fra Atlanta i Georgia om Mexico City til Oaxaca i Mexico

Så var dagen kommet som vi har venet på.....
tenk å få oppleve stedet hvor Linh trives så godt og som nå har vært hennes bosted som student i 9.måneder pluss 8 uker som + 2 uker...

Vi stod opp i 7.00 tiden og hadde en god frokost før vi tok shuttlebussen til flyplassen Atlanta.
For en størrelse på en flyplass, det var opptil 5 km kjøring mellom hver terminal pluss tog i tillegg.

Da vi skulle sjekke inn var våre billetter "usynlige" -----  må jo alltid være noe, men en hjelpsom person klarte omsider å søke oss opp på navnet.  Og boardingcard fikk vi til begge flystrekkene...
Vedkommende fortalte at baggasjen ikke trengte å tas ut for Oaxaca. 
For ordens skyld ringte jeg Linh og spurte hva hun mente...... svaret var kort og konsist, spør heller TUSEN ganger enn ingen for de vet ikke hva de snakker om.....
Og riktig,vi måtte hente ut baggasjen som vanlig er, ved første flyplass til innreise i et nytt land - altsåi Mexico City.

Flyturen til Mexico City gikk greit og etter vel 3 timer landet vi.
Lang kø i migrasjonen, men etter 1 1/2 time var vi vel igjennom og kunne hente koffertene som stod å ventet på oss........  disse ble så tollklarert og det gikk også greit og så levert for videre transport til Oaxaca.

Vi hadde en ventetid på 6 timer i Mexico City så vi startet med å spise hver sin biff, greit nok - ikke mer heller.....
deretter fant vi en terminal - langt uti "fingen", hvor det var rolig og ikke så mange mennesker,
Men høytaleren hylte i ett sett..... men slik er det på store flyplasser.
Jeg logget meg på internett etter at en velvilling skjel i informasjonen hadde gitt meg sitt passord og dermed var jeg igang med å jobbe.  Det ble en god jobbøkt, herlig hva som er gjort....
Xledger er fantastisk - du kan jobbe når du vil og hvor du vil fra, bare du er logget på internett....

Mens vi satt der og jobbet, kom det stadig sjefere som narkohunder...... fire forskjellige patruljerte også forbi oss flere ganger......  greit at de er aktive, men jeg må tilstå at jeg følte meg litt uvel å stadig bli passert av person med tildekket ansikt og en narkohund på let.......

Vi gikk ombord  i flyet til Oaxaca vel 21.00 og det var et lite "strikk motor fly" - en seterad på den ene siden og to seterader på den andre.... totalt 40 seter....... men vi kom oss vel frem til Oaxaca.
Baggasjen ble hentet, men det er første gang jeg har opplevd at våre baggasjelapper fra Atlanta blir sjekket med nr. ved ankomstflyplass.  Det gjorde de altså her.......

Linh ventet på oss og gjensynsgleden var stor....... veldig kjekt å se henne igjen, solstråla vår.
så bar det i taxi til hotellet vi skal bo på under oppholdet her  CAMINO REAL.
Linh hadde mye å fortelle og det ble sent før vi sa godnatt

Torsdag - Chattanoga til Atlanta

Togtur

En ny dag som var Jans valg …

I dag skulle vi på togtur  med Tennessee Valley Reilroad – et museum og en togtur.

Vi bega oss ut i Chattanooga og etter en vel halv time på veien, så vi skiltet til museet.
Togturen skulle gå om en liten time og billetter ble kjøpt.
Toget gikk to ganger til dagen hele året og vi skulle med 2. avgang den dagen.

Der tøffet diesellokomotiv inn på stasjonenmed tre vogner etter seg.  Mye folk skulle med toget.

44

Attraksjonen her var en lang tunnell og for togentusiaster så måtte lokomotivet løses fra vognene ved endestasjoen av turen og snus rundt på en dreieskive.  Fassinerende også for meg….  Ved endestasjonen var også et museum og selvfølgelig en butikk, hvor det er alle steder…..

Nydelig vær og natur gjorde det til en flott togtur.

Vel tilbake til hotellet, var det tid for å sjekke ut, vi skulle videre til Atlanta i Georgia.

Når vi ankom hotellet i Chattanooga hadde alle de gamle bilene fra 1930-1950 tallet forlatt stedet og i ny attraksjon  var ankommet, amerikanske veteranbiler fra 1950 – 1960 tallet – det vi kalte amerikansk dollar glis ….. for noen flotte biler.  Her skulle nå være treff for alle som i dag hadde restaurert disse flotte glisene.

De forrige eldre  bilene som hadde vært her ble fraktet til stedet på tilhengere, men disse ble kjørt selv.

Vi traff et par som eide den ene bilen, min favoritt – en i to farger, mintgrønn og hvit med mintgrønt interiør…. De hadde kjørt fra Florida.

Vi sjekket ut i 15.00 tiden  og bega oss på higwayen igjen.  En tre timers kjøretur.

"min favoritt"

Og nå mye trafikk, sammenlignet med hva vi var vant til tidligere.

Når vi nærmet oss Atlanta sentrum kom det opp 7 felts motorvei….. ja jeg sier det igjen, jeg skulle ikke tatt etter Jans kjøreferdigheter her.  Vi var nå kommet midt i rushet og det var en fordel , da det var lettere å skifte felt, for felt måtte vi skifte til stadighet…. Felt forsvant ut til avkjøringer og andre motorveier… så her gjalt det å være våken.

Vi skulle til flyplassen og levere vår leiebil for deretter å dra til hotellet.

Når vi nærmet oss flyplassen var det noen nervepirrende minutter for å finne alle avkjørslene til rett leiebilfirma, her skal jeg si det var trafikk….

Atlanta flyplass er VERDENS mest aktive flyplass og Jan regnet ut at det gjennomsnittlig  reiser 250.000 hver dag her.  I tillegg har byen Atlanta 5.000.000 innbyggere……

Men som alltid, Jan fant alle avkjørslene og vi endte opp hos rett utleiebilfirma.

Lettet, tok vi en taxi til hotellet som er et flyplasshotell, men pga de store avstandene ble det noen km kjøring…

Kvelden ble brukt til å pakke om kofferter og veie……. Vi fikk satt en koffert igjen på hotellet, da vi skal bruke samme hotell på tilbaketuren fra Mexico…

Og koffertene vi har med oss, veide nøyaktig 50 pund og 49,5 pund, YES…

 

Onsdag i Chattanooga - Jans dag

Mye som skulle oppleves idag, så vi var oppe i 7.30 tiden - travelt å ha ferie :-)

Vi spiste en god frokost på hotellet med et veldig sprøtt godt bacon, smakte forteffelig, før vi ble fraktet i hotellets shuttel buss til flyplassen.  Vi skulle hente vår leiebil.

I 9.30 tiden var alt klappet og klart med leiebilen og vi fikk en Dodge Van denne gang, god plass til alle koffertene...  ja er spent på om vi må anskaffe ennå flere kofferter........tiden vil vise..

Første opplevelse for Jan idag var å oppleve Lookout Mountain - Batterfield/Point Park.
Jan skrev en særoppgave på gymnaset om Borgerkrigen og slagmarken Pint Park i Lookout Mountain og hadde aldri trodd at han med egne øyne skulle få oppleve stedet. Det ble realitet idag.
Utrolig flott sted, en park med nydelig utsikt over Chattanooga og Tennessee River, det var vel ikke for ingenting at de hadde valgt nettopp dette stedet med DEN UTSIKTEN.
Her vandret vi rundt og Jan fant igjen stedene han i sin tid hadde skrevet om.
På informasjonssenteret ble det vist film som vi også så, pluss at det selvdølgelig ble handlet bøker...

Været var helt topp, sol fra skyfri himmel og ca.20 grader.

utsikt fra Lookout Mountain hvor kampene fant sted. Det er Tennessee River som slynger seg...

 

.

På spørsmål fra meg om Lookout Mountain - Point Park svarte til forventingene, var svaret MERE ENN HAN kunne forstille seg...... så da så...

 

Jan på Lookout Mountain -

Etter denne opplevelsen kjørte vi til Rock City, en stor park - jeg kaller det gjerne steinpark.
Slike steinformasjoner har vi aldri sett, og den utsikten.... vi hadde et par fine timer der hvor vi også spiste lunch.

Så bar det avsted til Rube Fall - en grotte.
Vi tok heisen ned ca. 100 meter og totalt var vi vel 300 meter under toppen på fjellet.
Nydelige formasjoner var laget og turen langt "der nede" endte etter 1 km til et fossefall, et utrolig flott syn.... (bilder kommer)

Nå var klokka nesten 18.00 og det var på tide å ta turen tilbake til hotellet.
Jan ønsket å se hotellets modelljernbane.
Og det fikk han, veldig stor men som Jan utrykte det - den kan ikke sammenlignes med modelljernbanen i Hamburg......

I samme bygget som modelljernbanen var, var det en restaurant hvor de reklamerte at
servitørene sang til serverignen..... dette ble vi nyskjerrige på og ble enige om at kveldens middag
skulle inntas her.... og for en opplevelse. Nydelig mat hvor servitørene gikk opp etter en flere ganger hver og sang til orkesteret som spilte mens vi spiste. Og det var servitører som kunne synge.... en flott avslutning på dagen.

Utenfor vår vogn står det parkert gamle, restaurerte biler, nydelige.... vi har lurt på om disse tilhørte hotellet, men vi fant ut i kveld at her må være et eller annet arrangement for bilene tilhører privatpersoner.

til Chattanooga Choo Choo

Så gikk turen østover med fly fra Des Moines i Iowa til Georgia i Atlanta og så videre til Chattanooga i Tennessee.

Flyturen var en opplevelse i seg selv, med klart vær - utrolig å se landet "fra oven"...

PÅ denne turen har jeg lært noe nytt, pome fries i USA er ikke spisende for oss med cøliaki... de har blandet dem med brødsmuler, ja tro det eller ei men det er helt sant og jeg er blitt frarådet å spise dem på flere restauranter.....
Det er stadig noe en må ta hensyn til...

Men på flyplassen i Des Moines, Iowa laget de herlige sandwich til meg av brød jeg hadde med, skikkelig service !  Og det smakte NYDELIG!

Heldigvis brukes det mye bakt potet her borte så middagene består for meg stort sett av kjøtt, bak potet og grønnsaker, helt greit. Utskeielsene får jeg ta når vi kommer hjem, ingen grunn til å bli syk på tur!

Ja vi ankom flyplassen i Chattanooga, Tennessee ca.21.30 og tok en taxi inn til hotellet.
Vi viste at det var et "gammelt" hotell vi skulle bo på.....

Denne turen som de fleste andre, er det jeg som bestiller ALT, men siden disse dagene i Chattanooga er Jans, så ble det til at Jan skulle bestille hotell og bestemme hva vi skulle gjøre i Chattanooga.

Vi ankom Chattanooga Choo Choo, en gammel jernbanestasjon og sjekket inn.
Vi ble vist på en tegning hvor vi skulle bo og STOR var vår overraskelse da det visste seg at det var en jernbanevogn...... restaurert i viktoriansk stil.
Jan visste at det var et jernbaneområdet, men at det var en vogn....... STOR STAS for min kjære jernbane "gale" ektefelle, men det var artig for meg også...
Flott sted med vakker hage, jernbanevogner som ble brukt til hotell + to vanlige hotell, altså et stort området.

Etter sjokket -for det var virkelig det,
hadde jeg en ektefelle som svevde.... dette var midt i blinken.....  så det er ikke så galt at det ikke er godt for noe !!!!!

Mandag - til Radcliff, Iowa for å besøke Sirdal slekt

Fidjelandslekt besøker Fidjelandslekt.... i Radcliff, Iowa
fra v. David, Portia, Tone, Ann Vick Hauck, Louise, Allen og Sheila
.
,

Startet dagen med å jobbe og ble hentet av Portia og Dave
11.15.
Vi dro så til Allan og Sheila hvor også Louise var, i dag
skulle vi på tur …

Ferden skulle gå til Radclif, et lite sted ca. 1 ½ times
kjøretur fra Grinnell.
I dag skulle vi besøke Ann Vick Houck med en mor født i Skjerlibakken på Fidjeland
og Ektefellens mor også født i Skjerlibakken på Fidjeland…..
altså ble Ann gift med sitt søskenbarn. I tillegg var ektefellen Torkel Vik/Vick fra Sinnes i Sirdal.

.
Ann ble funnet av Allan for vel ett år siden og etter dette
har de besøkt henne flere ganger.
Astrid Fidjeland ba meg i 2009 om å forsøke å finne henne
eller hennes sønner, da Astrid hadde mistet kontakten med henne. Den gang misslyktes det, men denne gang…..

Vi kjørte mil etter mil gjennom jordbruksland beståene av
mais og soya.
Omsider ankom vi Ann’s hus, et stort hvit hus og hun var
rask til å komme ut for å ta imot oss.
Vi var virkelig velkomne og komtil et dekket lunchbord.

.
Det var en uvirkelig følelse å være her, ALT var norskt……. Service, bilder, rosemalte
fat, bunadkledde dukker……..
Når en ser et slikt hjem som etter to generasjoner er så
norskt, kan en da forvente at «våre nye landsmenn» skal bli norske på null
komma niks?

.
Vi ble bedt om å sette oss til bords og Ann ba norsk
bordbønn, I Jesu navn går vi til bords……
Hun forstod norsk, men det var vanskelig å snakke og hun
hadde aldri vært i Norge, men mye besøk hadde hun hatt fra Norge. I år var vi de tredje som kom til henne på besøk fra Norge.

Etter et godt måltid og god drøs ,ble
vi tatt med til kirkegården hvor vi ble
møtt med skiltet «Dead End» og «Buckeye»
var navnet på kirkegården.

Vi ble vist
gravstedet til foreldrene, ektefellen Tokell «Ted» Vick og flere andre
familiemedlemmer.

92 år gamle Ann tok vi farvel med
på kirkegården og vi returnerte mot Grinell igjen.
Det ble mye latter og vitsing i
bilen på tilbakeveien, jeg lo så tårene rant…… for en familie ...

.
Allen ville gå et sted å spise, men
de andre var ikke interessert, så Allan ba meg med på date, så skulle i hvertall vi
ha oss et måltd…….. mye latter igjen.

.
Vi endte opp i Newmann på en
kinesisk restaurant, hvor det var buffee.
Veldig god mat og når det kom til
stykke, ja så var alle sultne og vi hadde et velsmakende måltid.

Igjen mye latter og gode historier…… en fornøyelse å være sammen med disse menneskene som
vi første gang traff i 2008 da de kom til Norge for å delta på
Fidjelandslektstreffet vi arrangerte.

.
Turen gikk så mot Grinnell hvor vi
var innom en gård som ble drevet økologisk, fantastisk å se den store avlingen
denne gårdbrukeren hadde fått til.
Siste stopp var hos Allan og
Sheila. For et nydelig hus – en
entrepenør verdig og for noen mennesker.

.
Allan har et STOR hjerte og når vi
var her i 2009 sammen med Ann og Linh, falt han helt for våre to yngste. Han overrakte gaver til dem og ba oss
gråtkvalt hilse dem. Han hadde fått en sjokolade av Linh til farvel i 2009 og
hadde til gjengjeld kjøpt en sjokolade til henne igjen som han ba oss gi til
henne.

Vi fikk en nydelig figur med teksten vårt vennskap vil alltid bestå……
Det falt noen tårer da vi tok avskjed – vi ville ikke si takk for oss – vi sa VI
treffes snart igjen…..

Dave og Portia kjørte oss til
hotellet hvor vi takker for noen fantastiske dager og vi treffes snart igjen…..

Tillbake på hotellet var det tid
for å pakke, og vi pakket opp og ned…… veide kofferter….. ufff……. Men vi kom i
mål tilslutt etter å ha kjøpt en ekstra koffert...

Alle som kjenner Jan vet at han er STORHANDLER av bøker også denne gang...

5 fantastiske opplevelsesrike dager og ikke
minst mange minner rikere, går ferden nå til Des Moines, Iowa for å ta fly
videre til

Allen

.

Chattanoge i Tennessee (om Atlanta i Georgia)

Søndag 16. sepember- Fidjelandslektstreff i Iowa

55 deltok på slektstreffet

Så var søndagen endelig kommet,
ennå en morgen med sol fra skyfri himmel, herlig!
.

Vi hadde en god frokost på hotellet og ble hentet av slekt for å dra til gudstjeneste i Church of Christ, da dette var en gammel norsk luthersk kirke.
Gudstjenesten var for oss meget spesiell. 3 salmer og så lesing fra bibelen i 45 min før en ny sang med tilhørende nattverd. En ny opplevelse "over here".
.

Deretter gikk ferden til et senter i byen Grinnell hvor slektstreffet skulle starte kl. 12.00.
Mye slekt møtte frem foruten slekt fra California, Washington, Nord Dakota, Sør Dakota som vi kjente fra slektstreffet vi arrangerte i Norge i 2008. Veldig koselig å treffe igjen denne grenen av familien.
.
Vi fikk herlig lunch, spleiselunch, hyggelig samvær, mye hyggelig prat, kontakt med ny slekt ble opprettet, mye slektsmateriell var lagt ut for gjennomsyn, i det hele et flott opplegg.

Jeg overbragte hilsen fra Fidjelandslekt i Norge og de 7 i kommiteen fikk hver sin hilsen fra oss.

.

Gruppebildet ble også tatt og mange andre bilder, mye minner å ta med seg hjem til Norge.
.

Størst var nok overraskelsen, da jeg oppdaget at Janet Figland S. hadde et annet etternavn. Hvorpå jeg påpekte dette og Janet kunne fortelle en godt bevart hemmelighet at hun hadde giftet seg 21.januar igår...... det ble mye "lått og løye" , gratulasjoner og Jan overrakte dem våre cowboyhatter fra Medora Musical, til stor begeistring!
.
Deretter var det rundtur til Oles gård, til den norske pioner kirkegården og til Hazzelwood Cementary hvor mange i slekten ligger begravet.
.
I 2009 da vi var her prøvde Jan og vaske en gravstein med jord og vann for å finne ut hva tekst som var på steinen. Og det lyktes.
I år hadde Janet hørt at barberskum skulle gjøre underverker og gravsteinen ble vasket og vips så var teksten synlig......
.
Solen gikk ned mens vi ennå var på kirkegården the Hazzelwood Cementary og vi dro til hotellet hvor vi hadde samlet avskjedsmat som bestod av pizza.
.
En begivenhetsrik og minnerik helg gikk mot slutten og det var tid for å ta farvel....
Noen reiser tidlig imorgen tidlig, mens vi skal bli til tirsdag....
.
See you soon again .......

Lørdag 16 - Amana - Fidjelandslektstreff

hatt og T-skjorte ble innkjøpt :-)

Våknet til en ny dag med strålende sol fra skyfri himmel, bare helig.

Etter frokost var alle tilreisende samlet i lobbyen på hotellet før vi dro på dagstur.

Jan og jeg fikk overrakt gaver og Jan fikk bl.a. en krokodille i tre som pusslespill hvor det inni i midten av krokodillen befant seg en klokke. Bøker,vin +++ fikk vi også !

Deretter gikk ferden pr. bil. Første stopp var i Conroy, Iowa hvor det var the First Lutheran Church - bygget av nordmenn i 1876.

.

.

Presten, Donald Dovre, som hadde studert i Norge men var født i USA, orienterte om kirken. Det var en flott trekirke hvor Karen Josphs norskættede farmor hadde brodert alterduken, et nydelig håndarbeid.

.

Norsk snakket presten også, riktig flink var han:-)

Deretter dro vi i bilkortesje til Armana - en amish kolloni som består av 7 små byer/steder.

Vi var i mange butikker og hadde lunch i en av restaurantene de drev.

Alle 20 tilreisende samlet til lunch i Amana.

.

Det var mangt å kjøpe og jeg fikk kjøpt meg Cowboyhatt -ja tro det eller ei..... alt kan skje i Uniten :-)

Jan kjøpe noen flere bøker....

Vi var tilbake på hotellet i 18 tiden og da var det bare å kle seg om for middag. Vi skulle i nabohuset og spise.

Koselig var det å treffe ny slekt. Det kom slekt som ikke har deltatt før på Fidjelandslektstreffet i Grinnell. Noen kom fra Nord Dakota og andre fra Iowa.

Koselig å treffe Jan og Jack igjen - for 6.gang

.

Vi ble sittende med Edmund og Evelyn Larsen som bodde i Grinnell men hadde slekt i Byrkjedal og hadde vært i Norge flere ganger, men aldri besøkt Fidjeland...

En utrolig opplevelsesrik dag går mot slutten og i morgen er det slektstreff - en LANG dag venter....

.