7. april i Masan - påskaften

Våknet til sol fra skyfri himmel, men kaldt.
Rart å være i et land hvor påsken ikke blir markert i det hele tatt.....

Dagen idag har stått i kirsebærtreets tegn, blomstrende kirsebærtrær - et virkelig flott syn.
Vi var en tur ute i en av byene som er slått sammen til Masan (Masan består idag av 3 byer med totalt ca. 1 mill innbyggere) og her var mange allèer med kirsebærtrær.

En fjelltopp ble også besteget i nærheten av hotellet. Nydelige blomstrende kirsebærtrær og for en utsikt fra toppen av fjellet over hele distriktet, virketlig nydelig.
Her kunne vi tydelig se alle skipsverkene på rekke og rad. Lave eneboliger og skyskrapere hånd i ånd..... etter å ha vært på fjelltoppen gikk vi ned en annen vei og kom ned til eneboliger hvor gatene var smale og hvor der på skråplatået bak husene ble dyrket grønnsaker. Her var mange nydelig dører - er fassinert av mange av de nydelige dørene som finnes her.

I kveld fikk vi for første gang erfare hvordan våre 3 adopterte blit sett på. Vi andre fikk kniv og gaffel som bestikk til middagen mens våre 3 adopterte ble spurt om de ønsket pinner ..... vi måtte le alle sammen...
Ellers går det greit, men spåket er en bariære.... få snakker engelsk....

LANGFREDAG - JeonJu til Masan

Bussen som tok oss fra JeonJu til Masan

Ja så var det ”on the road again”..
I dag skal vi forflytte oss fra JeonJu til Masan pr.
expressbuss.

I går kveld fant Jan og Sven Michael ut at det var ikke
sikkert vi hadde fått riktige billetter til bussen, så i dag morges tok de
turen til buss stasjonen for å forhøre seg.
Når vi søker på internett er det
flere steder som har navnet Masan, så her ble vi virkelig i tvil. Vi har fått
oppgitt fra Holt at turen vil ta 4 timer
med buss men denne bussen tar bare 2 ½ time…. Jo det skulle være riktige billetter
selv om det stod 122 km fra JeonJu til Masan.

Etter frokost var det å pakke siste rest før vi ble hentet
av personalet fra barnehjemmet kl. 10.50
og kjørt til buss stasjonen. Vi var
blitt instruert om at vi måtte være ute i god tid da ”første mann til mølla
fikk først male” ellers ble det å stå hele turen på bussen.

Bussen vår skulle gå kl. 11.50 så vi ventet en stund før
bussen kjørte inn i spor 14 og da var den allerede FULL….. hm….
Vi klarte nå å komme oss om bord og ba folk som hadde tatt opp to seter
om å få sitte og dermed var det sitteplass til oss alle, JIPPI…
Passasjerer som kom etter oss ble plassert i trappa og i
midtgangen sittende på aviser…… det er
ikke slik som med Kystbussen at de setter opp busser alt etter hvor mange
passasjerer det er, nei dette er en annen verden…

Jeg ble sittende ved siden av en student fra Masan som
studerte i JeonJu og hun kunne noe engelsk så vi hadde en koselig prat. Etter vel en time var det stopp hvor det var
toaletter og butikk for de som ønsket å kjøpe noe, herlig å strekke litt på
beina.

Turen gikk gjennom daler, det er utrolig mye fjell i
Korea. Når vi nærmet oss Masan var det
tydelig at vi var kommet lenger sør for her så vi frukttrær i blomst.

Vi ankom Masan buss stasjon og tok taxi til hotellet. Her er alt annerledes enn steder vi har vært
før, det er få skilt på engelsk, så her får/har vi en utfordring – bare koreansk.
Det er en helt ny verden som møtte oss her i sør, Masan er
en idustriby med båtverft og fiske.
Koreakrigen kom ikke så langt som til Masan, så i motsetning til de
stedene vi har vært tidligere så er her også eldre bygninger.

Etter å ha sjekket inn på hotellet måtte vi ut og se byen
mens det var lyst. Vi gikk ned til
havnen og på veien opplevde vi kirsebærtrær i full blomst pluss 3 andre sorter
trær i blomst med store hvite og røde blomster, NYDELIG. Jeg forhørte meg i resepsjonen hvor vi kunne
se parker som ”stod i blomst” og fikk da anvist på et kart. Jeg ble fortalt at i
dag hadde de i CNN hatt reportasje om Masan og kirsebærblomstningen og at
ventet vi 1 – 2 dager ville blomstringen
være på sitt fineste…. Altså var vi kommet til rett tidspunkt.

Masan består nå av 3 byer som er slått sammen til en og som
nå har navnet ChangWon.

Skjærtorsdag i JeonJu

Litt spesielt og våkne, ta opp rullegardinet og se rett på
et norsk flagg. Ja, for foran hotellet henger det norske flagget
på tredje stanga fra vinduet vårt. Dette
er ingen turistby, så jeg kan ikke annet
enn forstå at det må være Holt sin tilknytning til barnehjemmet og at dermed
har Norge fått en egen flaggstang, koselig.

Nydelig vær men ganske kjølig fra morgenen av, tipper 5
grader. Utover dagen steg temperaturen
til 18, så i dag har vi hatt godt norsk sommervær her.

Vi opplever koreanerne som vennlige, hjelpsomme, her er
ryddig og rent. Husene er fargeløse men
plakater som reklame for butikker, er
meget fargerike. Til å være så mange
biler så går trafikken veldig fredelig, ingen som burter eller kjører
ufint. Til å være så mange militære her,
alle mannlige må 2 år i militæret pluss det er fremdeles utstasjonert
amerikanere her, så har vi knapt sett en eneste militær. I løpet av uka vi har vært i Korea, har jeg
kun EN GANG hørt et utrykningskjøretøy – helt ufattelig når jeg tenker på Bryne
hvor vi daglig hører en eller annen sirene….

Etter frokost som bestod av brød, smør og syltetøy + suppe,
ris og kimchi gjorde vi oss klar for tur.
I dag var vi invitert av
direktøren på Holt sitt JeonJu barnehjem til fottur i fjellet ” a hike” –
spennende hva ville dagen bringe.

Kl. 10.20 rullet varebilen opp foran JeonJo Turist Hotell og
ut steg direktør Mrs Song og en eldre herre som skulle være vår tolk i
dag. Herren var 77 år gammel, hadde
studert infastruktur i Danmark og vært i Oslo også så han var meget dyktig i
engelsk. Den personen vi hittil har møtt som var flinkest i engelsk både når
det gjaldt forståelse og å kunne snakke.

Først tok de oss med til buss stasjonen i JeonJu for å kjøpe
billetter til bussen i morgen fra JeonJu til Masan – Expressbuss. Det går nemlig ikke tog herfra til Masan så
vi må ta buss, men det skal bli artig å prøve det også.

Vi skulle til Maisan Parken. http://www.summitpost.org/maisan-horse-ears-mountain/340407
De tok oss dit på små veien slik at vi skulle få se distriktet. Vi
kjørte gjennom et jordbruksområdet hvor de hovedsakelig dyrket ginseng,
grønnsaker i drivhus og noe ris. Når vi nærmet oss Mt. Maisan så vi to store
spesielle vulkanfjell i det fjerne, dit skulle vi. Fjellene ble gjerne kalt ”han” og ”hun”, da de minnet om mennesker :-)
Omsider etter 1 ½ time var vi fremme og parkerte bilen,
betalte billett for å komme inn i ”parken” og bega oss på vår spasertur. Det var en del mennesker der allerede og
landskapet var fascinerende med bekker, fjell, innsjø og disse to vulkanfjellene. Vi gikk og vi gikk og plutselig åpenbarte det
seg et tempel med mange steinformasjoner, fantastisk imponerende byggverk. Vi gikk/klatret opp så langt vi kunne – en
artig opplevlese.

Å være her i Mt. Maisan parken ved foten av disse mektige
vulkanfjellene hvor fjellsidene var loddrette og all denne steinen som det var
laget byggverk av – det hele var mektig og noe av det mest ” fremmede” jeg hittil har opplevd her i øst. (igjen synd jeg ikke får lastet opp bilder –
men de kommer om ikke før så når jeg er kommet tilbake til Norge ).

På vei ned fra disse steinskulpturene med palasset i
fjellsiden og Budda sittende, passerte vi vannkilder og en av dem var det øser
til å drikke av vannet. Jeg leste at det
regnes for å være medisinsk helbredene å drikke vannet. Så vi ble alle tilbudt å drikke vannet av
øsene som var der og ungene lot ikke sjangsen gå fra seg – alle måtte prøve.

Vår tolk var en koselig herre. Han pratet med oss alle og Linh Jeanette, ”
vår verdensvante solstråle” sa det slik: jeg vil tilbake til Korea og studere
her i 2 år og så vil jeg gifte meg med tolkens barnebarn slik at jeg får tolken
til bestefar :-)
Ja da :-)
!!!

Vi bega oss på vei tilbake til bilen og hele gå turen fram
og tilbake til bilen tok ca. 2 timer,
mens turen totalt tok ca. 4 timer. Hjemturen
gikk om motorveier så den gikk raskt. På
hjemturen passerte vi mange gravplasser.
Hver gård har sin kirkegård/gravplass og vi ser dem som en nyslått ”felt”
i en skråning hvor det befinner seg runde gress hauger. Så for hver begravet person er det en
gresshaug. Det er som regel gjerne fra 3
– 6 gresshauger på hvert sted.

Når vi kom tilbake til byen ”vår” ønsket vi og oppleve den
”koreanske Villagen” som er den andre av dette slaget i Korea. Vi ble satt av midt i byen, utrolig flott med
eldre, velholdte koreanske hus på alle sider.

Vi takket ”fint” for dagens tur og sa på gjensyn i morgen, da skal
direktøren hente oss og kjøre oss til bussterminalen for vår videre rundreise.
Det var også tid for mat og nå var både Jan og jeg lei den
koreanske middagen som gjerne består av fiskesuppe, tangsuppe…….noe kjøtt + ris og kimchi ++ Alle ønsket
vestlig mat, så vi endte opp på OUTBACK STEAKHOUSE som vistnok skulle være
Australsk. Nydelig mat hadde de i
hvertfall så dagens middag bestod av mør biff med enten bakt potet/pomes fries
og grønnsaker. Det smakte fortreffelig.

I kveld har vi blitt i tvil om vi har fått riktige
bussbilletter fra JeonJu til Masan så i morgen tidlig starter dagen med at Jan
og Sven Michael tar en taxi til buss stasjonen for å høre om noen forstår
dette. Vi har nemlig fått billetter det
står andre tidspunkter på enn hva Holt har fortalt oss, likeså har Holt fortalt
at bussturen tar 4 timer men på billetten er det kun 122 km fra JeonJu til
Masan… og vi skal ta expressbuss. Vi tror at noe ikke stemmer……

JeonJu

JeonJu Baby Home, JeonJu

Linh Jeanette foran døren til rommet hun hadde bodd på - JeonJu Baby Home



Onsdag 4. arpil

Tidlig opp til sol fra skyfri himmel, så ut til å bli en fin
vårdag.
Koffertene var pakket og etter en god frokost ble noen av koffertene
våre levert for oppbevaring på hotellet mens vi er på rundreisen. Greit å ikke ha så mye å dra på og som ikke
er nødvendig.

Klokka 9.00 kom volunteer Kwon Soo til vårt hotell for å være
vår guide/transelatør denne dagen. Hun
var nettopp ferdig med universitetsstudier men det var vanskelig å få jobb så
hun hadde da jobb som frivillig for Holt.

Vi gikk til Tbanen for å ta toget et stopp for så å skifte
linje og nye 5 stopp før vi endelig var kommet til Jeonju jernbanestasjon. Der skulle vi ta expresstog kl. 10.35. Et forholdsvis nytt togsett rullet frem og
for en opplevelse. Toget holdt en fart
på 280 km i timen og vi merket det knapt – helt utrolig. Vi suste av sted og etter 2 timer var vi
framme i Jeonju hvor Mrs. Song skulle møte oss fra Jeonju Baby Home.

Vi ankom i nydelig vær og ca. 15 grader – her var våren
kommet. Det viste seg at Mrs. Song var director for Jeonju Baby Home. Hun kjørte oss til hotellet hvor vi fikk
sjekket inn og ”kvittet ” oss med kofferter og deretter tok hun oss til lunch –
et ekte koreansk spisested. Vi var så
heldige å få sitte ved vanlig bord og stoler for oss ikke på puter på gulvet…..
Mat ble bestilt og mange små retter dukket opp på bordet.


Mat ble bestilt og mange små retter dukket opp på bordet. Sven Michael og Linh Jeanette er nok de som
er mest begeistret for koreansk mat, men må man ja så må man….. og det smakte
riktig så godt selv om å se på to hele fisker med øyne og hode ligge rett foran
tallerken, er ikke min sterke side…. Men
vi hadde mye moro under måltidig… Linh og Sven spiste av hjertens lyst og alt
skulle smakes på enten det var blekksprut eller andre ting som ikke jeg kunne
tenkt å tatt i min munn….. så dette var vellykket.

Etter lunch tok Mrs. Song oss med på biltur for å vise oss
litt av sentrum. Her var helt annerledes
enn i Seoul, eldre bebyggelse, ikke så mange skyskrapere å se…. smale gater. Midt i sentrum er det en "korean village" med
750 gamle hus, så det setter nok sitt preg på hele byen hvor det bor ca.
500.000 innbyggere.
Deretter satte vi kursen, 3 km fra sentrum, ut til
barnehjemmet hvor Linh Jeanette hadde vært
i 2 ½ mnd. Et renovert, nydelig
mursteinsbygning møtte oss. Rar følelse
å være her… Vi gikk inn og skoene ble
tatt av rett innenfor døren, så en etasje opp til kontoret hvor møter pleide å
holdes.



Vi benket oss alle rundt bordet. Mrs Song fortalte om barnehjemmet og fortalte
at hun hadde vært sykepleier her fra 1984.
På den tiden Linh var på barnehjemmet hadde hun jobbet med spebarn som bl.a.
skulle til Norge så hun hadde nok tatt seg av Linh. Det å treffe på personen som hadde tatt seg
av henne både når det gjaldt legebesøk og andre undersøkelser var
uvirkelig. Hun fortalte også at hun
hadde alle journalene sine fra hele tiden hun hadde arbeidet for Holt så
plutselig forsvant hun og kom tilbake med papirer som fortalte hva rom Linh hadde
vært på, at det var hun som hadde hatt ansvaret for henne og plutselig sier
hun,
NÅ ER DERE EN DEL AV MIN FAMILIE
Hun takket oss for at vi hadde tatt så godt ”vare” på henne
og det var en fornøyelse å se henne som voksen.

Var dette en frase eller mente hun dette…… DETTE MENTE HUN AV HELE SITT HJERTE. Da hun hørte at vi skulle være her til fredag
så ville hun få tak i en tolk til i morgen og ta oss med på tur for å se
området her. Likeså ville hun hente oss
på hotellet på fredag for å kjøre oss til togstasjonen.

Vi ble vist rundt på barnehjemmet og første stopp var rommet
hvor Linh Jeanette hadde tilbragt sine første måneder. Sengene var de samme –
utrolig sterkt å få ta del i hvor hun startet ….. sengene stod tett i tett og
babyer lå og sov i dem, rommet var lyseblått, rent og pent.

Deretter gikk vi fra rom til rom. Ungene var fra spebarn og
opp til 9 år gamle. Idag Vi hadde spurt om
det var noe hjemmet trengte som vi skulle ta med oss og svaret var: SNACKS
og det ble innkjøpt pluss kjekspakker.
Når vi kom til rommet for gutter 3-5 år, ble ”vår gave” levert og for en glede. Guttene jublet, dette var populært. En fryd å se….

Omsider var det tid for å si adjø til barnehjemmet for vår
volunteer skulle med toget tilbake til Seoul.
Linh Jeanette og vi hadde nå fått se hvor hennes førstemåneder
ble tilbragt og ikke minst hvem som hadde tatt seg av henne, det var en STOR opplevelse.

I løpet av disse første 6 dagene i Korea er mange brikker nå
falt på plass for alle våre 3 adopterte
barn.

I kveld har vi vært ute i byen for å se oss om og for å ha
oss litt middag. Den yngre garde spiser
koreansk mens vi ville ha vestlig mat.
Så Jan og jeg endte opp med biff, nydelig …

Dette har vært 6 begivenhetsrike dager, får bare innrømme at
dette er ikke noen hvileferie men en skikkelig opplevelsesferie, hvor vi nok er
mer trøtte når vi kommer hjem igjen til Norge enn før vi dro… men for en berikelse til våre liv…..

Tirsdag - en opplevelsesrik dag

Tirsdag 3. april

Våknet til snødrev…. Var jeg virkelig i Seoul eller befant
jeg meg på Bryne, ja der var jeg usikker….

Det viser seg at vinteren og våren i Seoul har vært meget
kald og dermed er våren noen uker forsinket. På denne tiden pleier det å være mange
trær i blomst, men det gjenstår ennå en tid før trærne er kommet så langt.
Snøen gikk over til regn og ved frokosten ble det diskutert
hva vi skulle gjøre om formiddagen. Den yngre garde ønsket å shoppe i nærheten
av hotellet. Jan og jeg ville til
Deoksungung Palace. Været tilsa at vi
ville ikke gå til fots, så det ble å ta
Tbanen en stasjon.

Vi tok turen dit og for en kulde ispedd kald vind, ja det
føltes utrolig kaldt. Men vi kom oss til
Palasset og det var veldig kjekt å se hvordan det så ut, fantastiske
utskjæringer.

Vel tilbake på hotellet var det å gjøre seg klar for dagens
STORE gjøremål – Holt. Holt Receiption
Center skulle besøkes og vi hadde fått avtalt tid til møte der kl. 14.00 for å
se gjennom mappene til Gry Hege, Sven Michael og Linh Jeanette. Vi hadde fått beskjed av Holt om å reise med
T-banen fra hotellet kl. 13.00 – alt tar sin tid her også med T-banen.

Vi gikk av på stasjonen vi hadde fått oppgitt og gikk så
godt det lot seg gjøre etter et kart vi hadde fått tilsendt. I Korea har ingen adresser slik som oss, de
bruker kjente/høye bygg som adresse. Så
vi gikk, så oss litt rundt og plutselig dukket det opp en godt voksen dame som
spurte om vi skulle til Holt. Jo vi
skulle det.....
og hun fulgte oss og viste vei og så gikk hun igjen før vi fikk sukk for
oss. Men nå var vi i hvertfall på rett
sted: Holt Center for International Adoption. Folk er utrolig hjelpsomme og
hyggelige her…

Vi ringte på og døren ble åpnet av en blid herre som ba oss
ta av skoene og vi fikk utdelt tøfler. Vi ble så geleidet 5 etasjer opp og
møtte Ms Lee som var sosialarbeider der.
Vi ble vist inn på et rom med bord og stoler og fant våre plasser mens
Ms Lee gikk for å finne mappene til barna.

Stemningen var til å ta og føle på – hver hadde nok med
seg….. hva ville mappene inneholde?
Informasjon vi allerede hadde, eller nye opplysninger – alt var åpent.

Ms Lee ankom med mappene og gikk gjennom en og en mappe og
viste ALT som lå i mappene pluss bildene vi har sendt gjennom årene til Holt
som f. eks. julekort – det var kjekt å se at de var tatt vare på. For alle barna var det både nye opplysninger
og andre opplysninger enn hva som var oppgitt da barna ble adoptert av
oss. Dette er jeg blitt fortalt at andre
også har opplevd men vi var nok litt i sjokk alle sammen……..

Etter gjennomgangen av mappene ble vi spurt om vi ville
besøke 1. etasje hvor barn som allerede hadde fått adoptivforeldre og barn som
ventet på å få adoptivforeldre var. Og det sa vi ja til.
Der var to rom med senger, utstyr og barn. Et stort
øyeblikk, her har to av våre barn vært en kort periode før de kom i fosterhjem
og så ble adoptert til Norge. Ungene
fikk hver sin baby og holdt og koste med, et rørende og minnerik opplevelse,
tenk disse barna er så heldige at de skal få en bedre fremtid enn hva
foreldrene kan gi dem og derfor er de gitt til adopsjon. Den yngste var to
måneder og eldste 5-6 mnd.

I Korea er det nå en del innenlands adopsjon men det settes
betingelser av adoptivforeldre i Korea at blodtypen til barnet skal matche en
av foreldrene……. Nå har regjeringen
bestemt at kun så og så mange kan adopteres til utlandet hvert år og de
fortalte at alle disse barna kom til å bli værende hos Holt for kvoten var
allerede oppbrukt for i år, for en skjebne…..
går det for lang tid blir barna værende på barnehjem i Koreea.

Omsider måtte vi si takk for oss og forlate disse nydelige
små babyene, men minnene og bildene har vi med oss tilbake til Norge.

Vi dro tilbake til hotellområdet vårt for å spise middag og
deretter ta en pust i bakken. To av dem
skulle så for å få en koreansk tatovering, ja ja sier nå jeg – hvert sitt valg…

Sven Michael og Ann Christin hadde lyst å ta en tur til
Lotte World Park – verdens største innedørs fornøyelsespark og vi foreldre ble med. For et nydelig sted,
utrolig vakkert og med mange attraksjoner. Her prøvde jeg bl.a. luftballong for første
gang, en utrolig opplevelse så høyt over bakken. Vi hadde en veldig koselig kveld og var ikke
hjemme før i 23.00 tiden og da var det tid for å pakke….

Vi forlater Seoul i morgen for å dra med hurtigtog
sørvestover til JeonJu…..

MANDAG - 2. april

Herlig å våkne til sol og fint vær selv om temperaturen ikke er mer enn 5 på formiddagen og gjerne stiger til 10-15 grader på dagtid.

Idag skulle ti besøke en Koreansk Village http://www.seoulkoreaasia.com/folk-village.htm
Vi hadde bestilt en guidet tur hvor bilen/bussen for vår familie kom og hentet oss på hotellet kl. 9.00. Gry Hege, Ann Christin, Jan og jeg skulle oppleve dette.

Sven Michael skulle prøve sine dresser så Linh ble med ham.

Vi dro avsted og etter en liten time var vi ved Villagen. Utrolig fassinerende å se disse 270 eldre husene og ha egen guide med som kunne forklare veldig inngående om både dette og hint...
Vi gikk rundt i ca. 1 1/2 time før det var et innslag av koreansk dansere. For en intensitet, fantastisk å se på - de må ha hatt en utrolig kondisjon som kunne holde et slikt tempo - det var kun unge herrer.
Det var flere butikker hvor de solgte tradisjonelle ting og jeg fikk med meg en nydelig koreansk nasjonaldukke til å ha i samlingen min.

Etter besøket i den Koreanske Villagen - det skal vistnok kun være to av dette slaget i Korea, gikk turen til et Ginseng Institutt - ja du leste riktig.... her var det bare å følge med selv om det ikke var hva jeg hadde mest lyst til.... vi ble høytidelig tatt imot og ført opp til orientering og deretter smaking av et brygg hvor de riktignok hadde tilsatt honning for at smaken skulle være mer søt, men for meg var den - huff pyton - ja ja nok om smaken, de hadde nok håpet å få solgt noe, men vi måtte nok skuffe dem der.....

Vi kjørte så videre og fikk sett president palasset, mye politi som passet på - ingenting overlatt til tilfeldighetene, men veldig kjekt å ha fått sett.

Jan og jeg kunne nå tenke oss litt mer vestlig mat så lunchen ble inntatt på TGI Friday med biff, et nydelig måltid hvor vi alle ble mette.

Etter en "pust i bakken" benyttet den yngre garde seg til å shoppe litt - blir aldri nokk shopping:-) Om flere kofferter på kjøpes er ennå uavklart, men tiden vil vise. Linh har i hvertfall funnet ut at med Korean Air til USA kan hun ha med to kofferter så der er nok det avklart, men for oss andre tar vi tiden litt til hjelp .-) Vi er nok en familie som liker å handle ..... JA JA noen laster skal vi ha :-) :-)

I kveld har Sven Michael truffet en av sine bekjente som bor her i Seoul. Linh var med ham og de har hatt en koselig kveld ute på byen med hans venn.
Rart å tenke på at her er vi i en helt annen verdensdel og så har vi altså koreanere som vi kjenner som bor i Seoul og har kontakt med mens vi er her, verden er ikke så stor.....

I kveld kom regnet - og her DATT REGNET NED i bøtter og spann..... håper det er forbigående....
i morgen er en av de STORE DAGENE for oss her i Korea.......

SØNDAG 1. april - Sven Michael arrived

Ny dag nye muligheter og ikke minst opplevelser ...

Føler det går bedre og bedre med "jetleggen", så våknet til noenlunde normal tid.
Fikk melding fra Sven Michael at flyet var forsinket og hadde landet i 8 tiden. Han ville ta toget inn til Seoul og taxi fra jernbanestasjonen til hotellet.

Vi andre hadde en god frokost i hotellets restaurant, i 9. etasje og planla dagen.
Dette er turen etter barnas ønske, vi voksne er "bare med" og er så heldige å få være med å dele deres opplevelser.

Vi regnet ut at ca. kl0kka 10.00 ville Sven Michael ankomme hotellet så etter frokost gikk vi ned i resepsjonen for å vente til han kom.
Der rullet en flott sort limousine opp foran hotellet - ja de studene de studenene, den ene kommer i flottere bil enn den andre, VI kom i en eldre varebil :-)

Det var så koselig å se Sven Michael igjen, 3 måneder siden forrige gang - gjensynsglede hos både den ene og den andre - endelig var vi samlet hele familien!

Sven Michael hadde dagens gjøremål klar - han skulle oppsøke en skredder og få sydd seg dress...
så han og Ann Christin dro avsted med undergrunnen. Det endte opp med at han bestilte to dresser, vester, skjorter og slips - det er gutten sin det..... :-)

Linh Jeanette hadde avtale med en tatovør og hun og Gry Hege tok undergrunnen dit for å få forklart hva hun ønsket. Hun ville ha tegnet en spesiell tatovering som for henne skulle symbolisere hennes tilknytning til Korea. Så en tegner er satt på saken:-)

Jan og jeg benyttet dagen til et besøk på Korean Was Museum.
Vi tok undergrunnen - ja de siste dagene er vi blitt riktig så kjent med undergrunnen i Seoul.
Med 25 mill innbyggere så tar det sin tid å komme fra sted til sted med taxi/bil så løsningen er undergunnen og det går tog hele veien.

Hotellet vårt ligger 100 meter fra nærmeste Tbane - så på alle vis bor vi midt i smørøyet, er veldig fornøyd med hotellet og dets beliggenhet. Betjeningen er helt super.

Korean War Museum var en stor opplevelse i seg selv. Kjempestor bygning med mange fine interessante skulpturer utenfor.
Norge bidro med feltsykehus i hvertfall etter krigen og dette var nevnt.
Husker en lege Havn ved SUS som fortalte om hans opphold ved dette sykehuset og hva erfaring han hadde gjort seg med koreanerne som folkeslag.

Da vi forlot museet og skulle ta metroen tilbake til hotellet kom vi inn i en undergrunn hvor vi virkelig sperret øynene opp..... der var to hele vegger langs rulletrapper og gulv med bilder fra Norges bidrag i Korea etter krigen i 1953 .... med beskrivelse "the relationskip started in 1953 between Norway and Korea" .... og for oss som har adoptert 3 barn fra Korea, startet egentlig adopsjonene fra Korea etter Koreakrigen...... det var det som var utslagsgivende at vi idag er foreldre til 3 unge med "røtter" i Korea.
Når vi kom lenger inn i undergrunnen møtte det oss flere vegger med bilder fra Norge - WELCOME TO NORWAY med bilder av årstider, fjorder og fjell pluss det norske flagget over alt. Ned rulletrappen møtte oss bildet av en stavkirke og under bildet av Stavkirken var det bildet av Operaen i Oslo - (Norge i går og idag).... det var ikke fritt for at dette var rørende... var vi virkelig i Korea...
Må tilstå at jeg tar meg i det flere ganger, er jeg virkelig i Korea..... mye er så likt Norge med unntak av språklet....

Vi hadde avtale at kl. 16.00 skulle min brevvenninne siden 1986 møte oss på hotellet og vi var alle invitert hjem til henne og familien.
So-Hyun og jeg hadde forsøkt to ganger tidligere å få til å treffes. I 2001 studerte hun i Albany, USA og vi skulle dit og treffe henne, men så kom 11. september og vi måtte avlyse hele turen vår.
I 2005 var det også meningen at vi skulle treffe henne i USA da hennes ektefelle studerte der, men igjen så skar dette seg - de reiste tilbake til Korea i juli og vi ankom først i september...
Men nå etter 26 år skulle vi endelig få til å møtes....
og plutselig var hun utenfor
kom springende inn
å Tone å Tone IT's A DREAM - IT's A DREAM.....
fantastisk endelig å se henne "person to person"....
Hun bodde litt sør i Seoul og letteste måte og komme dit var med bussen, så vi tok bussen til hennes hjem. Det tok 40 min.
Hun bodde i en ny bydel, 4 år gammel, med bare høyhus, flotte høyhus - en helt liten by med små butikker hvor en fikk alt en trengte, vi fant fort ut at dette var et bedre strøk!
Vi kom til hennes blokk og det viste seg at hun og familien bodde i 14. etasje - øverste etasje i blokken. Ut av heisen møtte oss en koselig tegning og ballonger - HER VAR VI VELKOMMEN. Sønnen på 6 år hadde laget velkomstplakaten "VELKOMMEN TONE, JAN, GRY, SVEN, LINH OG ANN BARSTADS " - VELDIG, VELDIG KOSELIG!! :-)

Leiligheten var på 110 m2 med egen hems. Det var kun to leiligheter som sognet til denne heisen.
En koselig, lys leilighet møtte oss - koselig å få oppleve et koreansk hjem. Og koselig å se igjen presanger jeg har sendt til henne i løpet av alle disse årene hvor de norske OL maskottene i tre hadde fått hedersplass på skapet. Hun viste også frem en ordbok hun hadde fått av meg i 1987 og som hadde vært Jans skoleordbok (liten gul/hvit fra engelsk/norsk - norsk/engelsk, hun ønsket nemlig i sin tid å lære seg litt norsk og derfor ble denne sendt til henne. Jeg hadde glemt dette så stor var overraskelsen når boken ble vist frem med Jans navnestempel i :-)

De hadde laget buffe mat - koreansk tradisjonell mat - og for et utvalg, ja her skulle vi ikke gå sultne tilbake til hotellet. Her var et bredt utvalg med all slags mat. De hadde gjort seg veldig for med å skrive navnelapper på hver matrett hva den inneholdt - helt utrolig! Nydelig dekket bord var det også, (synd at jeg ikke kan laste opp noen bilder allerede nå pga dårlig internettforbindelse - men bilder kommer).
Vi hadde noen koselige timer sammen hvor nydelig koreansk mat ble fortært og gaver utvekslet.
Et minne for livet.
Det gikk mot kveld og vi besluttet å si farvel for å ta bussen tilbake. So-Hyun skulle følge oss tilbake til hotellet - så koselige og vennlige mennesker, Linh Jeanette uttrykket det slik: hun er så søt!
På vei til bussen sier So-Hyun at vi kunne jo prøve T-banen selv om det tar lenger tid for fra dem gikk det førerløst tog som var veldig artig!

Vi passerte hovedveien på en bro og hovedveien hadde 5 kjørebaner i hver retning så det sier seg selv at her er det trafikk med stor T. Deretter i en tunell med nydelig dekorerte vegger av skogsbilder før vi kom til den nye T-banen hvor toget skulle gå fra. Og der kom toget, utrolig fassinerende å sitte helt foran og se hvordan det suste avsted i 85 km i timen - ja vi kunne selvfølgelig følge med på hastigheten også - og se møtende tok komme og passere.... det var en artig opplevelse! Med T-banen måtte vi skifte 3 ganger linje for å komme til hotellet, så det tok lenger tid enn med buss, men dette var det vel verd - en opplevelse rikere :-)
So-Hyun fulgte oss helt til hotellet og vi sa farvel og på gjensyn - regner med at jeg engang i fremtiden kommer til å treffe henne igjen...:-)

Etter en slik opplevelsesrik dag var det godt å kunne krype til køys i en god hotellseng før en ny dag ventet.....