Søndag 9.9 i Dickinson

Rosevelt National Park/Badlands

Våknet til nok en morgen med stålende sol - for en sommer, dette liker vi :-)

Selv om temperaturen idag kom opp i 95 Fahrenheit dvs ca 32 grader,

men med airconditon merket vi lite til det...... men sommer er det !

Vi ble hentet av Stan og Betty for lunch.

Fra morgenen av hadde vi slappet av - jeg med bilder og blogg, Jan med litt jobbing.

Vi ble tatt til en typisk amerikansk restaurant,

hvor Debb og Nick også ventet på oss.

Etter en velsmakende lunch, var det tid å si goodbye til Debb og Nick, de skulle videre.

Vi hadde avtale med Stan og Betty at vi idag skulle til Rosevelt National Park.

Det er Badlands på sitt nydeligste. Vi kjørte rundt i hele parken og hadde noen turer opp på utsiktspunkt. For et nydelig sted.

Mange dyr så vi også, bisons, hjort, prærieulv og idag konkurerte bisonene med veien hvor bilene kjørte..... det var mange av dem.

på en høyde i Rosevelt National Park

Rosevelt National Park/Badlands i ND

Vi avlsuttet turen i parken med en omvisning i the cabin/jakthytten til Theodor Rosevelt

Etter et par timer tok de oss til Medora, hvor vi spise nydelig is - greit å kjøle seg ned litt...

Deretter gikk ferden mot sørøst, The Enchanted Highway - den fortryllende hovedvei.

Etter hvert 5 miles var det satt opp forskjellige figurer, og de åkrene - her var vi midt på prærien.

Fasan var det mye av som flakset opp langs veien.

Fasaner langs veien

DEN FORTRYLLENDE HOVEDVEI:

På vei tilbake til Dickinson begynte det å bli kveld og vi fikk igjen oppleve solnedgang i Nord Dakota

Betty og Stan ba oss bli med hjem for kvelds og det sa vi jatakk til.

En utrolig begivenhetsrik helg sammen med hjertevarme mennesker gikk mot slutten....

Vi håper å se dem igjen i Norge:-)

Lørdag 8.9 - Dikinson, ND

hele familien til Stan og Betty Kittelson i Nord Dakota

Ny dag nye muligheter

og muligheter er det mange av her borte :-)

vi ble hentet av Betty og Stan for å spise frokost sammen med dem og Debb + Nick.

Nydelig frokost, for meg typisk amerikansk: brown hash potatoes, bacon og stekt egg.

Etter en solid, god frokost kjørte vi til Nicole, svigerdatterens butikk. En gavebutikk og som vanlig kom vi ikke tomhendt ut. Bøker var noe av følge til Jan, of cause :-)

Nord Dakota er blitt en oljestat. Her finner de olje - de kaller det en oljeboom. Som hos oss er det vanskelig med hus, hotellrom er nesten umulig å oppdrive. Vi ble tatt med og fikk se steder hvor det pumpes olje opp av jorden og til anlegg hvor oljen samles, for så å fraktees ned jernbanen enten til øst eller vestkysten. Det er litt av et syn å se disse lange godstogene.

Deretter bar det hjem til Betty og Stan. Et nydelig amerikansk hjem og den camperen utenfor.

Et utrolig syn. 3 avdelinger kunne skyves ut, så dette ble et skikkelig hjem og det trenger Betty og Stan, da de hvert år er i Arizona i vinterhalvåret fra oktober - april.

De er utrolig gjestfrie, vet ikke hva godt de kan gjøre for oss.

Jeg fikk mye nye opplysninger om Dirdal slekten min, så jeg har mye godt hobby arbeid å gjøre, når jeg engang kommer til Norge.....

Stan og jeg utveksler slektsinformasjon

Etter en herlig lunch og gaver, var det tid for å ta en pust i bakken før kvelden.

Vi var invitert til Elk Club i Dickinson om kvelden, der hele familien ville være samlet for å treffe oss.

Vi har idag forsøkt å finne ønske fra Ann om sko, men uten resultat...... men Ann Christin vi gir ikke opp !!

kl. 18.00 ble vi hentet av Betty og Stan og kjørt til Elk Club for middag.

Hele familien var samlet, fra yngstemann, Jalyn på 2 1/2 mnd, til oldeforeldrene.

God mat fikk vi og jeg holdt en oppsummering over vårt bekjentskap og at det denne gang er 4. gang vi treffes. En gang har vi truffet hverandre i Norge, hvor jeg arrangerte treff på Byrkjedalstunet.

Som en TAKK enda engang for deres gjestfrihet, overrakt jeg Stan en rosemalt bolle, håndmalt av en venninne i Stavanger.

Det var kjekt å få treffe hele familien til Stan og Betty og vi håper å se dem igjen i Norge.

Etter en flott og minnerik kveld, ble vi som vanlig kjørt tilbake til hotellet.

Ny dag venter i morgen ....

Fredag - jobbedag og musical i Medora ND

solnedgang over Badlands

Fredag var jobbedag.
Med en datter som hjelper oss med jobben på Bryne og skanner
bilag og div. som vi kan plukke opp på internett, ja så blir jobbeøkten
enkel.

Vi har konkludert med at det å
jobbe pr. internett i det store utland, fungerer optimalt. Det ble en hel dag jobbing.

Klokka 17.00 kom Stan og Betty Kittelsen, datteren Debb og
Nick og hentet oss på hotellet.

Denne helgen skal vi være sammen med Tjensvold slekt.
Stan Kittelsen og jeg har felles forfredre fra Dirdal. Han har
i tillegg slekt fra Maudal. De besøkte
Norge i 2008 og jeg tok dem med til forfedrenes gårder og hadde kontaktet mye
slekt som møtte oss på Byrkjedalstunet.

Vi treffer Kittelsens for 4. gang – utrolig koselige og
gjestfrie mennesker.

I dag skulle vi bli tatt med til Medora Musical 2012 – en
musikk konsert som ble holdt i Theodor Roosevelt Parken i Medora. Vi kjørte om Badland – utrolig «mektig» landskap. Deretter gikk turen til Medora
og til utendørs amfi sene, hvor vi fikk servert middag.
Artig å se dem steke biffkjøtt på høygafler - det blekalt "høygaffel fondye", artig skue og
nydelig smakte det.

Musikk konserten startet 20.30 men før det fikk vi ta del i
solnedgangen over Badlands, aldeles nydelig.

Nedgangen til amfisenen foregikk pr. rulletrapp i to avdelinger.

Og jammen hadde de ikke "snudd" rulletrappen da konserten var ferdig. Da gikk rulletrappen andre vei - :-)

Artistene var veldig flinke og holdt et høyt tempo. Nydelig sang og musikk med kulisser som ble
flyttet på. Avslutningen med Theodor
Roosevelt som red på en hvit hest i Badlands (det ble satt lys på hesten) var
et utrolig skue. Likeså avslutningen hvor
Roosvelt stod på balkongen og det amerikanske flagget kom til syne.

Musikken, fargerike kostymer, stemningen – en uforglemmelig aften.
Vi var ikke tilbake på hotelletfør i 24.00 tiden og da hadde
vi avtalt å møtes til frokost dagen etter.

Torsdag - Cody to Dickinson

Cody i Wyoming til Dickinson i Nord Dakota

Vi tok fatt på kjøreturen fra Cody i Wyoming til Dickinson
in ND – en beregnet kjøretur på 7-8 timer.

Turen gikk gjennom naturskjønt området, nydelige fjellformasjoner, gule
blomster, maisåkre.

Wyoming hadde store, nydelige hus og meget velstelt. Vi lurte på hva dette kunne skyldes. Og svaret lå i at dette var en oljestat med mange arbeidsplasser.

Vi kjørte gjennom cowboyenes «rike». Når en treffer barn
kledd i boots,cowboyhatter og som bærer lasso kombinert med vår
country musikk i bilen – «Jingle Jangle Jingle» - ja da går milene unna.

http://www.youtube.com/watch?v=NooqLPxqAug

Vi ankom Dickinson i 18 tiden om kvelden og tok turen over
veien for hotellet for å få oss litt middag.
Middagen smakte nydelig.
Kvelden ble ellers benyttet til å svslapping – herlig!

Onsdag 6.9 - FOR EN DAG

Geysir også langs veien

Våknet kl. 6.00 av at et "godstog" kjørte i etasjen over, men det var bare en som dusjet..... men for en LYD.... ja ja det ble tidlig morgen i Livingston, Montana.
Det passet bra, da vi hadde en lang kjøretur foran oss idag.

Klokka 8.15 var vi i bilen (etter litt jobbing - må alltid sjekke mail og småting må gjøres selv om en er på tur) og tok fatt på Paradisdalen.
I går prøvde vi å finne Montana Music Ranch igjen, hvor vi hadde vært i 2008, men uten resultat. Så nå var websiden funnet og vi hadde lokalisert Ranchen.
Da vi kjørte forbi, var det ingen skilt, men husene så vi.....

På vei hjem i går kveld kjørte vi forbi en gammel kirkegård i Paradisdalen og den kunne jeg tenkt meg å tatt en titt på. Vi holdt utkikk begge to for den var ikke skiltet. Men vi må ha kjørt forbi kirkegården for vi fant den ikke igjen..... tror dette kvalifiserer til en tur til for å sjekke dette ut:-)

Været var flott idag også, men kanskje litt mer vind.

Vi kom til den nordlige innkjøringen til Yellowstone National Park etter ca. 45 min kjøring.
Her møtte det oss skilt om at vi måtte være forsiktig om vi møtte bjørn, bjørnespray måtte brukes.... hmmm hva var nå det....
Bjørn så vi ikke, men vi så mange bison også som gikk på veien, likeså hjort og andre fugler og vilt.

Gjennom bilvinduet

Nydelige fjellformasjoner passerte vi og fantastiske høstfarger.
Det går mot vinter i disse fjellområdene, da mannskaper idag var ute og satte opp brøytestikker langs veiene.
Når det gjelder veier, så er fartsgrensen ca. 30 - 50 km i timen, så her får en nyte naturen og dyrelivet.

Vi passerte mange Geysers http://travels.kilroy.no/destinasjoner/nord-amerika/usa/yellowstone-nasjonalpark
men den som gjorte størst inntrykk var den i Old Faithful

Old Faithful geysir som har utbrudd flere ganger i døgnet

som raket 20 meter opp i luften og varte ca. 2 minutter. Vi var heldige og kom en halvtime før det var ventet at den skulle ha et utbrudd.
Titt og ofte så vi Geyser som dampet eller hadde utbrudd, helt opp mot veien - fasinerende syn.

Kjøreturen gjennom Yellowstone National Park var en stor opplevelse, fantastisk natur.
Men her hadde det som mange andre steder, vært skogbrann. Et trist syn å se alle de gråbrente stammene som stod der nakne.
I løpet av vår tur i parken kom vi inn i Wyoming og der ble det handel i en indianerbutikk.
Ja handel blir det ALLTID.....

Vi kjørte ut av Yellowstone National Park i øst og inn i et dalføre i Wyoming som var helt ukjent for oss. Vi skulle til Cody, hvor vi skulle overnatte i dag.
For en naturopplevelse som møtte oss. Fjellkjeden fra Badland kom hit ned og for de som har vært i Badland så vet de hva jeg snakker om, fantastisk flott.
Jan sa det slik, noe lignende dette har jeg aldri opplevd, så det var en helt utrolig opplevelse.
Dalen bar også mange indianske navn og endel av dalen het Buffalo Bill State Park.

Etter en utrolig flott men slitsom dag, ankom vi hotellet Holiday Inn i Cody i 18.00 tiden.
Etter en liten pust i bakken, måtte vi ha noe mat.....

Nå er det litt jobb som må gjøres, før en ny dag venter i morgen :-)

utrolig flott opplevelse

Ja, så er vi kommet til tirsdag.
Idag skulle vi forflytte oss fra Missoula til Livingston i Montana, en kjøretur på 4-5 timer.
Vi fikk bestilt hotell imorges, da vi egentlig hadde tenkt oss lenger inn mot Yellowstone National Park, men vi kom til at det holdt med 4-5 timers kjøring.

Turen fra Missoula til Livingston gikk gjennom veldig variert landskap.
- høye fjellpass
- sletteland så langt øye kan se
- prærie med enslige hus og noen få trær rundt
- kyr og hester som beitet
- trekkfuglene er begynt å samles her også
- lange godstog, så lange som et vondt år, farer vi forbi

Etter ankomst hotellet Comefort Inn i Livingston, dro vi raskt på biltur. Her gjelder det å få med seg mest mulig :-)

Vi dro nedover Paradisdalen og navnet bærer stedet med rette, for et nydelig sted.
Vi var her også i 2010 da vi var på tur med Sons of Norway. Da var vi på en music ranch, så det var kjekt å se dalen igjen.
Høye fjell troner på hver side av dalsøkket.

Paradisdalen

Etter 50 minutters kjøring, kom vi til inngangsporten til Yellowstone National Park.
For en opplevelse, fjell, natur, ville dyr, geyser..... ubeskrivelig.

I 19.00 tiden måtte vi returnere til Livingston, før mørke innhentet oss, men imorgen venter ny dag og da GJENNOM parken...

Dagen ble avsluttet med et nydelig biffmåltid, den nydeligste biffen så langt i Uniten...


The life is good !!

Mandag 3. september - Hiawatha

Våknet til nok en nydelig skyfri dag.
Vi skulle egentlig videre, men Jan hadde på vei hit sett et skilt med sykkeltur i Rocky Mountains og det fristet.
Vi prøvde å finne ut noe mer om denne turen og etter litt frem og tilbake, bestemte vi oss for å bli her i Missoula en natt til.

Vi dro nå til Idaho igjen hvor utleie av sykler fant sted. Det var en kjøretur på vel 1 1/2 time.
Vi fant stedet de leide ut sykler og der kunne vi få låne alt vi hadde bruk for også tilhengerfeste for bilen.
Syklene tok vi med på bilen og kjørte 10 kilometer til vi kom til Bittenroute Mountain som ligger delvis i Idaho og delvis i Montana. Selve sykkelturen ble kalt Hiawatha railroute tour.

Vel fremme bega vi oss i vei, først gjennom en vel 2 km lang tunnell og så ut i nydelig natur hvor vi passerte 7 broer og 9 tunneller. Denne sykkeltrasseen hadde vært en jernbanelinje som nå var gjort om til sykkelvei. Det var spektangulært å sykle her - en fantastisk opplevelse.

en av broene vi syklet over

Det var laget 24 km med sykkelvei.
Da vi kom til slutten av den 20 km lange trasseen, kom en buss og plukket oss opp for å frakte oss opp mot starten på turen.
Alt er vel tilrettelagt her:-)

Det var gamle skolebusser som ble brukt, hvor syklene ble stablet bak og passasjerene foran.
Vi ble kjørt til før den 2 km lange tunnellen, så vi hadde totalt 4 km igjen å sykle før vi var tilbake ved bilen.

Vi brukte vel 4 timer på turen ink. foto og rastepauser, en opplevelsesrik sykkeltur i nydelig natur. Og ikke minst i nydelig sommervær, livet er herlig!

Da vi skulle ha 2 uker ferie i juni, var det noen som ønsket oss god ferie og de håpet at været ble bra. Da svarte jeg at bare det var ferie, så var det bra for meg - sommerværet tok vi i USA i september og det gjør vi altså i år. Det å forlenge sommeren med å dra bort til steder en vet har mer stabilt vær, tiltaler oss.
Været idag kunne ikke vært bedre, ca. 20 - 25 grader, sol fra skyfri himmel og vindstille - kan en ønske seg noe bedre..... ikke jeg :-)

Vel ankommet bilen, kjørte vi alt utsytret tilbake der vi hadde lånt det og bega oss så på vei tilbake til Missoula. Vi startet turen kl. 10.00 og var tilbake i Missoula kl. 19.00 - det ble en heldagstur. Tilbake på hotellet ventet arbeid, sik er livet.... noe arbeid må gjøres selv om vi har ferie og er på den andre siden av jorden:-)

en av broene visyklet over