var en opplevelse, utrolig alt en kan kjøpe som søte sokker til hund (hadde tenkt å laste opp et bildet men det går ikke, linjen er for treg)...

I åtte tiden var vi modne for å finne sengen... det tar på å ikke sove en natt..... så det ble til at vi tok kveld i 20 tiden og det har medført at jeg nå skriver blogg i tre tiden om natten...

Tiden vil vise om dette er vist eller gale......
håper å ta oss inn igjen i løpet av en dag eller to .... håper

Vi har fått bekreftet at Linh er nå på vei over Stillehavet.... og er forventet ankommet Seoul innen en time....
skal bli kjekt å se henne igjen - solstråla vår som for tiden er student i Mexico....

Jeg får legge meg og forsøke å komme ut av dette....... å være døgnvill...

AVREISE

Så var kvelden før dagen kommet.....
Turen vi har forberedt i over ett år og endelig .....

Koffertene pakket, siste tlf. til Sven Michael, Linh og Gry Hege er tatt - alle har alt under kontroll!

I morgen formiddag reiser først Gry Hege og Ann Christin om Amsterdam. Så er det jeg og min kjære som flyr om Frankfurt. Deretter Linh som flyr fra Mexico om Los Angeles og tilslutt Sven Michael som flyr om Paris - og så møtes vi alle i Seoul :-)

Vi gleder oss og håper været er på vår side. Skal bli veldig kjekt å dra på tur sammen og til Morgenstillhetens land, dette blir en spesiell tur for alle sammen...

GOD TUR TIL MINE KJÆRE,

Vi ses i SEOUL :-)