Fredag - Grinnell, Iowa

Våknet til en ny dag i Grinnell, strålende sol og skyfri himmel.

Dagen startet med jobbedag.

Lunch tok vi på subwayen like ved hotellet og deretter en tur i byens park.

.

Etter jobbeøkten ble vi hentet av familien som tok oss ut på tur før det var samling for tilreisende til slektstreffet.

.

Vi ble tatt til Ole Figlands gård. Han emigrerte fra Fidjeland i Sirdal i 1861 og fikk seg gård her i Grinnell. I 1880 kom broren etter, likeså søsteren i 1881.

Denne gården var i familiens eie til 1934. Gården hadde i sin tid et staselig våningshus som blåste overende i en storm i 2008. Rester finnes fremdeles.

Idag var det Oles orginale løe som skulle beses.

.

Oles låve og silo fra ca.1890 årene

.

Den hadde vi ikke sett på i 2009 da vi var her.

Idag fant vi inskripsjoner inne i løa og ute på eiendommen fant Janet en stor stein, støpt, som ble gravd frem Der skulte det seg L.Figland + dato og år + 2 hesteskor innstøpt. Artig.

.

to hesteskoavstøpninger til venstre " betyr nok LYKKE" og navnet L. Figland + dato og år.... skal finne mer ut av dette på søndag

.

Etter besøket, dro vi til en utstilling fra borgerkrigen som er her i Grinnell for tiden. En flott utstilling med bl.a. orignal avis fra 1864.

Vel tilbake til hotellet var det tid for å samles for et måltid for alle tilreisende.

Det var kommet slekt fra Nord Dakota, California, Sør Dakota og oss fra Norge. I morgen kommer det slekt fra Washington, Minnesota og Illinois.

Vi ble sittende og mange hadde min Fidjelandslektsbok med seg. Slektsinfo ble utvekslet, praten gikk livlig til det ble tid å trekke seg tilbake for litt søvn før en ny dag imorgen.

Nytt bekjentskap (slektning) fra ND som hadde min slektsbok, artig....

.

ankommet Grinnell i Iowa

Goodbye Mitchell - Kelly Inn

Ja, så ankom vi Grinnell i Iowa etter en kjøretur på ca. 7 timer fra Mitchell i Sør Dakota.
Vi passerte mil etter mil med prærie, men med engang vi kjørte over til Iowa forandret landskapet seg, vi kjørte nå langs Missouri elven og fuktigheten i landskapet viste igjen på frodigheten.

Det er kjøligere nå, vil tro rundt 20 grader - men fremdeles herlig norsk sommertemperatur!

Det er mye som minner om hjemme i Iowa. Noe av det første vi oppdaget var vindmøller som på Høg Jæren.....

Flere trailere møtte vi også som hadde vindmøller som last

I Iowa er trafikken mye større enn i de statene vi har kjørt i tidligere på denne turen.

Her kjører trailer på trailer og idag så vi en stygg ulykke hvor en trailer hadde veltet av veien og ned i en skråning - helt knust.

Ellers er det en fin kjørekultur her, vi er imponert!

Vi har vært i Grinnell en gang tidligere på Fidjelandslektstreff og nå ser vi frem til 5 dager her.

Vi har jobbedag i morgen, men om ettermiddagen begynner slekt å ankomme fra mange deler av USA, vi gleder oss!
Lørdag og søndag er full av program.

Vi ser virkelig frem til en koselig helg her sammen med hyggelige mennesker, for det vet vi at de er:-)

Vi opplever nyelige solnedganger her borte, som noen vet er jeg "svak" for solnedganger..

Mitchell, Sør Dakota

Da er vi vel ankommet Mitchell i Sør Dakota.

Etter vel 9 timer ankom vi Mitchell i Sør Dakota.

En flott kjøretur gjennom variert landskap, mye gyldne farger i landskapet.

Nord Dakota viste seg fra sin vakre side, åkre med gylne fagre, små tjern, små åser.... jeg liker meg godt i Nord Dakota - en nydelig stat.

.

Temperaturen var god..... i løpet av dagen steg den til 95 Fahrenheit, dvs ca. 35 grader, men med god aircondition i bilen så gikk det bra.

Tirsdag var jobbedag. Det går utrolig greit å jobbe fra "over here" og bra er det!

Hele familien Forrest og Leola Figland i Mitchell, SD

.

Tirsdag kveld var vi invitert av Fidjelandslekt til en Pizza Ranch.

Koselig at hele familien til Forrest og Leola Figland/Fideland kunne møte oss.

Det var foreldre, barn, svigerban, barnebarn og oldebarn.

Vi hadde noen koselige timer sammen før det var tid for å si goodbye for denne gang.

Det er 4 år siden sist vi traff dem....

Det er 11. september idag - 11 år siden terrorhandlingen i New York.

Flaggene vaiet på halv stang.

Det er et tankekors at masakren på Utøya/Oslo 22. juli 2011 - hadde like mange omkomne når en tar i betrakning antall inbyggere i Norge som 11. september 2001 terrorhandlingen i New York......

.

Etter en god natts søvn, våknet vi til regn idag.

Tror det er første gang jeg har vært i USA og hatt regn. Men det gjorde godt både for avling og varme. Så nå er vi nede i normal temperatur, ca.70 - 75 Fahrenheit - 20-25 grader.

.

Idag var vi invitert til Huron, en times kjøring nord for Mitchell.

Fidjeland slekt bor der også. Ellen og Darrell traff vi for 5. gang idag.

En annen Fidjelandslektning, Dorothy og hennes barnebarn var der også.

Darrell,Ellen, Dorothy, Tone og Kim

Dorothy arrangerte slektstreff i 2005, da Jan og jeg dro over for første gang til USA for å treffe slekt, så jeg er henne veldig takknemlig.

Hun tok oss da rundt på tur til gårdene til de tre søskenene fra Fidjeland som emigrerte til USA og slo seg ned i Artesian i SD.

.

På vei tilbake dro vi innom det litte stedet Artesian som i 1930 årene hadde 30.000 innbyggere mot nå

Her bor kun en igjen i Fidelandslekten, Dorothy.

.

Rart å tenke på at hit dro de tre søskenene, Ole, Aadne/Andrew og Joren/Julie og fikk hver sin gård.

Etter en begivenhetsrik dag, er det nå tid for å pakke og gjøre seg klar for tidlig reise.....

i mogen går ferden videre til Iowa.....

Søndag 9.9 i Dickinson

Rosevelt National Park/Badlands

Våknet til nok en morgen med stålende sol - for en sommer, dette liker vi :-)

Selv om temperaturen idag kom opp i 95 Fahrenheit dvs ca 32 grader,

men med airconditon merket vi lite til det...... men sommer er det !

Vi ble hentet av Stan og Betty for lunch.

Fra morgenen av hadde vi slappet av - jeg med bilder og blogg, Jan med litt jobbing.

Vi ble tatt til en typisk amerikansk restaurant,

hvor Debb og Nick også ventet på oss.

Etter en velsmakende lunch, var det tid å si goodbye til Debb og Nick, de skulle videre.

Vi hadde avtale med Stan og Betty at vi idag skulle til Rosevelt National Park.

Det er Badlands på sitt nydeligste. Vi kjørte rundt i hele parken og hadde noen turer opp på utsiktspunkt. For et nydelig sted.

Mange dyr så vi også, bisons, hjort, prærieulv og idag konkurerte bisonene med veien hvor bilene kjørte..... det var mange av dem.

på en høyde i Rosevelt National Park

Rosevelt National Park/Badlands i ND

Vi avlsuttet turen i parken med en omvisning i the cabin/jakthytten til Theodor Rosevelt

Etter et par timer tok de oss til Medora, hvor vi spise nydelig is - greit å kjøle seg ned litt...

Deretter gikk ferden mot sørøst, The Enchanted Highway - den fortryllende hovedvei.

Etter hvert 5 miles var det satt opp forskjellige figurer, og de åkrene - her var vi midt på prærien.

Fasan var det mye av som flakset opp langs veien.

Fasaner langs veien

DEN FORTRYLLENDE HOVEDVEI:

På vei tilbake til Dickinson begynte det å bli kveld og vi fikk igjen oppleve solnedgang i Nord Dakota

Betty og Stan ba oss bli med hjem for kvelds og det sa vi jatakk til.

En utrolig begivenhetsrik helg sammen med hjertevarme mennesker gikk mot slutten....

Vi håper å se dem igjen i Norge:-)

Lørdag 8.9 - Dikinson, ND

hele familien til Stan og Betty Kittelson i Nord Dakota

Ny dag nye muligheter

og muligheter er det mange av her borte :-)

vi ble hentet av Betty og Stan for å spise frokost sammen med dem og Debb + Nick.

Nydelig frokost, for meg typisk amerikansk: brown hash potatoes, bacon og stekt egg.

Etter en solid, god frokost kjørte vi til Nicole, svigerdatterens butikk. En gavebutikk og som vanlig kom vi ikke tomhendt ut. Bøker var noe av følge til Jan, of cause :-)

Nord Dakota er blitt en oljestat. Her finner de olje - de kaller det en oljeboom. Som hos oss er det vanskelig med hus, hotellrom er nesten umulig å oppdrive. Vi ble tatt med og fikk se steder hvor det pumpes olje opp av jorden og til anlegg hvor oljen samles, for så å fraktees ned jernbanen enten til øst eller vestkysten. Det er litt av et syn å se disse lange godstogene.

Deretter bar det hjem til Betty og Stan. Et nydelig amerikansk hjem og den camperen utenfor.

Et utrolig syn. 3 avdelinger kunne skyves ut, så dette ble et skikkelig hjem og det trenger Betty og Stan, da de hvert år er i Arizona i vinterhalvåret fra oktober - april.

De er utrolig gjestfrie, vet ikke hva godt de kan gjøre for oss.

Jeg fikk mye nye opplysninger om Dirdal slekten min, så jeg har mye godt hobby arbeid å gjøre, når jeg engang kommer til Norge.....

Stan og jeg utveksler slektsinformasjon

Etter en herlig lunch og gaver, var det tid for å ta en pust i bakken før kvelden.

Vi var invitert til Elk Club i Dickinson om kvelden, der hele familien ville være samlet for å treffe oss.

Vi har idag forsøkt å finne ønske fra Ann om sko, men uten resultat...... men Ann Christin vi gir ikke opp !!

kl. 18.00 ble vi hentet av Betty og Stan og kjørt til Elk Club for middag.

Hele familien var samlet, fra yngstemann, Jalyn på 2 1/2 mnd, til oldeforeldrene.

God mat fikk vi og jeg holdt en oppsummering over vårt bekjentskap og at det denne gang er 4. gang vi treffes. En gang har vi truffet hverandre i Norge, hvor jeg arrangerte treff på Byrkjedalstunet.

Som en TAKK enda engang for deres gjestfrihet, overrakt jeg Stan en rosemalt bolle, håndmalt av en venninne i Stavanger.

Det var kjekt å få treffe hele familien til Stan og Betty og vi håper å se dem igjen i Norge.

Etter en flott og minnerik kveld, ble vi som vanlig kjørt tilbake til hotellet.

Ny dag venter i morgen ....

Fredag - jobbedag og musical i Medora ND

solnedgang over Badlands

Fredag var jobbedag.
Med en datter som hjelper oss med jobben på Bryne og skanner
bilag og div. som vi kan plukke opp på internett, ja så blir jobbeøkten
enkel.

Vi har konkludert med at det å
jobbe pr. internett i det store utland, fungerer optimalt. Det ble en hel dag jobbing.

Klokka 17.00 kom Stan og Betty Kittelsen, datteren Debb og
Nick og hentet oss på hotellet.

Denne helgen skal vi være sammen med Tjensvold slekt.
Stan Kittelsen og jeg har felles forfredre fra Dirdal. Han har
i tillegg slekt fra Maudal. De besøkte
Norge i 2008 og jeg tok dem med til forfedrenes gårder og hadde kontaktet mye
slekt som møtte oss på Byrkjedalstunet.

Vi treffer Kittelsens for 4. gang – utrolig koselige og
gjestfrie mennesker.

I dag skulle vi bli tatt med til Medora Musical 2012 – en
musikk konsert som ble holdt i Theodor Roosevelt Parken i Medora. Vi kjørte om Badland – utrolig «mektig» landskap. Deretter gikk turen til Medora
og til utendørs amfi sene, hvor vi fikk servert middag.
Artig å se dem steke biffkjøtt på høygafler - det blekalt "høygaffel fondye", artig skue og
nydelig smakte det.

Musikk konserten startet 20.30 men før det fikk vi ta del i
solnedgangen over Badlands, aldeles nydelig.

Nedgangen til amfisenen foregikk pr. rulletrapp i to avdelinger.

Og jammen hadde de ikke "snudd" rulletrappen da konserten var ferdig. Da gikk rulletrappen andre vei - :-)

Artistene var veldig flinke og holdt et høyt tempo. Nydelig sang og musikk med kulisser som ble
flyttet på. Avslutningen med Theodor
Roosevelt som red på en hvit hest i Badlands (det ble satt lys på hesten) var
et utrolig skue. Likeså avslutningen hvor
Roosvelt stod på balkongen og det amerikanske flagget kom til syne.

Musikken, fargerike kostymer, stemningen – en uforglemmelig aften.
Vi var ikke tilbake på hotelletfør i 24.00 tiden og da hadde
vi avtalt å møtes til frokost dagen etter.

Torsdag - Cody to Dickinson

Cody i Wyoming til Dickinson i Nord Dakota

Vi tok fatt på kjøreturen fra Cody i Wyoming til Dickinson
in ND – en beregnet kjøretur på 7-8 timer.

Turen gikk gjennom naturskjønt området, nydelige fjellformasjoner, gule
blomster, maisåkre.

Wyoming hadde store, nydelige hus og meget velstelt. Vi lurte på hva dette kunne skyldes. Og svaret lå i at dette var en oljestat med mange arbeidsplasser.

Vi kjørte gjennom cowboyenes «rike». Når en treffer barn
kledd i boots,cowboyhatter og som bærer lasso kombinert med vår
country musikk i bilen – «Jingle Jangle Jingle» - ja da går milene unna.

http://www.youtube.com/watch?v=NooqLPxqAug

Vi ankom Dickinson i 18 tiden om kvelden og tok turen over
veien for hotellet for å få oss litt middag.
Middagen smakte nydelig.
Kvelden ble ellers benyttet til å svslapping – herlig!